30 mars: Overlatt til egne lyster

“Så lot jeg dem fare, forherdet i hjertet; de fulgte sine egne planer.”

Salme 81:13

Synd resulterer i adskillelse fra Gud. Men her blir vi også minnet på at det også betyr å bli fullstendig sammensluttet til våre egne lyster og planer.

Ved første øyekast høres dette kanskje ikke så ille ut. Selv om vi definitivt ikke ønsker å bli adskilt fra Gud, så synes ikke tanken på å være gift med våre egne lyster og planer som noen streng dom. Er det ikke mer som en drøm som går i oppfyllelse?

I virkeligheten er dette en dom; dette er en straff. De som tviholder på synd og opprør blir forlatt til deres egne lyster og tillatt å følge sine egne rår. Men legg merke til at det står ikke at lystene skal bli innfridde, eller at planene skal lykkes.

Når Gud gir en person over til sine egne lyster vil lystene hans  konsumere ham uten ende fordi der ikke er noen sann eller varig eller dyp tilfredsstillelse uten Gud. Det betyr å alltid hungre, uten å bli fylt opp.

På samme måte finner den personen som blir overlatt til sine egne planer han eller hun er lik en blind person som står på et gatehjørne, uten en guide. Han eller hun er fri til å gå i den retningen han eller hun ønsker, men der er fare på alle sider.

Som C.S. Lewis forklarte er der to typer mennesker til slutt — de som sier til Faderen “Din vilje skje!” eller de som Faderen sier “din vilje skje!” til. Den store straffen for synd er at vi får vår egen vilje.


 

%d bloggers like this: