larshaukeland

Fri flyt av narkotika?

Det kan virke uforstående på noen at alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skade i landet vårt, både sosialt og økonomisk. Mang en familie er blitt ødelagt av alkoholens brusende effekt. Likevel er alkohol lovlig solgt på de fleste dagligvarebutikker, og vinmonopoler finnes det nok av – og på de fleste kjøpesenter. Dette er nok fordi vi i årevis har levd med alkoholen. De gamle vikingene drakk sin mjød og skålte ivrig på sine sammenkomster. Til og med de kristne prestene og biskopene var glade i altervin og vanlig vin gjennom flere århundrer. Ja, til og med i dag leser vi i avisene om at flere kristne ikke lenger er total avholdne, men nyter litt alkohol – særlig til maten. Det er en stor del av vår kultur, både i og utenfor diverse trossamfunn.

Da jeg var ung hendte det at jeg var med på fester hvor alkoholen fløt i rikelig monn. Ja, noen drakk så mye at de sovnet og gikk glipp av det som skjedde på festen. Men jeg husker at da en av gjestene tok fram to piller han hadde kjøpt på “stripen” i sentrum, ble det oppstandelse i leiren. Flere av oss kom sammen, tok pillene fra den unge mannen, og skylte dem ned toalettet. Silk “shit” ville vi ikke ha! Festen fortsatte, og hendelsen ble snart glemt.

Dette hendte for snart 40 år siden. Ungdommene jeg festet med hadde liten aksept for narkotika på den tiden. Jeg tror at forholdene kan ha forandret seg fra da til nå. Det er mye vanligere at ungdommer blir tilbudt narkotika i dag enn det var i min barndom. Mange tester ut forskjellige stoffer bare av nysgjerrighet. De blir fortalt at cannabis ikke er så farlig – det er ikke mer farlig enn å røyke vanlig tobakk.

Det siste er nok en tvilsom sannhet. rent fysisk er nok cannabis ikke så veldig skadelig, men i mitt arbeid på lukket psykosepost ser jeg mange pasienter med cannabis og amfetamin bruk. Noen kan ikke bruke disse stoffene uten å bli psykotiske. De er kanskje spesielt utsatte, på samme måte som noen er spesielt utsatt for alkoholisme. Noen kan drikke uten å bli avhengige, mens andre ikke klarer å slutte etter ett glass. Noen kan bruke narkotika uten å bli syke, mens andre blir psykotisk hver gang.

Dette er min erfaring som jeg har sett på mitt arbeidssted. Selv om noen er innlagt for å ha brukt en rekke forskjellige stoffer, så er det vanlig å ha enten cannabis eller amfetamin – eller begge deler – med i listen over narkotiske stoffer som har blitt benyttet.

I de siste to årene har det bredt seg en bred politisk enighet om at mennesker som har et rusproblem ikke skal bli kriminalisert, men bli tilbudt hjelp istedenfor straff. En person som strever med en vanskelig livssituasjon og har det vanskelig med å fungere i hverdagen vil ikke ha godt av å bli kastet i fengsel på grunn av bruk av rusmidler. Dette skjønner vi alle sammen. Mennesker som har et rusproblem trenger mer hjelp enn straff. De har mer enn nok med stigmatisering i samfunnet, og de trenger ikke flere problemer å hanskes med. Forhåpentligvis er det mange med meg som ønsker at disse personene skal få den hjelpen de trenger for å bekjempe problemene sine.

Men hvor langt vil man gå i avkriminaliseringen? Generalsekretær i Actis, Pernille Huseby, er bekymret for at flere ungdommer vil prøve narkotika dersom rusreformen blir slik regjeringen har foreslått (Norge IDag, nr. 7 2020). Før jul kom regjeringens utvalg med  sitt reformforslag med avkriminalisering av bruk og besittelse av brukerdoser med narkotika. Oppfølgningen av narkotikabruk skal i følge denne planen overføres fra justissektoren til helsesektoren. Men selv om besittelse av narkotika ikke skal bøtelegges, så skal politiet konfiskere stoffene, og de som blir tatt skal bli tilbudt frivillige tilbud om videre hjelp.

Frykten for den nye reformen, som nå er ute til høring, er å markere ett klart skille mellom “avkriminalisering” og “legalisering”. Trond Eriksen ved Evangeliesenteret advarer mot signalet det kommende rusreformen gir, særlig til ungdommer. “Hvordan kan man forstå at noe som er straffbart, ikke lenger skal straffes? spør han (side16).

Det debatteres ivrig på sosiale media om økt tilgjengelighet betyr økt bruk. Mange hevder at dette er sant, mens andre sier at dette ikke stemmer. Det finnes imidlertid hjemmel for å hevde at når tilgjengeligheten til alkohol har økt, så har også bruken av alkohol økt (kommunetorget.no). Og når forbruket øker, så kommer det også en økning av skader. Vil det være naturlig å tenke seg at en avkriminalisering av rusbruk vil kunne gi økte skader og sykdomsforløp? Sant å si frykter jeg dette.

Hva er da veien å gå? Som ansatt på lukket psykoseavdeling ser jeg her et stort dilemma som er vanskelig å velge i. Prioriterer vi å hjelpe mennesker som strever med rusproblemer med av avkriminalisere rusmisbruk, eller gjør vi samfunnet en bjørnetjeneste ved å bidra til at vi får enda flere rusmisbrukere?

Dette kan bli en opphetet debatt mellom fagfolk og politikere når forslaget nå er på høring. Folkehelseinstituttet sier at en av fire har erfaring med cannabis. Hva om en avkriminalisering vil få dette tallet til å eksplodere? Det kan skjelnes flere isfjell i sjøen for reformskipet. Det vil bli vanskelig å veie for og imot. Noen har allerede meldt sine bekymringer. Hvilken side bør vi stå på?