larshaukeland

August

1 AUGUST

Txt: Lukas 17:11-19

EN SKUFFENDE FØDSELSDAG

Jeg visste dette ville komme i dag, tenkte Lene mens hun åpnet en konvolutt adressert til henne. Tante Betty sender meg et fødselsdagskort med penger i hvert år. Jeg vet akkurat hva jeg vil bruke dem til denne gangen. Hun åpnet konvolutten raskt og tok ut et nydelig kort. Hun åpnet kortet og ventet å finne penger inni… men der var ingen penger! Inni kortet stod det “Glad i deg! Kjærlig hilsen tante Betty.” Lene kikket i konvolutten en gang til, men der var ingen penger.

“Jeg kan ikke tro det!” utbrøt Lene, skuffet og bitter. “Mor, jeg fikk et bursdagskort fra tante Betty, men der var ingen penger i det!”

“Jeg vet at du er skuffet,” sa mor mykt. “Tante Betty fortalte meg at hun skulle la vær å sende penger i år.”

“Men hvorfor det?” jamret Lene. “Hun sender meg alltid penger! Jeg har regnet med dem!”

“Faktisk så sendte hun ikke med penger fordi hun bryr seg om hvilken type menneske du skal bli,”sa mor. “Hun er veldig glad  i deg, og vil ikke at…”

“Glad i meg? Hun har en rar måte å vise det på,” avbrøt Lene.

Mor rynket pannen. “Tante Betty vil ikke at du skal bli en utakknemlig eller uomtenksom person,” fortsatte hun. “De siste få årene har du aldri skrevet for å si at du har mottatt pengene eller takket for dem. Du har ikke nevnt det når du har sett henne heller.” Lene rødmet. Mor hadde minnet henne på det flere ganger, men hun hadde aldri tatt seg tid til å takke tanten hennes.

“Husker du de ti spedalske som Jesus helbredet?” spurte mor. “Jeg ville tro at alle må ha blitt kjempeglade, men bare en kom tilbake for å takke Jesus. Jesus satte pris på den ene. Det er bra å være takknemlig for en gave, men du burde også vise at du er takknemlig.”

Lene forstod alt så godt nå når hun tenkte igjennom det.. “Jeg vet at det var galt av meg å ikke skrive tilbake til tante Betty,” innrømmet hun endelig.  “Dersom jeg ber om unnskyldning nå, tror du hun vil bare tro at jeg forsøker å få henne til å sende penger?”

“Det tror jeg ikke,” sa mor.?

“Da skal jeg skrive til  henne og takke henne for kortet,” sa Lene. “Og…” Hun nølte.

“Og?” sa mor.

“Og si unnskyld,” sa Lene med et sukk. “Det er best at jeg gjør det før jeg glemmer det.”

Hva med deg?

Husker du å takke andre når de gjør noe for deg? Hva med å takke din mor for at hun vasker, lager mat og gjør rent for deg – og din far for at han forsørger dere? Takk også andre mennesker som gjør ting for deg. Det tar øvelse for å bli en omtenksom og takknemlig person, men det er hva Gud ønsker at du skal være. Pass på at du takker Ham for alt Han har gjort for deg også. Ikke vær en av de ni spedalske som ikke sa takk til Jesus.

Jesus svarte og sa: Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni?

Lukas 17:17

Dagens nøkkelord: HUSK OG SI TAKK

—

2 AUGUST

Txt: Salme 37:3-7, 39-40

LAPPETEPPET

Ida slang igjen ytterdøren, kastet skolebøkene hennes på den nærmeste stolen og dumpet ned på en stol ved kjøkkenbordet hvor mor arbeidet.  “Jeg hater skolen!” annonserte hun mens mor kikket opp fra arbeidet hvor hun holdt på å klippe en lang stripe av blått stoff. “Jeg liker ikke friminuttene en gang,” la hun til. Mor løftet øyenbrynene og fortsatte stille å arbeide. “Hva er det du lager med alle de små bitene?” spurte Ida mens hun pekte på stripene med stoff som lå spredd utover bordet.

“Jeg starter på  et nytt lappeteppe,” svarte mor.

“Et lappeteppe? Kan jeg få hjelpe?” spurte Ida ivrig.

“Så klart,” svarte mor og ga Ida et stykke med stoff. “Dette er merket – bare klipp langs linjene.”

Ida fulgte markeringene på det rosa stoffet. Mens hun klippet, så tenkte hun på problemene hennes. Hun hadde bestemt seg for at livet hennes var ødelagt. Ingen ting så ut til å gå slik hunn ville. “Vil du ikke vite hvorfor jeg hater skolen?” spurte hun mens hun tittet over på mor. Uten å vente på et svar, rynket hun pannen og sa: “Jeg liker ikke det mørke stoffet du klipper nå. Må vi bruke det?”

Mor smilte. Det vil se fint ut i lappeteppet,” sa hun. Hun plukket opp et bilde fra bordet og holdt det opp. “Dette er hvordan lappeteppet vil se ut når det er ferdig. Ser du hvor de mørke bitene er?”

Ida så på bildet. “Jøss!” utbrøt hun. “Det er vakkert!”

Mor nikket. “Når du tenker på det,” sa hun, “så er livene våre litt lik et gigantisk lappeteppe. Livet er bygget opp av mange forskjellige erfaringer – noen som vi liker, og noen som vi ikke liker.. Vi ser bare klipp og fester, og vi lurer på hvordan det hele vil se ut. Men Gud ser hvor vakkert det blir når alle bitene passer sammen. Vi trenger å stole på Ham. Han vet hva Han gjør. Han vet hvor vakkert bildet blir som Han har planlagt for livene våre.”

Ida smilte. Jeg antar at livet mitt egentlig ikke er helt ødelagt, tenkte hun for seg selv. Jeg må bare stole på at Gud vil ordne det for meg.

Hva med deg?

Lurer du på hvorfor Gud tillater at vennene dine er “stygge” med deg? Hvorfor Han tillater at foreldrene dine krangler? Hvorfor Han tillater at mennesker du er glad i dør? Vi må alle gå igjennom vanskelige tider. Husk på at Gud fremdeles er i kontroll. Stol på at Han vil bruke alle erfaringene du går gjennom for å lage noe vakkert av livet ditt.

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand!

Salomos ordspråk 3:5

Dagens nøkkelord: STOL PÅ GUD

—

3 AUGUST

Txt: Salme 19:8-15

I TANNLEGESTOLEN

Jonas klamret seg til armene i tannlegestolen og håpet at tannlegen snart var ferdig. han kvidde seg alltid til å gå til tannlegen. Det var en lettelse da borret sluttet å summe og tannlegen sjekket tannen. “Er du snart ferdig?” spurte Jonas nervøst.

“Bare litt mer boring nå, Jonas,” svarte tannlegen. “Jeg vet det er ubehagelig, men vi må forsikre oss om at tannen ikke fortsetter å råtne under den nye fyllingen.” Han begynte å bore igjen. “Dette er nesten det samme som å bore synden ut av livene våre, ikke sant?” la han til.Jonas var glad for at han ikke kunne snakke mens tannlegen arbeidet. Han var ikke helt sikker på hvordan han skulle svare det spørsmålet.

“Dersom vi ikke får ut alt det råtne av denne tannen, vil den bli verre,” fortsatte tannlegen. “Råtnet materiale som ville ligge igjen i tannen ville forårsake masse problemer senere. Slik er det i livene våre også.” Jonas munn var fremdeles åpen, så han bare nikket forsiktig. “For eksempel, dersom jeg bare forteller en liten løgn, så vil jeg forsøke å rette på det,” sa tannlegen. “Jeg ber Gud om å tilgi meg og hjelpe meg til alltid å fortelle sannheten.” Boret stoppet igjen, og tannlegen smilte til Jonas. “Det burde være nok boring i denne tannen,” sa han. “Dersom det finnes noen huller av synd i livet ditt, så må du sørge for å få boret dem ut også. Faktisk er det en god idé å bore dem ut hver eneste dag.”

Jonas følte seg litt mer avslappet nå som boringen var ferdig, og han tenkte på hva tannlegen hadde sagt. Han husket en nylig diskusjon med foreldrene hans om vanen han hadde med å utsette arbeid som han måtte gjøre. Han hadde forsøkt å få ting gjort fortere, men av og til  hadde han likevel fortalt mor at arbeidsoppgavene hans og hjemmeleksen hans var gjort ferdig når det ikke var helt sant – det var nesten sant, men ikke helt sant. Han husket også at han bannet av og til. Mens tannlegen la inn en ny fylling, så innså Jonas at det fremdeles var nødvendig med litt “boring” i livet hans.

Hva med deg?

Er der noen ting i livet ditt som du vet ikke er helt rett? Kanskje bare litt lyving, litt fusking, eller litt krangling med foreldre eller lærere? Kvitt deg helt med dette før de vokser seg større og blir vanskeligere å stoppe. Be Gud om tilgivelse og Hans hjelp til å bore ut synden fra livet ditt.

La ingen urett herske over meg

Salme 119:133

Dagens nøkkelord: KVITT DEG MED SYND

—

4 AUGUST

Txt: Matteus 7:1-5

EN SJANSE

“Det var en ny jente i klassen vår i dag,” annonserte Margrethe ved middagsbordet. “Men jeg liker henne ikke. Hun er en snobb. Hun sitter bare slik.” Margrethe løftet nesen opp, trakk skuldrene bakover, og satt rett som en spiker. “Når Dina spurte om hun ville hoppe tau med oss, så sa hun ‘Nei takk!’ på en snobbete måte.”

“Hmmm,” mumlet mor mens hun sendte videre kyllingkasserollen. “Tror du ikke at du kan være litt raskt ute med å dømme henne? Gud sier at vi ikke skulle gjøre det.”

Far myste mot kasserollen. “Hva er dette?”

“En ny kasserolle,” sa mor. “Den er deilig.”

“Jeg vil ikke ha noe,” fastslo fem år gamle Mattias. “Jeg liker det ikke!”

Margrethe lo. “Du har ikke smakt den en gang,” sa hun.

“Jeg vet at jeg ikke liker den,” repeterte Mattias. “Jeg liker ikke hvordan den ser ut, og jeg vil ikke ha noe.”

“Vel, jeg vil at du skal smake litt,” sa far. “Ta to bit, Mattias.”

Mattias så bedende på sin mor. “Du hørte hva far sa,” sa hun. “To bit.” Så Mattias tok en liten bit på enden av skjeen sin. “Det er ikke nok til å smake,” sa mor og fylte skjeen hans. “Nå kan du smake.”

Mattias skar en grimase mens han puttet sjeen i munnen. Han svelgte, så smilte han. “Den er god!” utbrøt han.

Når latteren hadde lagt seg, så mor bort på Margrethe. “Måten du oppførte deg mot den nye jenten er akkurat hvordan Mattias oppførte seg mot kylling kasserollen,” sa hun. “Du har ikke gitt henne en sjanse.”

“Ja,” sa Mattias med munnen full. “Kanskje du vil like henne dersom du blir kjent med henne.”

Neste dag kom Margrethe hoppende hjem fra skolen. “Mamma, vet du hva? Jeg liker Marita,” sa hun. “Hun er snill. Hun sitter på den måten hun sitter fordi hun må ha på seg en ryggspenne. Det er derfor hun ikke kunne hoppe tau heller. Hun hadde bare ikke lyst til å fortelle det til noen.”

Mor smilte. “Jeg er glad for at du ga Marita en sjanse,” sa hun. “Jeg er sikker på at Gud er glad for det også.”

 Hva med deg?

Er du kritisk når du møter nye mennesker? Dersom du dømmer dem på grunnlag av førsteinntrykket, så kan du gå glipp av noen fantastiske opplevelser. Bestem deg for å gi alle du møter en sjanse til å bli venner med deg. Gud advarer om å dømme urettferdig.

Døm ikke, så skal dere heller ikke bli dømt

Lukas 6:37

Dagens nøkkelord: IKKE DØM URETTFERDIG

—

5 AUGUST

Txt: Johannes 8:31-36

ZOOLOGISK HAGE MED MENNESKER I?

Når Johan og moren hans kom til den zoologiske hagen, hoppet han raskt ut av bilen og ventet ivrig mens mor betalte for billettene. Så startet de på turen med forskjellige dyr som ble holdt på trygg avstand i bur eller bak høye gjerder eller dype “grøfter”.

Johan og moren ruslet forbi områder der bjørnene var og der løvene hadde rom til å vandre frem og tilbake. De så på sjiraffer og elefanter. De gikk forbi ulvene som stod sammen langt bortenfor gjerdet. De så sebraene – “hester i stripete pyjamas” som Johan kalte dem. De beundret fjelløvene som strakk seg ut på et svaberg bak et høyt gjerde. Johan og moren stod en god stund utenfor ape huset hvor de ble underholdt av de morsomme tingene som de små dyrene gjorde. De gikk til en bygning som hadde akvarier og fugler.

Da Johan og moren hans gikk tilbake til bilen, så de et bur som hadde en stor fugl. “Se! En stor ørn!” sa Johan. “Men hvorfor har den et så lite bur? De fleste dyrene har masse plass til å løpe, svømme eller hva de ønsker.”

Mor pekte på et skilt. “Denne fuglen var skadet og må holde seg i et lite bur til vingen dens er blitt frisk igjen,” sa hun. “Så vil den bli sluppet fri.”

Johan skar en grimase. “Stakkars fugl,” sa han. “Jeg synes synd på den. Jeg ville ikke like å bo i et sånt lite bur, selv om det bare var i en liten stund!”

Mor så tankefull ut. “Der er mange mennesker som bor i bur,” mumlet hun.

Johan lo. “Jeg har aldri hørt om en zoologisk hage med mennesker i. Hvor er den? La oss gå dit,” spøkte han.

Mor ristet på hodet. “Det finnes ikke en zoologisk hage med mennesker i,” sa hun, “men vi ser mennesker hele tiden som er ‘buret inn’ av synden sin – nesten som disse dyrene er fanget. Folk blir ikke fanget i virkelige bur, selvsagt, men de er fanget av synden sin. Bibelen sier de er slaver til synden.”

Johan nikket. “Men de trenger ikke å være fanget i all evighet, gjør de vel? De kan bli satt fri,” sa han. Han så på ørnen i buret igjen. “Og når de er fri,” la han til, “så vil de føle seg bedre enn denne karen her vil føle seg når han blir satt fri!”

Hva med deg?

Har du bedt Gud sette deg fri fra synden? Du synes kanskje at du er en god person – kanskje i en kristen familie eller en stor kirke. Mange mennesker Jesus snakket med var også “gode” mennesker… det vil si, god i menneskers øyne. Men de trenger å bli satt fri av Sønnen – Guds Sønn, Jesus Kristus. Det trenger du også! (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel)

Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

Johannes 8:36

Dagens nøkkelord: LA JESUS SETTE DEG FRI

—

6 AUGUST

Txt: Markus 8:34-38

FALLENDE BOKSER

“Dagfinn, du kan passe på Elise mens jeg henter noen få varer før jeg tar deg til kampen din,” sa mor mens hun kjørte inn til supermarkedet. “Dere kan komme inn, men du må hlode øye med henne. Jeg ska skylnde meg, og det vil ikke ta lang tid å handkle alt. Jeg kan møte dere ved kassene om ti minutter.”

“Okay,” mumlet Dagfinn. “Kom igjen, Elise,” la han til da de gikk ut av bilen.

“Se!” skrek Elise da de kom inn i butikken. “Godterier!”

“Ikke rør noe, Elise,” advarte Dagfinn. Han gikk nedover en midtgang. “La oss gå denne veien og se hvor mor gikk.”

Da de kom til slutten av midtgangen møtte de en av Dagfinns klassekamerater. “Hei Birger!” sa Dagfinn, og de to guttene begynte å snakke sammen. Så plutselig… KRÆSJ! Dagfinn snurret rundt og så Elise sitte i midten av suppeutstillingen. Suppebokser lå strødd over alt.  “Elise!” ropte Dagfinn. “Jeg sa at du ikke måtte røre!” Elisebegynte å gråte mens Dagfinn og Birger forsøkte å stable opp igjen suppeboksene. En gutt som jobbet på supermarkedet kom og overtok oppgaven, så Dagfinn grep tak i Elise og løp for å finne mor.

Den kvelden fortalte Dagfinn far hva som hadde skjedd i butikken. “Jeg var så flau!” sa Dagfinn. “Jeg hadde lyst til å løpe og hjemme meg.  Jeg ønsket ikke at noen skulle vite at Elise var søsteren min!”

Far smilte. “Veltet du virkelig de boksene, Elise?” spurte han datteren sin.

“Ja, pappa,” inrømte Elise. Hun skulte på broren sin. “Men Dagfinn ropte virkelig høyt,” sa hun. “Han fikk meg til å gråte! Jeg skammet meg over ham også!”

“Så dere begge skammet dere over hverandre,” sa far. Etter en stund spurte han “Får det dere til å tenke på det skriftstedet vi leste i morges?”

“Å… det sa noe om at Jesus skammet seg over oss, ikke sant?” spurte Dagfinn.

“Det stemmer,” sa far. “Vi frykter av og til hva andre mennesker vil tenke om oss dersom de vet at vi er glade i Jesus. Vi er flaue over forholdet vårt til Ham, og glemmer at Han kanskje skammer seg over oss når Han kommer tilbake i herlighet. Hvor trist det ville være! Når vi tenker på alt Han har gjort for oss, så burde vi glede oss over å være Hans etterfølgere, samme hva andre vil tenke eller si.

Hva med deg?

Indikerer handlingene dine at du ikke skammer deg over Jesus? Snakker du fritt om aktivitetene dine (kirke, søndagsskole, Bibelstudium) som har å gjøre med ditt forhold til Ham? Forteller du andre om Jesus? Eller er du flau over å bli kjent som en kristen? Gjør du ting som vil få Jesus til å skamme seg over deg? Husk at en dag vil Jesus komme tilbake som Konge. Lev hver dag slik at du ikke vil bli flau når Han kommer tilbake, og at Han ikke vil skamme seg over deg.

Den som skammer seg over meg… ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når Han kommer

Markus 8:38

Dagens nøkkelord: IKKE VÆR FLAU OVER JESUS

—

7 AUGUST

Txt: Efeserne 5:1-8

RETT KILDE

Steinar så på mens faren arbeidet på bilen. “Jeg hører at du har økt vokabularet ditt,” kom fars dempede stemme fra under panseret. Steinar følte en nervøs skjelving i magen, og han skyndte seg med å lete i verktøyskrinet mens faren dukket opp fra under bilen. “Fotballtreneren din forteller meg at du har blitt litt mere frilynnet i til samtalen i garderoben. Som en kristen og et medlem i kirken vår så syntes han at jeg burde vite om det. Han sahan snakket med deg om det også.”

Steinar trakk på skuldrene. “Vel, du sa selv at jeg var gammel nok til å vite mer om jenter og slikt.”

Far nikket. “Jeg skjønner.” Han kikket på tennpluggene han holdt i hånden. “Jeg må kikke litt i brukerveiledningen,” sa han. “Den er i skuffen ved komfyren. Kan du løpe og hente den for meg? Den har blått omslag.”Steinar skyndte seg avgårde, overrasket men glad over at faren hadde skiftet samtaleemne. Når han returnerte ga han en bok til sin far. Far begynte å bla igjennom sidene. Han smilte, så lo han høyt. “Jeg tror ikke jeg får mye hjelp av denne boken! Det er en av mors kokebøker, ikke veiledningen til bilen,” sa han.

Steinar lo også. “Opps!” sa han. “Der var to blå bøker i skuffen.” Han løp tilbake for å hente den riktige boken.

Når Steinar returnerte, tok far imot boken. “Det er viktig å få informasjonen din fra rett kilde, ikke sant?” sa han. “Du ville ikke kikke i en kokebok for  finne informasjon om hvordan å reparere biler, og du ville ikke spørre norsk læreren din om hvordan å stå på skateboard.” Far bladde gjennom instruksjonsboken. “Vet du hva?” la han til. “Informasjon om forholdet mellom menn og kvinner er mye viktigere enn en bil som fungerer. Det kan virke som om vennene dine vet mye, men de ser ikke tingene fra Guds ståsted. For noe som er så viktig trenger du den beste kilden av informasjon som du kan få – Guds ord og din egen familie.”

Hva med deg?

Forsøker vennene dine å imponere hverandre med hva de vet om det annet kjønn? Er det mer underholdende å lytte til dem enn til dine egne foreldre? Virker bøker og blader som omtaler forhold med det motsatte kjønn som du vet er galt spennende og appellerende? For å ha et godt og varig forhold og ekteskap er det viktig at du får informasjonen fra rett kilde. Lær hva Gud har å si om det.

La ingen bedra dere med tomme ord! For det er jo på grunn av disse ting at Guds vrede kommer over vanntroens barn.

Efeserne 5:6

Dagens nøkkelord: FÅ RIKTIG INFORMASJON

—

8 AUGUST

Txt: 1 Korinterbrev 4:6-7, Jesaja 29:16

POTTER AV LEIRE

“Jeg er vakrere enn Lise,” sa Rakel og kastet på hodet, “og Stine sier hun har aldri sett så glansfullt hår som mitt!” Rakel begynte å flate en stykke med rød modell leire. “Og jeg kan synge bedre enn alle i klassen min,” annonserte hun stolt.

“Gud har virkelig gitt deg et talent for å sang,” sa mor mildt.

“Og skryting!” mumlet Svend mens han sukket tungt.

Rakel skulte på broren sin og startet med å forme en slank vase. “Jeg er smartere enn du er, Svend,” sa hun overlegent, “selv om du er eldre enn meg.” Svend klikket utålmodig med tungen, gikk ut av rommet og smalt igjen døren. Rakels munn formet seg til et smil. “Fru Havre sa at stilen min var den beste i klassen,” sa hun høyt mens hun stod litt tilbake og beundret underverket hennes.

Mor kikket over skulderen hennes. “Er ikke den blå skålen du lagde i går en smart liten sak!” utbrøt mor. “Og den røde leire vasen ser veldig intelligent ut også. Jeg kan se at begge leire pottene er veldig smarte – de er så fint utformet.”

“Hva mener du? Ting er ikke smarte,” sa Rakel og rynket på nesen. “Det var jeg som lagde dem.”

“Å, men de er så smarte som ble så vakre og pene,” sa mor.

Rakel så forundret ut. “Mor, jeg forstår ikke,” sa hun. “De var bare stykker med leire. Det er jeg som fikk dem til å bli slik de er nå.”

“Det er helt sant,” sa mor mykt, ” og her er noe annet å tenke på. Du er kanskje vakker og smart, og det kan være at du synger vakkert… men hvem lagde deg slik?”

Rakel stampet urolig med beina. “Gud,” mumlet hun til slutt.

“Så hvem får æren for alt det du er og kan?” spurte mor.

“Gud, antar jeg,” svarte Rakel.

“Så, sa mor, ” det er ikke noe å skryte av, ikke sant?

Rakel sukket. “Nei vel, mor,” innrømmet hun.

Hva med deg?

Er du vakker? Flink? Synger du fint, tenger fint eller snakker fint? De talentene du har fått ble gitt deg av Gud. De er ikke gitt til deg for at du skal skryte av dem, men at du kan takke Gud for dem og bruke dem for Hans ære.

Hvem gir deg vel forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke har fått det?

1 Korinterbrev 4:7

Dagens nøkkelord: IKKE SKRYT

—

9 AUGUST

Txt: 1 Mosebok 3:1-6

VRAKPLYNDRERNE

Familien Andersen, som var på ferie ved sjøen, besøkte et gammelt fyrtårn i nærheten. “Hva gjør et fyrtårn, pappa?” spurte lille Johanne.

“Det skinner lyset sitt langt avgårde slik at skipene ute på havet kan bli ledet til et trygt sted de kan legge til land,” fortalte far henne.

“Men vet du hva noen slemme menn gjorde for lenge siden?” spurte mor. Hun pekte utover mot havet. “Kan du se de store steinene der borte?” spurte hun. “Vel, noen ganger ville noen stygge menn, kalt vrakplyndrere, tenne lampene sine og svinge på dem nær de steinene. Skipets kaptein ville tro at det var et trygt sted å legge til land, og skipet ville kræsje på steinene.”

“Det er forferdelig!” gispet Marianne. “Hvorfor ville noen gjøre det?”

“Vel, etter at skipet hadde kræsjet inn i steinene ville vrakplyndrerne stjele lasten,” svarte mor. “Skipenme fraktet ofte gull i gamle dager.”

“Jeg er glad at det ikke finnes vrakplyndrere nå,” sa Johanne glødene.

“Ja, jeg også,” sa Ottar.

Marianne nikket. Hun grøsset mens hun betraktet de skarpe, stygge steinene.

“Vet dere hva? Det finnes fremdeles vrakplyndrere,” sa far, “selv om det ikke er skip de plyndrer.” Han rynket på nesen. “Djevelen er er vrakplyndrer – og han er veldig god til det,” fortsatte far. “Han får onde ting til å se gode og attraktive ut slik at vi er fristet til å gjøre dem.”

“Som hva da?” spurte Ottar nysgjerrig.

“Vel, hva med noen av den poplære musikken som har en fin melodi, men med stygge ord og handlinger,” foreslo far. “Satan ville ønske at vi lyttet til dem.”

Marianne nikket. “Eller hva med å røyke og drikke? Noen av barna på skolen forsøker det for å bli populære.”

“Helt riktig,” sa far. “Noen ganger klarer djevelen å overtale oss til å gjøre slike ting.”

“Og akkurat som skipene kræsjet med steinene, så blir livene våre knust av synd når vi blir villedet av djevelens falske lys,” la mor til.

Hva med deg?

Får djevelen noe til å se godt ut for deg – noe som du virkelig vet er galt? Husk at han ødelegger liv. Han vil av og til få onde ting til å se gode og attraktive ut for deg – han fik den forbudte frukten i Edens hage til å se god og attraktiv ut for Eva. Han ønsker å få deg til å tro at det er okay å gjøre ting som Gud har forbudt. Ikke la ham narre deg til å gjøre det.

Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel

2 Korinterbrev 11:14

Dagens nøkkelord: IKKE LYTT TIL DJEVELEN

—

10 AUGUST

Txt: Johannes 14:1-6

ET HJEM I HIMMELEN

“Hva gjør du på, mamma?” spurte Camilla da hun kom inn på vaskerommet. Camillas mor stod med bakdøren åpne og stirret inn i garasjen.

“Hysj,” sa mor. Så kalte hun på Camilla ved å krøke pekefingeren.

Nysgjerrig listet Camilla seg bort til moren. En fugl fløy inn i garasjen med et strå i nebbet. Sammen kikket Camilla og moren på at to fugler bygget et rede på en av bjelkene i garasjen.

Plutselig nøs Camilla, og fuglene fløy vekk. “Å, jeg beklager, småfugler. Jeg mente ikke å skremme dere vekk,” sa Camilla.

Camillas mor lukket døren, og begge gikk tilbake til kjøkkenet. “Hvilken type fugler var det, mamma?” spurte Camilla.

“De fuglene er låvesvaler,” sa mor.

“Tror de at garasjen vår er en låve?” spurte Camilla.

Mor lo. “Jeg vet ikke,” sa hun, “men de bygger et gjørme rede på et utmerket sted for den kommende familien deres. Det er gøy å se på når de bygger deres spesielle, lille hjem, ikke sant?”

“Et gjørme rede!” utbrøt Camilla. “Det høres ikke så spesielt ut for meg!”

Mor smilte. “Det er antakeligvis fordi du ikke er en låvesvale,” sa hun. Etter en stund la hun til “Visste du at noen lager et spesielt hjem til deg?”

Camillas øyne ble store. “Virkelig? Hvem da?”

“Jesus,” svarte mor. “Jesus døde for syndene dine slik at du kan leve i himmelen med Ham. Han forbereder et spesielt hjem for deg der.”

“Bare for meg?” spurte Camilla med et glis.

“Jesus forbereder et spesielt hjem for alle som har stolt på Ham som Frelser. Er ikke det et fantastisk løfte?” spurte mor. Camilla nikket.

Hva med deg?

Forbereder Jesus et spesielt hjem for deg? Det gjør Han dersom du har tatt imot Ham som Frelser. Har du gjort det? Dersom du ikke har gjort det, hvorfor ikke gjøre det i dag?Det er fantastisk å vite at du en gang vil være i himmelen sammen med Ham. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det- For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.

Johannes 14:2

Dagens nøkkelord: JESUS FORBEREDER ET SPESIELT HJEM FOR DEG

—

11 AUGUST

Txt: Salme 8

FOR MANGE MATHIASER

“Arvid, da du var ute, spurte Mathias etter deg,” fortalte Arvids mor ham. “Han vil at du skal ringe ham tilbake.”

Arvid forsøkte å ringe vennen sin, men der kom en automatisk telefonsvarer. Så husket han at Mathias var utenbys denne helgen. “Er du sikker på at det var Mathias Evensen?” spurte han.

“Nei, det var Mathias Pallerud,” svarte mor. “Jeg beklager. Jeg skulle ha fortalt deg hvilken Mathias det var.”

Akkurat styrtet Arvids søster inn i rommet. “Gjett hva som skjedde! Jeg skal på konsert sammen med Mathias!” utbrøt hun. “Han spurte meg i ettermiddag.”

Arvid og mor så på hverandre. Arvid fniste. “Hvilken Mathias?” spurte han.

“Jeg kjenner bare en…” begynte Tanja. Hun stoppet. “Å, det stemmer. Jeg kjenner to Mathiaser. Vel, dette er Mathias Ruud.”

Den kvelden sjekket Arvid bønnelisten sin. Et av navnene på listen var en gutt i menigheten som  trengte en alvorlig hjerteoperasjon. “Kjære Gud, velsign Mathias,” begynte Arvid. Så stoppet han litt. “Du vet, Mathias Andersen,” la han til. “Han som trenger en hjerteoperasjon.”

Plutselig tenkte Arvid på hvor mange Mathiaser det var i hele verden, og han lurte på hvor mage det var som het Arne, Maria eller David – eller Arvid! Arvid hadde alltid tenkt på Gud som hans personlige venn, men nå følte han seg plutselig som om han bare var en av en million mennesker. Han følte seg liten og uviktig, og litt ensom.

Noen få dager senere ringte far, som var lege, fra sykehuset. “Mathias hadde operasjonen sin i dag, og det har gått fint,” fortalte han Arve. “Og vet du hva? Det finnes tre andre Mathiaser på denne avdelingen!”

“Vel, jeg håper at legene og sykesøstrene forveksler noen av dem,” sa Arvid. “Jeg håper de bruker etternavnet.”

Far lo. “Vel, Mathias Andersens mor er oversykepleier på denne avdelingen, og hun vet hvem som er sønnen hennes.”

Da Arvid ba for vennen sin den kvelden, så visste han at han ikke trengte å minne Gud om hvilken Mathias han ba for, eller hvilken Arve som spurte. Akkurat som en mor kjenner sønnen sin, sp kjenner Gud hvert av barna sine. Når det gjelder Gud, tenkte Arvid, så er jeg like viktig som om jeg var den eneste Arvid i verden!

Hva med deg?

Tror du at Gud blir lei av å bry seg om så mange mennesker? Lurer du på om Han er for travel til å høre på ønskene dine, det du frykter eller problemene dine? Ikke bekymre deg! Gud kjenner alle barna sine, og hver eneste en er viktig for Ham. Han vil aldri glemme deg!

Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.

Jesaja 43:1

Dagens nøkkelord: GUD BRYR SEG OM DEG

—

12 AUGUST

Txt: 1 Peter 2:1-3

VOKSE

“Hadde jeg virkelig dette på meg?” spurte Michelle. Hun holdt opp en liten, heklet kyse. “Den er så liten!”

Mor smilte. “Ja,” sa hun. “Er det ikke fantastisk hvor liten vi har vært, og hvor mye vi har vokset?” Hun plukket opp et par baby sko. “Du hadde disse på deg da du var ett år gammel og hadde akkurat begynt å gå.” Mor gned på det myke læret. “Snart begynte du å løpe, og måtte ha større sko.”

Michelle flirte, og de fortsatte å grave gjennom boksen med minner, trakk ut forskjellige ting og snakket om hvordan de hadde blitt brukt. Michelle plukket opp en liten utklippsbok og åpnet den. “Du skrev i denne, mamma. Det står ‘Michelles tegninger fra tre til seks år gammel’.” Hun undersøkte tegningene. “Tegningene mine ble i alle fall bedre med tiden,” sa hun.

“Ja, det gjorde de,” sa mor. “Dess større du ble, dess mer lærte du om å tegne hus, trær og mennesker.” Hun plukket opp et ark.”Se. Her er en liste over spørsmål du stilte når du var i andre klasse.”

“Er det sant? Det var året jeg tok imot Jesus,” sa Michelle. Hun så på listen. “Hør på disse, mamma. ‘Er skyene laget av bomull? Finnes Gud over alt? Hvorfor måtte Jesus dø?'”

“De er alle gode spørsmål,” sa mor. “Kan du svarene nå?”

“Selvsagt,” sa Michelle. “Jeg har lært masse siden den tiden.”

Mor nikket. “Bra,” sa hun. “Du har vokset både fysisk og mentalt, og åndelig også. Det er slik det burde være.”

Michelle smilte. “Vi vokser fysisk og mentalt ved å spise mat og studere, og vi vokser åndelig gjennom ting som å lese Bibelen og gå til søndagsskole og lytte til prekenen på søndag, ikke sant?” spurte hun.

“Se tingene hjelper mye,” svarte mor. “Og ikke glem at vi ikke bare må lese, men også adlyde Guds ord.”

Michelle holdt opp utklippsboken.  “Det er akkurat som disse tegningene,” sa hun. “Dess mer jeg vokste, dess bedre tegnet jeg.  Og dess mer jeg… eh…” Hun lo. “Opps! Jeg kan ikke komme på et ordtak til hvordan jeg har vokset åndelig.”

Hva med deg?

Du har vel ikke på deg de samme klærne du hadde for noen år siden, har du vel? Og du kan løse vanskeligere problemer og gjøre det bedre i sport , ikke sant? Har du også vokset åndelig? Vet du mer om Jesus? Å lære Bibelvers, være trofast i kirken og på søndagsskolen, og studere Guds ord vil hjelpe deg å vokse åndelig.

Voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus!

2 Peter 3:18

Dagens nøkkelord: VOKS ÅNDELIG

—

13 AUGUST

Txt: Klagesangene 3:25-26

HURTIGE SVAR

“Jeg ser ikke vitsen med å be om ting,” bemerket Berit mens hun kikket inn i kjøleskapet en morgen. “Jeg har bedt og bedt, men det virker som om Gud ikke hører…”

“Mamma!” ropte Bjørn fra stuen, “fjernkontrollen virker ikke igjen.” Mor og Berit hørte at han reiste seg og gikk bort til fjernsynet for å skifte kanal. “For en plage!” mumlet han.

“Det er andre gangen den tingen har vært ødelagt på to uker,” sa Berit. “Jeg kan ikke fordra å måtte reise meg for å bytte kanal.” Hun lukket kjøleskapet. “Ingen appelsinjuice,” klaget hun. “Jeg kjøpte noen appelsiner i går,” sa mor. “Du kan presse noen av dem dersom du ønsker.”

“Å, mamma,” klaget Berit. “Hvorfor kjøpte du ikke bare en kartong med juice?” Hun sukket tungt. “Jeg gidder ikke å presse appelsiner.”

“Berit, det høres ut som om du og Bjørn har utviklet en ‘hurtig mentalitet’,” sa mor. Hun så tankefullt på Berit. “Og basert på hva du sa for noen få minutter siden, så er jeg redd for at den holdningen har sneket seg inn i bønnelivet ditt også!”

“Hva mener du?” spurte Berit indignert.

“Vel, du er så vant til å få alt gjort raskt, beleilig og hurtig at du ikke kan tolerere små forsinkelser – som å reise seg for å skifte kanal på fjernsynet eller å ta noen få minutter til å presse noen appelsiner,” forklarte mor. “Og du tydeligvis venter at Gud skal svare deg med en gang også.”

Berit vred på seg mens hun tenkte på det. “Kanskje,” innrømte hun motvillig. “Men vi skal forvente svar, ikke sant?”

“Jo, men bønn er ikke som å skru på en vannkran og forvente at vannet kommer strømmende ut, vet du,” sa mor mens hun rusket i datterens blonde krøller. “Dessuten er ikke Guds tid alltid det samme som vår tid, og vi må lære oss å vente og ikke forvente hurtige svar.”

Hva med deg?

Har du utviklet en “hurtig” mentalitet? Forventer du alt nå, om ikke raskere? Det er ingenting galt med å eie eller bruke tidsbesparende og arbeidsbesparende hjelpemidler som oppvaskmaskiner, mikrobølgeovner eller til og med fjernkontroller og appelsinjuice på kartong eller flaske! Men vi må være på vakt mot å bli så vant til å få ting med en gang at vi forventer at Gud må svare med en gang også. Noen ganger sier Gud “Vent!”, og Han spesifiserer ikke hvor lenge vi skal vente!

Men en ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er en dag som tusen år, og tusen år som en dag.

2 Peter 3:8

Dagens nøkkelord: VENT PÅ HERREN

—

14 AUGUST

Txt: Salme 46

OVER SKYENE

Jonatan skulle ut å fly for første gang i sitt liv, men han gledet seg ikke. Foreldrene hans skulle skilles, og han skulle bo med besteforeldrene sine en stund. På innsiden følte Jonatan seg like mørk og dyster som dagen rundt ham.

Da han bordet flyet sammen med bestemoren hans, så svelgte han en stor klump i halsen. Bestemor ga ham et betryggende smil. “Redd?” spurte hun.

Jonatan ristet på hodet. På innsiden skrek nervene hans “Ja, jeg er redd! Jeg er redd alt!” Men han sa ingenting. Da flyet økte farten nedover flystripen, plasket store regndråper på vinduet. Akkurat som tårer, tenkte Jonatan. Men han gråt ikke.

Når flyet tok av fra rullebanen, følte Jonatan at hjertet hoppet opp i halsen på ham. Han pustet tungt. Rundt omkring dem tumlet og rumlet de mørke skyene, og det samme gjorde Jonatans mage. Bestemor grep hånden hans. “Ikke vær redd, Jonatan,” sa hun mildt. “Gud elsker oss. Han vil ta vare på oss.” Jonatan visste at bestemor snakket om mer en flyturen. Han ønsket å tro på henne, men det var så mye frykt i hjertet hans. “Vi skal opp i de mørke skyene, Jonatan,” fortsatte bestemor. “I noen få minutter vil vi være i tykk tåke, for det er hva skyene er – tåke. Men bare vent til vi kommer over skyene…”

Plutselig var de inne i skyene. Innsiden av flyet ble mørkere. Så. like plutselig, kom et strålende lys inn gjennom vinduene. Jonatan myste mens han presset nesen til vinduet. “Jøss!” utbrøt han.

Bestemor smilte forsiktig. “Over skyene skinner solen alltid!” sa hun. “Familien vår går igjennom en mørk storm akkurat nå, Jonatan. Det ser ganske mørkt ut. Men husk at Gud har full kontroll. En dag vil vi bryte gjennom skyene, og livet vil bli fylt med skjønnhet og lykke igjen.”

Hva med deg?

Går du igjennom en storm i livet ditt? Er du redd fremtiden? Kanskje “stormen” i livet ditt ikke er en skilsmisse i familien – men samme hva det er, så husk at solen skinner hele tiden selv om du ikke kan se den. Og selv om du ikke kan føle Gud, så er Han nær. Stol på Ham, så vil Han løfte deg over skyene.

Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke.

Jesaja 12:2

Dagens nøkkelord: FRYKT IKKE – STOL PÅ GUD

—

15 AUGUST

Txt: 1 Peter 2:19-25

LÆRE Å KOPIERE

Amanda bøyde hodet sitt og lukket øynene for å be før hun skulle spise lunsjen sin på skolen. Når hun åpnet øynene, hadde lunsjboksen hennes forsvunnet. Alle barna så på henne, og noen fniste. Amanda sukket.

“Hvor er lunsjboksen min?” spurte Amanda. “Kan dere være så snill å gi den tilbake?” Da eksploderte alle i latter.

“Spør Gud hvor lunsjen din er, frøken kristen,” sa Robert. “Du snakker jo alltid med Ham, ikke sant?”

Plutselig stor lærerinnen bak Amanda. “Den personen som har Amandas lunsj bør levere den tilbake med en gang, ellers vi dere alle være i trøbbel.”Robert tok en hånd ut fra under bordet. Lunsjboksen var i hånden hans, og han ga den til Amanda. Hun tok stille imot den.

Da Amanda kom hjem, fortalte hun mor hva som hadde skjedd. “Jeg ble så flau, mamma!” sa hun. “Noen av barna i klassen kaller meg ‘frøken kristen’ hele tiden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg når de gjør narr av meg.”

“Følg Jesu eksempel,” rådet mor. “Hvordan oppførte Han seg da de forfulgte Ham?”

“Vel… Han sloss ikke og kranglet ikke med dem,” svarte Amanda.

Mor nikket. “Husker du papirbitene du brukte da du lærte å skrive?” spurte hun. “Der var bokstaver og ord skrevet øverst på hver lapp. De var eksempelet ditt. Du kopierte dem så godt du kunne.”

“Og nå er Jesus eksempelet mitt,” sa Amanda tankefullt. “Jeg skal kopiere Ham. Men jeg kan ikke være perfekt slik som Ham.”

“Vel, tenk på hvordan bokstavene dine så ut når du først begynte å kopiere dem,” foreslo mor. “Det du skriver nå likner mye mer det som står på toppen av lappen enn når du begynte. Ettersom du følger Jesu eksempel, vil du bli mer og mer lik Ham.”

Hva med deg?

Har noen gjort narr av deg for at du er en kristen? Hvordan reagerte du? Var du sinna eller ondskapsfull? Neste gang kan du spørre deg selv “Hva ville Jesus ha gjort dersom Han var i mine sko?” Ved å kopiere Ham kan du til og med påvirke de som forfølger deg slik at de vil bli kristen.

Til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i Hans fotspor.

1 Peter 2:21

Dagens nøkkelord: KOPIER JESUS

—

16 AUGUST

Txt: Johannes 1:35-42

INVITASJON

“Inviterte du Åsmund til kampen?” spurte Franks far.

“Jo,” svarte Frank mens han gren på nesen, “men han skulle på speidermøte istedenfor.”

“Jasså?” spurte far overrasket. “Jeg visste ikke han var en speider! Hvor lenge har han vært det?”

Frank trakk på skuldrene. “Jeg visste det heller ikke,” sa han.

“Har du lyst til å bli med på speideren?” spurte far.

“Ja, kanskje,” svarte Frank. “Jeg vet at de lærer mye kult… som at de camper og lærer hvordan de skal finne veien ut av skogen dersom de går seg vill og slikt. Men jeg vet ikke hvordan en blir med.”

“Dersom du virkelig har lyst til å bli med, så skal vi finne det ut,” sa far.

Ted rynket pannen. “Kanskje Åsmund ikke vil at jeg skal bli med,” sa han. “Dersom han ville at jeg skulle være med, så ville han nok ha fortalt meg om det og bedt meg komme med.” Han hoppet opp for å svare mobilen sin, og de snakket ikke mer om det.

Noen få dager senere var Frank på vei for å dra hjem sammen med foreldrene hans da en klassekammerat løp opp til ham. “Hei, Frank. Vil du bli med meg og min far for å se på fotballkampen på søndag?” spurte han.

“Det høres gøy ut, men jeg kan ikke, Rudi,” svarte Frank. Han nølte. “Jeg drar il kirke og søndagsskole på søndagen.”

“Gjør du?” spurte Rudi. “Det visste jeg ikke.” Han snudde seg for å gå. “Ser deg senere,” sa han.

Da de begynte på hjemveien sa far tankefullt “Tror du Rudi tror at du ikke vil ha ham med til søndagsskolen?” spurte han.

Frank rynket pannen. “Ikke vil ha ham med?” spurte han. “Hvorfor skulle han tro det?”

“Vel, jeg husker at du var litt irritert med Åsmund for at ikke hadde invitert deg til å være med på speideren,” sa far. “Du trodde han ikke ville at du skulle bli med fordi han aldri hadde nevnt det for deg. Det ser ut om om du ldri har nevt søndagsskolen for Rudi.”

Frank fikk litt dårlig samvittighet da han tenkte på det. “Nei,” innrømmet han. “Det har jeg ikke.” Etter en liten stund fortsatte han “Jeg skal invitere ham med en gang,” sa han bestemt. “Og jeg skal fortsette å spørre ham også. Jeg skal forsikre meg om at han vet at han er ønsket der.”

Hva med deg?

Går du til søndagskole? Vet vennene dine om det? Vet de at de er velkomne også? Søndagsskolen er stedet hvor de kan lære de viktigste tingene i livet. Inviter dem! Så kan det følgende verset kanskje bli brukt om deg…

Kom og se!

Johannes 1:40

Dagens nøkkelord: INVITER ANDRE TIL KIRKEN

—

17 AUGUST

Txt: 2 Korinterbrev 5:1-10

PAKKE SAMMEN TELTET

“Jeg har virkelig hatt det gøy på denne campingturen,” sa Inge mens han hjalp faren å trekke ut pluggene som holdt teltet deres på plass. “Men jeg savner bestefar,” la han til med en trist mine.

Far strakk ut en arm og trakk Inge til seg. “Det forstår jeg,” sa han mildt. “Jeg savner ham også, men han er hos Gud nå.”

Inge nikket. “Det vet jeg, men det er så vanskelig å forstå hvorfor han måtte dø.”

Far var stille mens de pakket sammen teltet. Inge klappet forsiktig på det. “Inge,” sa far plutselig. “Jeg vet at du er trist over å pakke sammen teltet vårt, men ser du ikke frem til å komme hjem igjen?”

“Joda,” svarte Inge. “Jeg savner mamma litt.” Han smilte forsiktig. “Tro det eller ei, jeg savnet til og med lille Ørjan!”

Far lo. “Ja, du savner å erte ham!” Så ble han alvorlige igjen. “Inge, denne campingturen kan hjelpe oss å forstå noe om døden.”

Inge løftet øyenbrynene og ventet på at far skulle forklare.

“Vi har hatt en fin uke med masse gøy. Vi har bodd i telt og laget maten utendørs, ikke sant?” Inge nikket. Øynene hans glitret mens han tenkte på leirbålene og lekene og besøkene til andre som også campet. “Teltet var vårt midlertidige hjem, men nå er det på tide å pakke sammen teltet og dra hjem – hvor mor og Ørjan venter på oss,” fortsatte far. “Når bestefar døde, pakket han sammen sitt telt'”.

“Mener du det det store grønne teltet han alltid brukte?” spurte Inge.

“Nei, jeg mener kroppen hans,” sa far. “Kroppen hans var et midlertidig hjem i 75 år; men nå har han dratt til sitt permanente hjem – og er med Gud og bestemor.”

“Og de hilset han velkommen, ikke sant?” utbrøt Inge. “Og han er glad over å være der med em, selv om han likte det her også?”

Far nikket. “Jeg tror du har skjønt det,” sa han.

Hva med deg?

Har noen som du har vært glad i dødd? Bekymrer du deg over at du skal dø en dag? Dersom du kjenner Gud og er glad i Ham, så tenger du ikke bekymre deg, selv om døden bringer sorg med seg. Kroppen din er som et telt -når det har gjort ntten sin her på jorden, blir det “pakket sammen” og du drar hjem til ditt virkelige hjem sammen med Gud. Det vil bli et permanent hjem – ditt hjem for vig og alltid – hvor du aldri må dra eller pakke sammen.

Vi vet jo at det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort av hender, evig i himmelen. 

2 Korinterbrev 5:1

Dagens nøkkelord: HIMMELEN ER VÅRT EVIGE HJEM

—

18 AUGUST

Txt: Johannes Åpenbaring 22:12-17

DEN KLARESTE STJERNEN

“Jeg vet hva vi kan gjøre,” sa Roar en varm sommerdag da han og søsteren hans, Trine, strakk seg så lang de var på gresset under en  himmel full av stjerner. “La oss se hvem som kan finne den klareste stjernen. Taperen må betale for en is hver i morgen.”

Trine likte ikke den ideen. “Hvordan kan vi bevise hvilken som er den klareste stjernen da?” spurte hun surt. Men så pekte hun plutselig mot nord. “Den er min! Den klare stjernen der oppe.”

Roar myste. “Jeg tror jeg ser den du mener, men jeg ser en klarere stjerne,” sa han og pekte i en annen retning. “Se… i midten av den klyngen med stjerner. Den er sterkere enn den du har funnet.”

“Er den vel ikke!” protesterte Trine. De fortsatte å undersøke himmelen mens de kranglet om hvilken stjerne som var klarest. Da far kom ut for  fortelle dem at det var leggetid, så ba de ham om å være dommer.

“Hmmmm,” mumlet far mens de pekte ut stjernene de hadde valgt. “Som dommer erklærer jeg at ingen av disse er den klareste stjernen av dem alle. Faktisk tror jeg at dere to burde kjøpe is til meg, fordi jeg kjenner den klareste stjerneb personlig. Og jeg håper at dere gjør det også. Det er viktig.”

“Hva mener du, at du kjenner en stjerne?” spurte Trine. “Vi snakker ikke om fotball stjerner eller pop stjerner, vet du. Dessuten kan jeg klare meg bra uten alle dem.”

Far lo. “Jeg snakker ikke om dem, men jeg snakker ikke om en stjerne på himmelen heller,” innrømmet han. “Jeg snakker om Jesus Kristus. Han blir kalt ‘den klare morgenstjerne’. Jeg vil påstå at Han er den klareste av alle stjernene, ikke sant? Og det er veldig viktig å kjenne Ham.”

“Okay, pappa!” Roar smilte til sin far mens han reiste seg fo å gå inn. “Men ingen is til deg. Du var ikke med på konkurransen.”

“Helt riktig,” samsvarte Trine. Hun speidet opp mot himmelen en gang til. “Jeg lurer på hva vennene mine ville si dersom jeg fortalte dem at jeg kjenner en stjerne,” la hun til. “Det må jeg forsøke en gang.”

Hva med deg?

Kjenner du Jesus, den klare morgenstjernen? Gud vil at du skal bli kjent med Ham. Til og med i det siste kapittelet i Bibelen inviterer Gud deg til å komme til Ham. Men en dag vil det bli for sent til å gjøre det. Ikke vent! Ta imot Ham i dag! (se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Jeg, Jesus… er den klare morgenstjerne.

Johannes Åpenbaring 22:16

Dagens nøkkelord: TA IMOT JESUS SOM FRELSER

—

19 AUGUST

Txt: 2 Mosebok 3:1-6

DIN BRENNENDE TORNEBUSK

“Vi leste om Moses og den brennende tornebusken på søndagsskolen i dag,” sa Klara da hun og familien satte seg for å spise søndagsmiddag. “Vi lærte at Gud snakket til ham fra tornebusken og fortalte ham hva Han ønsket at han skulle gjøre. Læreren vår sier at Gud fremdeles snakker til mennesker på den måten.”

Kristian stakk gaffelen inn i en potet. “Kanskje, men ikke gjennom noe så interessant som en brennende tornebusk,” sa han. “Jeg ville ha likt å se en brennende tornebusk! Jeg skulle ønske Gud ville sende meg en. Ville ikke det vært kult?”

“Ja,” istemte Klara. “Forestill deg at en av mors beste busker i brann og Gud som snakket gjennom den!”

Mor smilte. “La det være en busk langt bak i hagen, okay?” sa hun.”Jeg vil ikke at alt blir satt i brann!”

De lo alle sammen. “Men er det ikke trist at Gud ikke gjør det på den måten lengre?” sa Kristian, så ble han alvorlig igjen. “Det vill virkelig ha vært stort dersom Gud ville snakke til en på den måten.”

“Kristian,” sa far plutselig. “Hva med Einar?”

Kristian så overrasket ut. Einar var nabogutten. Han hadde vært i en ulykke for et år siden og var henvist til en rullestol. “Hva med Einar?” spurte Kristian.

“Kanskje han er din ‘brennende tornebusk’?” foreslo far mykt. “Ditt kall for oppmerksomhet.”

Kristian så forbauset ut. “Jeg forstår ikke hva du mener,” sa han langsomt.

“Det kreves ikke en virkelig brennende tornebusk for at Gud skal kunne snakke til oss,” forklarte far. “Han kan fange oppmerksomheten vår og snakke til oss gjennom hvilken som helst situasjon og hvem som helst, så lenge vi har øynene og ørene våre rettet mot Ham. Men tror du Gud ville ha snakket til Moses dersom han ikke hadde tatt seg tid til å gå bort til den brennende tornebusken for å undersøke den?”

Kristian rynket pannen. “Antakeligvis ikke,” sa han. “Men… jeg forstår det fremdeles ikke.”

“Vel, du passerer Einar hver eneste dag på vei til skolen,” forklarte far. “Og på veien hjem og nå du går ut for å leke med vennene dine… og jeg har sett at han har betraktet deg med et håpefullt uttrykk i øynene. Så kanskje Gud vil at du skal gå bort til Einar, stoppe der en liten stund for å snakke med ham og hjelpe ham så han ikke føler seg så ensom. Dersom du gjør det, kan Gud snakke gjennom deg. Hva synes du?” Kristian nikket langsomt.

Hva med deg?

Ha du tenkt at Gud ikke snakker til folk i dag slik som før? Han snakker først og fremst gjennom sitt ord. Han snakker også på andre måter – ikke alltid så veldig dramatisk, men Han bruker omstendighetene våre og andre mennesker til å fange oppmerksomheten vår. Er det en som er upopulær i klassen din? En ensom person i nabolaget ditt? En venn som trenger hjelp? Trenger en bror eller søster din kjærlighet og støtte? Dette kan være din brennende tornebusk i dag. Gå dit, lytt, still spørsmål; så vil Gud vise deg hva Han ønsker at du skal gjøre.

Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp

2 Mosebok 3:3

Dagens nøkkelord: GUD SNAKKER FREMDELES

—

20 AUGUST

Txt: 1 Korinterbrev 5:6-8

LITT SKITT

Torgeir helte litt appelsinjuice i glasset sitt. Han likte å ha et lite mellommåltid etter at han hadde blitt ferdig med avisrunden sin. Da han drakk juicen sin betraktet han moren hans som holdt på å skifte blomsterpotte på en blomst.

“Hei, Torgeir!” sa far da han kom inn bakdøren. “Jeg er glad at du er her.” Han tok tre blader fra kjøkkendisken mens han la til “Jeg har kikket på disse tegneseriebladene som du har byttet til deg fra Ole. Noen er okay, men disse tre har et språk som ingen kristen burde lese, og heller ikke bruke.”

“Å, pappa,” protesterte Torgeir. “Du vet at jeg ikke bruker slike ord. Mange gjør det, så det er hvorfor flere av personene i tegneseriene bruker det.”

“Synes du virkelig det er okay å lese disse bladene?” spurte mor. Hun pekte mot noen vulgære overskrifter på ett av bladene. “Stygg språkbruk gir ikke Gud ære.”

Torgeir rødmet litt. “Vel, der er ikke så mange stygge ord, og vitsene er morsomme,” kranglet han. “Jeg bare ignorerer de ordene som kristne ikke burde bruke.”

“Det er kanskje ikke så lett som du tror,” sa far mens han tok en liten teskje med plantejord og helte det oppi Torgeirs appelsinjuice.

“Gi deg, pappa!” protesterte Torgeir og trakk glasset sitt vekk. “Hvorfor gjorde du det?”

“Det er ikke så mye jord der. Bare drikk det!” foreslo far. “Bare ignorer det!”

“Ignorer det?” utbrøt Torgeir. “Du har ødelagt juicen min. Den er skitten!”

Far nikket. “Bibelen sier at bare litt surdeig, det vil si gjær, syrer hele deigen – den sprer seg over hele deigen. I vårt tilfelle skitner litt  jord til hele glasset med juice.” Han la de tre bladene på bordet. “Bare litt skitt kan gjør mye skade, ikke sant?” spurte han.

Torgeir tenkte seg om. Han husket at en gang da han leverte avisene, så hadde han kastet en avis mot inngangspartiet til fru Hansen, og da han bommet hadde han nesten sagt et av de ordene. “Jeg ser poenget ditt,” sa Torgeir til slutt. “Jeg skal kaste disse i bosset med en gang. Hva så med et glass med ren juice?”

Hva med deg?

Leser du blader eller bøker, kanskje ser på filmer og serier med dårlig språkbruk eller innhold? Du mener kanskje ikke å bruke slike stygge ord, men dersom du leser eller lytter til dem, så kan slike ord snike seg ut. Be Gud om hjelp til å “rense opp” språkbruken din. Pris Ham istedenfor med leppene dine.

La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn; Herre, du min klippe og min gjenløser!

Salme 19:15

Dagens nøkkelord: SNAKK MED RENE ORD

—

21 AUGUST

Txt: 1 Korinterbrev 2:9-16

TRENERENS STEMME

Trenerens fløyte blåste for time-out og sendte Dennis og hans fire lagkammerater til sidelinjen. “Dennis, hold deg på utsiden hvor du får de beste skuddene dine,” sa treneren. “Tom vil sentre til deg. Petter og Bjarte vil snappe opp returene, og Terje vil være fri til å bevege seg. Lytt nøye til instruksene mine.”

Når spillet startet igjen, ropte tilskuerne ut forskjellige råd. “Dennis! Gå under kurven!” hørte han. “Ta returene Dennis!” Bråket roterte rundt i ørene hans. Det var vanskelig å unngå å lytte når han hørte navnet sitt, men han konsentrerte seg om en stemme, trenerens stemme, når han ropte ut instrukser. To mål scoret av Dennis hjalp laget hans til å lede ved pause.

Dennis sank sammen på benken mens han følte tungheten i brystet og svakheten i beina etter å ha spilt to kvarter. “Petter, du ser like frisk ut som da du startet kampem,” sa han mens han betraktet vennen sin vandre rundt i garderoben.

“Jeg føler meg fantastisk!” sa Petter. Han lente seg litt nærmere. “Min mor har disse pillene hun tar når hun trenger et lite løft. Jeg har forøkt dem under kampene,” betrodde han Dennis. “Jeg kan løpe for evig!” Han lo høyt. “Vil du ha en? Det vil funke bra. Det kan til og med gjøre forskjellen mellom seier og tap i dag.”

Tankene fylte Dennis hode akkurat som bråket fra tilskuermengden. Han tenkte på hvor trøtt han var, hvor mye han ønsket å vinne,og hvor mye laget hans regnet med ham. Alle stemmene i hodet ropte “Ta en pille! Ta den!”

Så, akkurat som han hadde gjort en bestemmelse om å lytte til trenerens stemme, bestemte Dennis seg for å lytte til Guds stemme som snakket til ham. Den var ikke så høyrøstet som de andre stemmene, men den var der når han lyttet. “Du lovet Meg og familien din at du skulle aldri bruke narkotiske stoffer,” minte Gud ham på. “Husk at Mitt ord sier ‘Du er kjøpt med en pris; herliggjør derfor Gud med kroppen din’.”

Dennis så på Petter.”Jeg vil ikke ha noe,” sa han.

“Å, kom igjen,” lokket Petter. “Treneren vil ikke bry seg.”

“Min ‘trener’ vil,” sa Dennis. “Det sa Han til meg!”

Hva med deg?

Virker det som om all forsøker å gi deg råd? Motsider det rådet av og til det du har blitt fortalt hjemme eller i kirken? Gud ønsker at du vil gå på rett sti. Lytt etter stemmen Hans, så vil Han snakke til deg på forskjellige måter. Han vil guide deg med Hans ord og gjennom Den Hellige Ånd.

Men når Han kommer, sannhetens Ånd, skal Han veilede dere til hele sannheten.

Johannes 16:13

Dagens nøkkelord: LYTT TIL GUD

—

22 AUGUST

Txt: Jakob 4:13-17

FLAMMEN

“Å, ikke enda et essay!” stønnet Kjersti mens læreren skrev emnet opp på tavlen: HVA JEG VIL BLI NÅR JEG BLIR VOKSEN. “Jeg hater essay. Dessuten aner jeg ikke hva jeg ønsker å bli.”

Under middagen den kvelden diskuterte familien dagens nyheter. Noen få kvartal bortenfor hadde et hus brent helt ned. Brannen hadde startet med to barn som hadde lekt med fyrstikker.

Så klaget Kjersti litt over at hun måtte skrive et nytt essay i hjemmelekse. “Jeg har ikke peiling på hva jeg ønsker å bli når jeg blir voksen, så jeg bryr meg egentlig ikke,” sa hun.

“Du burde bry deg,” sa far. “Livet er en verdifull gave fra Gud. Det må leves forsiktig, for det kan brukes til godt eller ondt.” Han fant en fyrstikk og tente den. “Se på denne flammen, Kjersti. Kan du komme på noe godt den kan gjøre?”

“Den kunne tenne en ild for å koke noe eller varme noen,” svarte Kjersti.

Far nikket. “Noen har fått reddet livet sitt på grunn av at en fyrstikk kan tenne en ild. Men huset i dag som brente ned viser hvor stor skade en liten flamme kan gjøre.” Han tok en pause og kikket på datteren sin. “Livet ditt er som en flamme, Kjersti. Vet du hva jeg mener?”

Kjersti nikket. “Jeg tror det,” svarte hun langsomt. “Jerg kan bruke livet mitt til godt eller vondt, ikke sant?”

Far nikket. “Riktig,” sa han. “Du trenger ikke å vite akkurat nå hva du ønsker å bli, men det er en god idé og begynne nå og be til Gud om at Han skal vise deg hva du skal bli.

Hva med deg?

Har du tenkt på hva du ønsker å bli når du vokser opp? Du trenger ikke å bestemme deg akkurat nå, men det er ikke for tidlig å begynne med å be Gud om  vise deg hva Han ønsker at du skal bli. Vær villig til å tjene Ham på hvilken som helst måte Han måtte velge for deg, både nå og i fremtiden. Dersom du gjør det vil det alltid bringe noe godt for deg og for andre.

Den som ivrig søker det som godt er, han søker det som er til behag. Men den som jager etter ondt, over ham kommer det gode.

Salomos ordspråk 11:27

Dagens nøkkelord: VELG GUDS VILJE

—

23 AUGUST

Txt: Efeserne 4:25-32

HVEM ER TYVEN?

“Mor, gjett hva som hendte på skolen i dag?” ropte Elise mens hun kastet ranselen sin på kjøkkenbordet.

“Hva skjedde?” spurte mor mens hun ga Elise en klem.

“En boks med tusjer ble stjålet fra lærerens pult,” sa Elise. “Og jeg tror at det var Cathrine som gjorde det!”

“Elise! Du har ingen rett til å si at det var henne med mindre du kan bevise det,” sa mor med en gang.

“Men, mor, det må være henne,” insisterte Elise. “Hun stjal tusjene mine en gang, husker du?”

“Jo, men hun sa hun var lei seg og returnerte dem,” argumenterte mor. “Og det at hun har gjort det før beviser ikke at hun har gjort det igjen. Vær så snill å ikke spre historier om henne. Det er ikke noe Gud ikke vil at du skal gjøre.” Mor så på Elise. “Du har vel ikke fortalte noen andre om mistankene dine, har du vel?”

“Hun fortalte det til Nora… jeg hørte henne,” rapporterte Elises bror som hadde nettopp kommet inn. “Og David og Rune stod like i nærheten, så de hørte det antakeligvis også.”

“Pass dine egne saker, Anders!” snerret Elise. Hun ville ikke at mor skulle vite at når ettermiddagen kom, så synes det som at hele klassen hadde hørt historien, og de kastet alle hånlige blikk på Cathrine.

Da Elise og Anders kom hjem neste dag, smøg Elise stille inn i huset og trippet forsiktig opp til rommet sitt. “Elise, er det deg?” ropte mor. Elise sukket og gikk ned trappen. “Hvordan gikk det på skolen i dag?” spurte mor.

“Å, okay,” sa Elise sløvt.

“Fant læreren din ut hvem som stjal tusjene?” spurte mor.

Elise nikket. “De var ikke stålet,” innrømte hun motvillig. Vi fant ut i ettermiddag at en anne lærer hadde lånt dem.”

“Ja,” utbrøt Anders. “Men før det hadde hele klassen kalt Cathrine en tyv på grunn av hva Elise hadde fortalt dem. Cathrine hadde røde øyne fulle av tårer.”

“Stakkars Cahrine!” utbrøt mor. Hun ristet på hodet sitt. “Å tenk at det var du som ble tyven istedenfor Cathrine.”

“Mor da!” gispet Elise. “Jeg er ingen tyv!”

“Jeg er redd du er det,” sa mor. “Du stal Cathrines rykte ved å spre historier om henne. Du trenger å be om unnskyldning – både til henne og til Gud.” Gjennom et striregn av tårer nikket Elise.

Hva med deg?

Når du hører noe dårlig om noen andre, repeterer du det? Dersom vennene dine baksnakker noen, blir du med i samtalen, eller går du bort derfra? Baksnakk og ryktespredning kan ødelegge ryktet til en person. Dersom du må snakke om feilene til en annen person, så snakk med Gud først, så snakk med den personen, og ingen andre.

Med munnen ødelegger den gudløse sin neste

Salomos ordspråk 11:9

Dagens nøkkelord: IKKE DRIV MED BAKSNAKKING

—

24 AUGUST

Txt: Romerne 13:11-14

FEIEBRETT BEHØVES

Marte, som overnattet hos bestemor, hjalp til med å feie kjøkkenet. Hun sukket mens hun lente seg til feiekosten. “Hvorfor er det så vanskelig å være en kristen? spurte hun. “Jeg mener… vel, på leiren hadde vi en taler som var imot påvirkningen av rockemusikk, så jeg lovet Gud at jeg skulle slutte å lytte til det. For en stund gikk det bra. Så begynte jeg å kikke gjennom cd’ene mine en dag, og jeg klarte ikke å motstå å spille noen av mine gamle favoritter. Etterpå fortalte jeg til Gud at jeg var lei meg.”

“Vel, det var en god start,” oppmuntret bestemor.

“Jeg er ikke så sikker.” Marte sukket igjen men hun feide alt støvet i en stor haug. “Vennene mine lytter til rockemusikk, så når jeg er med dem, så lytter jeg til det samme bosset som før. Det nytter ikke!” Før bestemor rakk å kommentere, så ringte mobilen. Marte svarte mobilen mens bestemor tok en stabel med klesvask med seg til kjelleren.

Litt senere, kom bestemor tilbake til kjøkkenet. “Marte? Kom her!” sa hun strengt.

Da Marte kom inn, så hun at den store haugen med støv som hun hadde kostet opp var spredd utover hele gulvet. “Å, nei” stønnet hun. “Jeg glemte å plukker opp støvet. Ser ut som om hunden har lekt med det.”

Bestemor nikket. “Dette minner meg om problemet ditt med rockemusikken,” sa hun. Marte så på det skitne gulvet og tilbake på bestemor. “Støvet ble spredd rundt omkring igjen fordi du ikke gjorde noe for å bli kvitt det permanent,” forklarte bestemor, “akkurat som du ikke gjorde noe for å bli kvitt rockemusikken permanent.”

“Som hva da?” spurte Marte.

“Som å ødelegge cd’ene dine, for eksempel,” sa bestemor. “Og kanskje ved å tilbringe mindre tid sammen med vennene dine som er slik en snublestein for deg.”

Marte så sjokkert ut, men så nikket hun langsom. “Du har rett, bestemor,” innrømmet hun. “Det er på tide at jeg tar det alvorlig med å følge Gud.”

Hva med deg?

Har du lovet å kvitte deg med en synd i livet ditt? Finner du det vanskelig å holde det løftet? Kanskje du trenger å gjøre noen permanente forandringer for å bli kvitt synden din. Selv om det betyr å gi opp noe som er veldig viktig for deg som eiendeler eller venner, så vil det være bra for deg å bestemme deg for det akkurat nå dersom du ønsker å leve for Kristus. Ta synden på alvor!

Ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!

Romerne 13:14

Dagens nøkkelord: UNNGÅ FRISTELSE

—

25 AUGUST

Txt: 1 Timoteus 6:6-11

DEN MISFORNØYDE VALPEN

Hver dag etter skoletid tigget Mikkel om å få gå til Truls. “Men Mikkel,” protesterte mor en dag. “Hvorfor ber du ikke Truls over til deg for en gangs skyld?”

“Det finnes ikke noe å gjøre på her,” klaget Mikkel.

Mor blinket. “Ikke noe å gjøre på? Rommet ditt er fullt av spill og leker.”

“Ja, dumme baby leker,” klaget Mikkel. “Truls har Playstation med masser med spill. Han har til og med svømmebasseng!”

Mor betraktet Mikkel trist i flere sekunder, så forlot hun rommet i stillhet. Hun virket såret, og Mikkel var forundret. Hvorfor skulle hun bry seg om jeg ønsker å dra til Truls? lurte han.

“Mikkel?” ropte mor fra stuen. “Trofast er borte hos naboen igjen!”

“Den dumme hunden!” utbrøt Mikkel mens han løp bort til nabohuset. “Hvorfor kan han ikke holde seg hjemme? Han stikker alltid av.” Mikkel stoppet og så. Nabogutten rullet og hoppet på bakken med Trofast. “Trofast!” Mikkel knipset med fingrene. “Kom hjem!” Valpen stakk halen mellom beina og klynket. “Kom her!” kommanderte Mikkel. Trofast kikket bort på nabogutte, så på Mikkel. Han klynket på ny.

Mikkel løp bort og plukket opp valpen. “Jeg vet ikke hvorfor du kommer her hele tiden,” sa han. “Du har et fint hjem, og du burde sette pris…” Han gulpet. Plutselig innså han hva det var som hadde forårsaket det sårede uttrykket i mors ansikt. Akkurat som Mikkel følte seg såret at Trofast ikke så ut til å sette pris på det fine hjemmet han hadde og den gode omsorgen Mikkel ga, så følte mor seg såret over at Mikkel ikke så ut til å sette pris på kjærligheten og omsorgen som foreldrene hans ga ham.

Da Mikkel satte Trofast ned igjen i gangen hjemme, så ropte han til mor. “Jeg tror jeg skal undersøke om Truls vil komme bortom,” sa han.

Hva med deg?

Takker du Gud for familien din og alt de gjør for deg? Eller sammenlikner du det du har med hva andre har, og så klager over at de har mer enn deg? Stopp en stund og tell alle velsignelsene du har. Takk foreldrene dine for hva de gjør for deg. Og pass på at du takker Gud for hjemmet ditt og familien din.

…og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Kristi navn.

Efeserne 5:20

Dagens nøkkelord: TAKK GUD FOR HJEMMET DITT

—

26 AUGUST

Txt: Matteus 23:23-28

PÅ INNSIDEN AV SKALLET

“Halvparten av disse nøttene er dårlige,” klaget Eva som hadde knekket nøtter for desserten som moren hennes holdt på å lage. “De er svarte og opptørket på innsiden.” Hun plukket opp en nøtt og viste den til sin mor.

“Bruk dem som er gode,” rådet broren hennes, Karl, som nettopp hadde kommet inn på kjøkkenet.

Eva skulte på ham. “Du kan ikke se hvilke som er gode,” sa hun. “Alle ser fine ut på utsiden.”

“Jeg vedder på at jeg kan se det,” insisterte Karl og ristet på en nøtt. “Denne er god.” Eva tok den i nøtteknekkeren og klemte til. Jo da, den var god. “Se,” sa Karl muntert. “Jeg kan plukke dem ut for deg.” Han valgte en til. “Denne er også god.” Eva knakk den opp, men den var helt tørr på innsiden. Karl skar en grimase, så valgte han en ny nøtt. Den var ikke god heller.

“Du kan ikke se det noe bedre enn meg,” erklærte Eva mens hun kakk opp en nøtt som Karl hadde forkastet. Den var god.

“La oss velge annenhver nøtt,” foreslo Karl. La oss se hvem som kan finne flest gode nøtter.” De gjorde det til en lek, og snart var jobben gjort.

Da familien spist nøttedesserten den kvelden, fortalt Eva far om problemet med nøttene. “De høres ut som noen av de menneskene jeg kjenner,” observerte far.

Karl fikk et glimt i øyet. “Kjenner du noen sprø nøtter?”

Far smilte”Jeg kjenner noen som ser fin ut på utsiden, men jeg er ikke sikker på hva vil ville finne dersom vi kunne se innsiden deres – på hjertene deres,” sa han. “Jesus sa at fariseerne og de skriftlærde var slik.De så ‘gode’ ut, men de var hyklere.”

“Jeg lurer på hvor mange det er som er slik i dag – til og med blant dem som går til kirken,” la mor til . “Vi kan ikke vite med sikkerhet hvem som har tatt imot Jesus som Frelser, men Gud vet det. Han ser igjennom ‘skallet’ og vet hvordan alle ser ut på innsiden.”

Eva nikket. “Vi kan ikke narre Gud, kan vi vel?” sa hun.

Hva med deg?

Lurer du andre mennesker? Går til kirken, lærer bibelversene dine og ser god ut for andre? Foreldrene dine og lærerne tror du er en kristen, men er du egentlig det? Har du virkelig tatt imot Jesus som din Frelser? (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”) Dersom du ikke har gjort det enda, så gjør det i dag. Vær ren og hel både på utsiden og på innsiden. Ikke la det følgende verset bli en beskrivelse av deg.

Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

Matteus 23:28

Dagens nøkkelord: VÆR REN PÅ INNSIDEN

—

27 AUGUST

Txt: Lukas 18:1-8

FORTSETT Å BANKE PÅ

Da Joakim krabbet til sengs, hadde han bestemt seg. Han skulle slutte å be for onkel Per og bruke bønnetiden sin på noe annet – noen som ville ha mer nytte av det. Onkel Per var et håpløst tilfelle.

Da Joakin kom hjem fra skolen neste dag, møtte mor ham i døren. “Kan du løpe over til bestefar?” spurte hun. “Han har friske tomater til oss.”

Raskt som et lyn hoppet Joakim opp på sykkelen sin. Ved bestefars hus banket han hardt på døren. En… to… tre ganger. Intet svar. “Kanskje han ikke er hjemme,” mumlet han, hoppet på sykkelen sin og syklet hjemover.

Da Joakim kom inn på kjøkkenet, var mor på telefonen. “Å, her er han nå,” sa hun. “Takk for at du ringte!” -hun la på.

“Bestefar var ikke hjemme,” annonserte Joakim.

“Jo, det var han,” svarte mor. “Han var på terrassen. Innen han kom frem til gatedøren, hadde du forvunnet. Han vil at du skal komme tilbake.”

“Å nei!” Joakim dumpet ned i sofaen. “La meg få igjen pusten først, så skal jeg dra,” lovet han.

Mor plukket opp posten. “Her er et brev fra onkel Per,” sa hun. Hun åpnet det raskt. Mens hun leste, spredde et stort smil seg over ansiktet. “Hør hva han skriver. ‘Jeg er så ulykkelig. Jeg er nødt til å forandre lvsstiln min. Fortsett å be for meg.'” Hun brettet sammen brevet. “Akkurat som du sluttet med å banke på bestefars dør, så er vi ofte fristet til å slutte å be for andre,” la hun til.

Joakim følte seg skyldig da han tenkte på bestemmelsen sin fra kvelden før.Så nikket han. “Ja,” sa han og hopet opp. “Jeg får vel dra til bestefar og forsøke igjen. Denne gangen skal jeg banke til jeg får svar!” Da han dro hadde han bestemt seg for å be for onkel Per igjen også, og ikke gi opp før Gud sender et svar.

Hva med deg?

Har du bedt for noe eller noen gjennom lange tider? Er du klar for å gi opp? Ikke gi opp! Fortsett å banke på. Svaret er på vei.

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.

Matteus 7:7

Dagens nøkkelord: FORTSETT Å BE

—

28 AUGUST

Txt:Romerne 5:1-6

EN TUR I SKOGEN

Selv om Morten var glad over å komme tilbake til besteforeldrenes gård i Hallingdal, så var alt forskjellig denne gangen. Sent i mai hadde bestemor blitt syk og innlagt på sykehus. Så en dag da bestefar skulle dra for å besøke henne, hadde en dame kjørt inn i bilen hans. Bestefar hadde ikke blitt skadet, men bilen var helt vraket. Samme uken hadde furutrærne bak stallen deres brent ned. Nå så bestefar trett ut, og bestemor, som hadde kommet hjem igjen, så mye eldre ut. Til og med gården så annerledes ut med de svarte trestubbene i  bakgrunnen.

Morten var glad for å hjelpe til med arbeidsoppgavene på gården. Mens han stelte hestene og plukket opp bønner i hagen tenkte han ofte på besteforeldrenes innstilling. Han hadde lagt merke til at de fremdeles stolte på Gud.

En kveld sa bestefar: “La oss gå på en tur og se om du kan finne rester av skogbrannen.”

Sammen gikk de over sletten bort til skogen. Morten pekte på bakken. “Se! De konglene ser ikke brent ut en gang,” sa han

Bestefar plukket opp en av konglene. “Disse er fra et vrifurutre,” fortalte han Morten. “Gud skapte dem for å produsere to typer kongler. Denne typen åpner seg bare når den blir utsatt for varme. Gjennom Hans fine håndarbeide har Gud gjort at til og med en brann kan resultere i noe bra.”

“Gud tenker på alt, ikke sant?” spurte Morten.

“Det gjør Han virkelig,” sa bestefar tankefullt. “Det har vært en hard sommer. Noen ganger er det lett å bli nedstemt, men når jeg ser på disse konglene, blir jeg trøstet. Jeg vet at Gud kan bringe noe godt ut av ‘ildprøvene’ som vi går igjennom. Han bryr seg om oss, Morten, og Han ønsker det som er best for oss.”

Morten nikket. Det var godt å vite at Gud har kontroll – både i skogen og i livene til Hans barn.

Hva med deg?

Har noe “dårlig” skjedd i livet ditt? Kanskje du har opplevd skilsmisse, sykdom, eller til og med død i familien? Husk at Gud er der for deg. Han bryr seg nok om skogen til å skape en spesiell type kongler. Han bryr seg enda mer om deg.

Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.

1 Peter 1:7

Dagens nøkkelord: GUD BRYR SEG OM DEG

—

29 AUGUST

Txt: Salme 139:11-17

DEN HÅNDVEVDE KJOLEN

Betty var spent. Hun og moren skulle kjøpe en ny kjole til henne. “Jeg håper vi finner den vakreste kjolen i hele verden,” utbrøt Betty mens hun trippet ved siden av mor.

De gikk inn i butikken, og Betty så en fargerik blanding av kjoler. Hånden hennes hvilte på en blek rosa kjole. Hun tok det av hengeren og holdt den foran seg. “Mamma, jeg har funnet den!” ropte hun.

“Den er virkelig skjønn,” samstemte mor mens hun følte det myke stoffet. Hun snudde den og så på prislappen. “Jeg beklager Betty, men den kjolen er alt for dyr.” Betty frøs til. Hun kikket ned i gulvet mens hun strøk den rosa kjolen og mor gikk videre til et annet stativ med kjoler. “Se, Betty! En annen rosa kjole,” ropte mor. Betty forlot den lyse rosa kjolen motvillig og kom bort for å se hva mor hadde funnet. “Og den er halv pris,” fortsatte mor triumferende.

“Den er også fin,” sa Betty og lysnet opp. “Hvorfor en den så mye billigere?”

“Den andre var håndlaget,” forklarte mor. “Det betyr at mer tid og krefter ble brukt for å lage den, og den er den eneste av sitt slag. Det finnes ikke en i hele verden som er helt make.”

“Jøss! Det ville vært virkelig kult å ha en kjole som det bare finnes en av  hele verden, en håndlaget kjole,” utbrøt Betty.

“Ikke ta det så tungt, Betty,” sa mor. “Selv om du ikke har en håndlaget kjole, så er du håndlaget og den eneste deg i hele verden!”

“Jeg?” spurte Betty. “Hva mener du?”

“Vel, Bibelen sier at Gud har strikket og vevet deg sammen – du er Hans eneste-i-hele-verden, en håndlaget skapning,” forklarte mor. Hun ga Betty en klem mens hun la til “Du er helt spesiell!”

Hva med deg?

Føler du av og til at det ikke er noe spesielt med deg? Kanskje du tror at du ikke har noe spesielt talent, som å kunne synge eller skrive eller tegne godt; kanskje du ikke er spesielt smart eller god i sport. Men det er noe som gjør deg spesiell – du ble håndlaget av en dyktig Gud, og det finnes ingen presis lik deg i hele verden. Og du kan være sikker på at Gud har skapt deg med et spesielt talent også. Kanskje det er et talent til å være en god venn eller hjelper eller til å spre glede. Selv enn hva det er, så be Gud å hjelpe deg og finne det og bruke det som bare du kan. Du er spesiell!

For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2:10

Dagens nøkkelord: GUD HAR SKAPT DEG FOR Å VÆRE SPESIELL

—

30 AUGUST

Txt: 1 Tessalonikerbrev 5:14-24

GAVE ELLER SØPPEL?

“Har du tenkt å gå med de klærne til skolen?” Mors velkjente spørsmål fikk Trude til å sukke mens hun kom inn på kjøkkenet. Hun svarte ikke, men satte seg ned og helte litt frokostblanding i en skål, og håpet at spørsmålet ville forsvinne. “Jeg vil at du går og skifter klær,” la mor til.

Dersom mor fikk viljen sin, tenkte Trude, så ville jeg se ut som en gammel dame! Men sitedenfor sa hun høyt “Jeg kunne ha på meg den t-skjorten som Beate ga meg – den med…”

“Nei,” sa mor. “Den er faktisk verre.”

“Jeg trodde det var det som var på innsiden av et menneske som talte,” mumlet Trude mens hun gikk for å skifte. Når hun kom tilbake, kikket hun  seg rundt omkring på kjøkkenet. “Husker at jeg skal i fødseldagsselskapet til Dina rett etter skolen,” sa hun. “Har noen flyttet på presangen som jeg pakket inn? Jeg la det her ved vasken før jeg gikk og la meg i går kveld.”

“Hva er det?” spurte mor.

“Det er et lite perlehalskjede,” svarte Trude. “Jeg la det i en boks, så pakket jeg det for morro skyld inn i en avis og bandt det sammen med en hyssing. Så la jeg det i en av de små plastsekkene du bruker til…”

“Til søppel!” gispet mor. “Jeg trodde det var boss fra i går kveld, så jeg tok det ut med resten av bosset.”

Trude løp ut i gaten og begynte å løfte det første lokket av søppelspannene, så neste lokk. Borti gaten kunne hun høre den hvinende lyden fra bossbilen som nærmet seg. Til slutt fant hun pakken og løp tilbake inn i huset, hendene og klærne stinkende av søppel. “Jeg er så glad du fant det,” sa mor. “Jeg mente ikke å kaste ut pakken din, men måten den var pakket på sendte en melding om at det som var inni det ikke kunne være så verdifullt.” Trude nikket. “Det er best du steller deg og bytter klær igjen. Og når du skifter klær, så pass på at ‘innpakkningen’ ikke gir et galt budskap om deg også. Gud sier at du er verdifull. Han kan se innsiden din, men det kan ingen andre. Pass på at du kler deg som om det er noe verdifullt på innsiden.”

Hva med deg?

Hva forteller utseendet ditt om deg? Vill Jesus godkjenne de klærne du bruker? Både gutter og jenter trenger å passe på hvordan de ser ut. Det er ikke nødvendig galt å ha på seg det som er populært, men pass på at klærne dine ikke får deg til  se ut som en som er i opprør – en person som hører denne verden til og ikke himmelen.

For øvrig brødre: Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd  elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verdt – gi akt på det!

Filipperne 4:8

Dagens nøkkelord: KLÆR SENDER ET BUDSKAP

—

31 AUGUST

Txt: Jakob 1:12-16

VARME KULL OG BARE BEIN

“Hei mamma!” sa Renate da hun kom inn i huset.

“Hei Renate!” hilste mor. “Hva gjorde dere hos Gerd?”

Renate nølte. “Å. ikke noe særlig.”

Mor rynket øyenbrynene. “Det virker som om du skjuler noe, Renate,” sa hun.

“Vel… Gerd ville se på en film på TV, så jeg sa okay fordi jeg var gjesten hennes. Men filmen hadde mye slåssing og banning,” innrømmet Renate. “Jeg hadde ikke så lyst til å se på den, men jeg gjorde det likevel. Jeg tenkte at det ikke ville skade meg å se den så lenge jeg ikke tillater at det skal påvirke meg.”

“Slike ting påvirker oss fte mer enn vi er klar over,” svarte mor. “Å rote med syndige ting er omtrent det samme som å leke med ild.” Hun stirret ut av kjøkkenvinduet. Da hun snudde seg tilbake mot Renare, la hun til “Jeg tenkte bare på Anna, kusinen min.”

“Hvorfor det?” spurte Renate. “Hva gjorde hun?”

“En gang jeg dro med Anna og familien hennes på en tur i skogen.,” svarte mor. “Faren hennes bygget et leirbål. Når flammene døde ut kastet faren hennes vann over de forkullede restene. De ble grå, og det virket som om bålet var over.” Mor ristet på hodet. “Anna og jeg lekte sisten,”fortsatte mor. “Anna løp rett over de forkullede restene med bare bein. Hun hadde ikke lagt merke til dem en gang, for de var like grå som sanden. Å, hvor hun skrek! På innsiden var kullet fremdeles veldig varmt, så Anna brant begge føttene sine.”

“Å, så forferdelig!” utbrøt Renate. “Det må ha gjort veldig vondt!”

“Ja,” sa mor. “I Salomos ordspråk  står det ‘Kan noen gå på glør uten at hans føtter blir svidd?'”

Renate nikket. “Det var akkurat hva som skjedde med Anna.”

“Helt riktig!” samstemte mor. “Men Guds advarsel her gjelder ikke bare virkelige flammer. Den advarer også om syndige ting.”

“Slik som dårlige TV programmer?” spurte Renate.

Mor nikket. “Ja. Akkurat som grått kull ser ufarlig ut, så kan synd ofte se uskyldig ut. Men synd skader oss alltid.”

Hva med deg?

Har du følt at noen få verdslige ting ikke kan skade deg? Hvor mye ild må du berøre for at du vil komme til å brenne deg? Se på enhver synd som om den er varme, glødende kull.

Kan noen hente ild opp i sitt fang uten at hans klær brenner opp? Eller kan noen gå på glør uten at hans føtter blir svidd?

Salomos ordspråk 6:27-28

Dagens nøkkelord: SYND ER ALLTID SKADELIG

—