Vers 25

“Adam holdt seg atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. (Hun sa:) For Gud har satt meg en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham i hjel.”

1 Mosebok 4:25

Nå går handlingen tilbake til Adam hvor vi leser at han “kjente” sin kone, et uttrykk som brukes i Bibelen med det resultat at de får barn. Dette betyr at de har seksuell omgang med hverandre, noe som er en helt naturlig ettersom de var mann og kone, og Gud hadde sagt at de skulle være fruktbare og bli mange (1 Mosebok 1:28). Dette er første gangen vi leser om Adam siden Vers 1 av dette kapittelet, og da var det bare for å presentere ham som Kains far. Noe som er viktig å forstå er at på grunn av den lange levetiden før syndefloden, så levde Adam – i følge Moses – i 930 år. Dette betyr at han levde opp til bare 126 år før Noah ble født, noe som betød at han var i live da både Enok og Metusalah ble født. Verset ovenfor ser ut til å finne sted etter Lamek vokste opp og fikk sine barn, men det er ingen garanti at Kapittel 4 er helt kronologisk. Adam var absolutt i live på denne tiden, men den videre ordlyden ser ut til å foreslå at dette har funnet sted kort tid etter Abels død.

Adam og Eva fikk en sønn som het Set. Det hebraiske navnet “Sheth” – i Strong’s oversatt som “erstatter” – kommer trolig fra det hebraiske “shiyth” som betyr “å plassere” som i “å oppnevne noen”. Grunnen til dette var at Gud hadde “satt” – eller “oppnevnt” – en annen sønn i Abels sted. Det hebraiske ordet for “satt” eller “oppnevnt” er ordet “shiyth” som er et ordspill på Sets navn. Det teoriseres om Eva hadde fått et overnaturlig budskap fra Herren om at Set skulle være den utvalgte som Frelserens ætt skulle komme fra. Det er imidlertid på sin plass å påpeke at Eva også hadde store tanker om Kain da han ble født i Vers 1, håp og drømmer som ikke gikk i oppfyllelse. Fra vårt ståsted kan det se ut som om Set ble født like etter Tubalkain, men dette er absolutt ikke sikkert. Når vi leser om Tubalkain og menneskene som levde på denne tiden, så virker det som om befolkningen hadde økt betraktelig på dette tidspunktet. Når vi ser på menneskenes ættetavler på denne tiden, så er det først og fremst linjen som førte til Noah som er viktig, ettersom det er ham og hans familie som overlevde syndefloden. Og Noah kom fra Sets ætt, og derfor kom også Jesus fra den linjen av forfedrene.

Adam og Eva må ha blitt skuffet over Kain og det han gjorde mot sin bror, de som hadde så store forhåpninger for ham. Det har sikkert ikke hjulpet at de selv hadde syndet mot Herren og fulgt det som slangen sa til dem. Det er mulig at denne synden har gitt dem økt bevissthet om Satan og hans slue løgner, selv om Bibelen ikke sier dette direkte. En ting er sikkert: de hadde store håp for Kain – som sett i Vers 1 – og nå hadde de på ny store håp om at Set skulle ta den plassen som de opprinnelig hadde trodd at Kain skulle inneha. Sorgen må ha vært stor da de på sett og vis mistet begge sine første sønner omtrent samtidig. Det får oss til å tenke på ordene som Rebekka sa i 1 Mosebok 27:45 til Jakob: “Når din brors vrede har vendt seg fra deg, og han har glemt dette som du har gjort mot ham, da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på en dag!” Rebekka slapp å miste begge sine sønner på en dag. Adam og Eva mistet Abel da han ble myrdet og Kain da han måtte dra bort fra der de bodde. Når foreldrene til Kain blir lei seg på grunn av barnas ulydighet, så burde de ha tatt i betraktning den syndige naturen som alle hadde fått på grunn av dem. Det vi leser om her er imidlertid en stor gave fra Gud hvor de på ny får muligheten til å bygge seg opp en ny familie.

Vi legger merke til at Gud viser vennlighet og ømhet overfor Hans folk når Han velsigner dem med noe av det mest fantastiske som vi kan få i livet – nemlig våre barn. Når Herren fjerner velsignelsene som var i Edens hage, så gir han i etterkant nye velsignelser til Adam og Eva. Denne nye ætten som blir startet gjennom Set ville ikke bare være en velsignelse for dem, men også for hele verden i og med at Frelseren ville komme fra den ætten. Vi husker Guds løfte til Abraham i 1 Mosebok 12:3 hvor Han lover: “I deg skal alle jordens slekter velsignes.” Satan trodde kanskje han hadde fjernet Frelserens ætt, men Gud har alltid en måte å få igjennom viljen Sin på. Intet kunne gjøre at kvinnens “sæd” – eller “frø” – eller “ætt” – skulle til slutt komme og knuse slangens hode. 

Det er interessant å legge merke til at det igjen var Eva som ga navnet til Set. Dersom en studerer dette mer inngående, så er det ofte nevnt at moren ga barnet navn. Det nevnes imidlertid også ofte at faren ga navn til barnet. Når vi ser at denne oppgaven var oppfylt både av mor og far – men til forskjellige tider – illustrerer at mann og kvinne var ganske likeverdige. Vi har allerede sett at kvinnen var skapt som mannens hjelper og like, noe som man ser illustrert i ordspillet av ordet “kvinne” (eller “manninne“) i 1 Mosebok 2:23 som er et kjærlig uttrykk fra Adams munn. Det at kvinnen undertrykkes er ikke noe som er bibelsk – det er en kulturell ting som ofte bygger på religion, men også feilaktig tolkning av sådanne. I den kristne (vestlige) verden har kvinnene det ofte mye bedre enn i eksempelvis muslimske land. Bibelen sier: “I menn! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den” (Efeserne 5:25). En mann som elsker sin kone så høyt at han er villig til å gi sitt liv for henne, vil ikke mishandle henne på noen som helst måte!


 

%d bloggers like this: