larshaukeland

Kreasjonistisk evangelisme på Areopagos

Paulus tale til innbyggerne i Aten på Areopagos (avbildet ovenfor) blir ofte feiret som et tidlig eksempel på imøtekommelse  – det vil si, bruke elementene hos en ikke-troende kultur for å nå folket med evangeliet. Noe som imidlertid ofte blir oversett er hvordan Paulus skreddersydde budskapet for å konfrontere hovedfeilene ved det greske verdenssynet – noe som resulterte i noen debatter athenerne imellom. Og dette har mye å lære kristne i dag når vi driver evangelisme.

Det første vi ser er at Paulus ikke forsøkte å minimisere forskjellene mellom evangeliet og troen til athenerne. Han erklærte at de tilbad i uvitenhet (Apostlenes gjerninger 17:23) – dette risikerte å bli oppfattet som veldig støtende for folk som var stolte over å være vise. Han sa at selv om Gud tidligere hadde oversett denne ignoreringen, så krevde Han nå at de omvendte seg (17:30) – et nytt begrep som ofte støter folk som er overbevist om at de egentlig ikke er syndere. Og ved å erklære Gud som Skaperen og Opprettholderen av alt som eksisterer, og at Han ikke trenger noe fra menneskene, men vi trenger Ham, så konfronterte Paulus kjernen ved Guds natur og menneskenes natur (17:24-25). Ved å fortelle at hele menneskeheten hadde bare en stamfar, så konfronterte han deres feilaktige oppfatning om menneskehetens opprinnelse (17:26), og ved å tale om oppstandelsen fra de døde (17:31) så konfronterte han dem om deres feile oppfatning om menneskenes skjebne.

Det Lukas gir oss er antakelig en disposisjon av en mye lengre tale, hvor Paulus kan ha forklart hvert av disse elementene bedre. Paulus budskap, samme hvor nådig den var levert, må ha kommet som et sjokk på og kanskje ha støtet de  som hørte ham, men det hindret ham ikke fra å proklamere hele evangeliet på Areopagos. Dagens evangelister kan lære mye fra Paulus.

Evangelisme må konfrontere feilene ved kulturen

Nesten hver linje i Paulus Areopagus tale synes å være skreddersydd mot de kulturelle feilene og misforståelsene grekerne hadde. Dette gjorde talen hans veldig relevant for dem fordi den var rettet mot bestemte områder hvor de trengte korrigering, og hvor de trengte å omvende seg. Noen tror det er støtende eller uten kjærlighet å delta i en slik dialog, men dersom vi gjør dette “etter den visdom som er… gitt” (1 Peter 3:15), det vil si med forsiktighet og respekt, så er det en av de mest kjærlige måtene vi kan snakke med ikke-troende. Det vil si, vi burde konfrontere feil uten å være “konfronterende”, og vi burde argumentere uten å være argumentative.

I dag representerer evolusjonen en stor snublestein som blokkerer evangelismen, fordi dersom evolusjonen var sann, så ville Bibelen ta feil om opprinnelsen. Dette er også en grunn til at mange universitetsstudenter som har vokst opp i kirken ofte erklærer seg selv som ikke-troende. Når vi ikke forsøker å omgå forskjellene vi har angående opprinnelsen, så ville folk ha mer respekt for den type frimodighet og det kan åpne opp muligheter for samtaler. Dette er spesielt sant når vi uttrykker vår uenighet på måter som søker å respektere folk mens vi er uenige i ideene deres.

Dette er også hvorfor det er så feil å inngå kompromisser når det gjelder opphavet i et forsøk på å vinne folk til Kristus, eller å beholde de unge i kirkene (eller å vinne de unge i kirken til Kristus, som er en fortsettende bekymring for kristne foreldre). Hvordan kan vi preke Kristus fra et verdslig fundament? Istedenfor skulle vi stå selvsikkert på fundamentet i 1 Mosebok, slik som Paulus gjorde, noe som gjør at han ofte blir kalt den første “kreasjonistiske evangelisten” for.

Evangelisme må proklamere Guds sanne natur

Grekerne på Areopagus hadde et feilaktig syn på Gud – Paulus hevder at selv om de var “religiøse” på en måte (det greske ordet på den tiden betydde mer “overtroisk” til forskjell fra det positive ordet i Jakob 1:27), så tilbad de i uvitenhet (Apostlenes gjerninger 17:22-23). I respons til denne uvitenheten forteller Paulus dem om Gud Skaperen som ikke er laget av tre eller stein, som ikke trenger noe fra menneskene, men som opprettholder oss hele tiden. Paulus kommentarer er uten tvil hentet fra Gamle Testamentet hvor slik polemikk finnes i bland annet Jesaja 44.

Folk føler seg ofte fornærmet når vi forteller dem den Gud som de er avhengige av og som de er ansvarlige overfor, men uten denne sannheten er det umulig å forstå hvorfor de trenger å bli frelst. Fordi Gud er vår Skaper, så må Han også være vår Dommer når vi synder – og Skriftene forteller oss at alle har syndet (Romerne 3:23). Dette gir oss det virkelige grunnlaget for de Gode Nyhetene om hvordan Gud ga en vei til frelse fra den dommen som synden vår krever.

Evangelisme må proklamere menneskenes natur

Noen kommentatorer hevder at grekerne ved Areopagos hadde et feilaktig syn i at de mente de var overlegen i forhold til andre “menneskeraser”. I respons til dette feilaktige synet uttalte Paulus at hele menneskeheten avstammet fra Adam (“ett menneske”, Apostlenes gjerninger 17:26) og at hele menneskeheten vil bli dømt at ett menneske, Kristus. Enhver person er syndig, og enhver person trenger å bli frelst. Så vi står alle på bar bakke og der er intet rom for å tenke at vi er overlegen i forhold til andre.

I dag finnes det mange typer “raseskiller”, og kreasjonistiske evangelister ser ofte hvor mektig det er når folk innser sannheten om ar samme hvilken “rase” de kommer fra, så har alle nedstammet fra ett menneske, Adam, og derfor er vi alle i slekt med hverandre.

Evangelisme må proklamere frelse ved Kristus alene

Paulus ble ført til Areopagos fordi han forkynte “Jesus og oppstandelsen”, og athenerne ønsket å høre mer detaljer. Kristus var alltid fokuset i Pauls forkynnelse, og klimakset i talen hans kommer på slutten når han proklamerer Kristi oppstandelse. Interessant nok synes Paulus å fremheve Kristus som Dommer – det vil si, dersom noen ikke mottar frelsens frie gave, så må han møte Jesus som Dommer.

Det er noen ganger upopulært å fokusere på doms-aspektet ved Evangeliets budskap, men uten de “dårlige nyhetene” er det vanskelig å se hvorfor Evangeliet er “Gode Nyheter”. Igjen kan det virke kaldt og uten kjærlighet når man forteller noen at de vil bli dømt for synden deres dersom de ikke mottar en fri gave, men dersom det blir gjort på en skånsom måte, så er det knapt noe annet som er mer kjærlig. En lege holder ikke tilbake kreftdiagnosen fra en pasient fordi det ville vise mangel på kjærlighet – istedenfor er det kjærlige å fortelle situasjonen til den personen på en slik måte at de kan ta valgene for å utføre passende medisinske skritt. Når det gjelder evangelisme, dersom den ikke-troende ikke blir klart fortalt at de er en synder, at de er ansvarlige overfor Gud, og at de må omvende seg for å unngå straff, så mangler de Gode Nyhetene om frelsen en kritisk kontekst.

Evangelisme blir ofte avvist

Paulus unngikk ikke kontroversielle elementer ved Evangeliet. Når han proklamerte oppstandelsen, begynte grekerne – som trodde at oppstandelsen var umulig, og ville være grotesk om  det var mulig – å gjøre narr av ham. Paulus, som hadde blitt utdannet innen gresk litteratur, ville ha visst at noen kunne reagere på denne måten. Men dette stoppet ham ikke fra å proklamere det.

Interessant nok er dette ikke det eneste steder hvor Paulus møtte vanskeligheter med et gresk publikum vedrørende oppstandelsen. I 1 Korinterbrev 15 adresserte Paulus den korintiske kirkens misforståelse av oppstandelsen, noe som førte til at noen i kirken avviste doktrinen helt. Paulus gjør det klart at dette er intet valg for den kristne, for uten oppstandelsen er vi uten håp.

Kreasjonistisk evangelisme bærer frukter

Men ikke alle på Areopagos forkastet Paulus budskap – noen trodde, og fra opplistingen av noen få navn kan det se ut som om disse fikk stor innflytelse i kirken som ville ha vært kjent til Lukas opprinnelige lesere. Når vi evangeliserer burde vi frimodig proklamere sannheten i kjærlighet og stole på Gud når det gjelder resultatene, ettersom det er den Hellige Ånd som virker i hjertene til tilhørerne og konverterer dem.

Paulus andakt viser oss klart at når vå søker å evangelisere, så burde vi stå selvsikkert på grunnlaget i 1 Mosebok, særlig når det gjelder områder hvor skapelsen retter kulturelle feil, og ikke inngå kompromiss med verdslige verdenssyn.

Paulus taler på Areopagus