2. Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?

“En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Nå er jeg far, hvor er da min ære? Og er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud til dere prester – dere som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?”

Malakias 1:6

Dette spørsmålet er skutt inn like før det neste – og tredje – spørsmålet. Gud innleder med å forklare hvordan en sønn ærer sin far. Vi ser for oss en liten gutt som bringer sin far med seg til skolen for å presentere ham for klassen, slik at faren kan fortelle hvilken jobb han har. Dersom faren er politi eller brannmann, eller kanskje en lege eller en berømt person, så vil sønnen være stolt og si til klassen: “Dette er min pappa!” Dette er det Herren snakker om.

Det blir også sammenliknet med hvordan en tjener (eller kanskje til og med en slave) er stolt over sin “herre” – det vil si hans arbeidsgiver eller den personen som hersker over en. Det kan synes merkelig at en slave kan være stolt over å være slave for en annen – selv om det skulle være snakk om en konge eller en fyrste eller en annen viktig personlighet. Det er imidlertid viktig å forstå at i oldtidens kulturer var mer vanlig å ha slaver enn i dag, og en som hadde solgt seg selv som slave ville gjerne forsøke å selge seg selv til en slaveeier som hadde et godt rykte eller var kjent som å være snill mot slavene sine. Det var ikke så veldig annerledes enn å være arbeidstaker i dag, Avtalene slavene hadde i gamle dager varierte svært, derfor ga Gud spesifikke regler i Det gamle testamentet om hvordan slavene skulle behandles.

Da apostelen Paulus beskrev seg selv som “Jesu Kristi tjener” (Romerne 1:1), så er dette også et ord som kan oversettes som “slave”. Paulus underkastet seg Herren og var villig til å være Guds slave. Hele hans eksistens ble rettet mot å tilfredsstille Herren som hadde gitt ham evig liv og frelse av nåde. Når Paulus skriver i 1 Timoteus 6:1Så mange som er under åket og er treller, skal akte sine herrer all ære verd, for at Guds navn og læren ikke må bli spottet“, så er dette ordet (slave) det samme ordet som han brukte i Romerne 1:1.

Herren Gud er vår Far når vi har tatt imot Kristus. I Det gamle testamentet var Han kjent som jødenes Far. Gud spør jødene her om hvorfor de ikke har vist Ham ære, slik som et barn er stolt av faren sin. Det er selvsagt overførbart til oss i dag. Er vi stolte av at Gud er vår Far, eller skuler vi at vi er kristne? Husk at offentlig bekjennelse av at Gud er Herre i våre liv er en forutsetning for frelse. Vi burde ikke skamme oss over å tilhøre Herren, men være villige til å fortelle dette til andre mennesker.

Det neste momentet som Malakias nevner her – på Herrens vegne – er at dersom Han er herre i våre liv, så burde vi frykte Ham. Dette kan virke rart ettersom Gud sier “Frykt ikke!” 365 ganger – det er en gang for hver dag i året. Likevel synes det å være et paradoks at Gud sier at vi skal frykte Ham. Dersom vi tilhører Gud, så trenger vi ikke frykte for noen ting – vi er trygge i Ham. Jesus selv sa “Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!” (Matteus 10:28), Følgelig er vår eneste grunn til frykt tatt bort når vi tar imot Kristus som Herre.

Så finner vi ut at Herren Gud først og fremst anklager prestene. “Kuhen” i hebraisk kan bety både ordinert prest og lekmann, i tillegg til en ledende offiser. Hele boken (Malakias) kan indikere at Herren her først og fremst henvender seg til presteskapet generelt. Det er prestenes ansvar å være mellomledd mellom folket og Gud (i Det gamle testamentet), og når prestene ikke er tro overfor Guds Ord, så vil det selvsagt påvirke folket i negativ retning. De som er viet til prestetjeneste har et særskilt ansvar for å være tro mot Guds Ord.

Hele Malakias har som formål å korrigere feilene som presteskapet har begått, og vil gradvis bli svart under de andre spørsmålene. Vi i dag bør også spørre oss selv om vi har vist forakt overfor Guds navn. Er vi stolte av vår himmelske Far? Skjemmes vi over å nevne Guds navn? Eller forsøker vi å skjule at vi er kristne? Vi burde bringe ære til våt himmelske Far og være stolte over hva Han har gjort for oss.


 

%d bloggers like this: