Anbefalingen (v. 4)
“Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det.”
Johannes åpenbaring 3:4
Midt inne i denne døde kirken fylt med ufrelste mennesker fantes det noen få sanne kristne som var like spredt som blomster i ørkenen. Der var imidlertid ikke nok av dem til å få Kristi totale evaluering av kirken til å bli noe annet enn død. Men Han hadde ikke glemt dem som fortsatte å være trofaste til Ham (jfr. Malakias 3:16-17, Hebreerne 6:10).
At Gud bevarer en trofast rest er et gjentakende tema i Skriften. Paulus skriver i Romerne 11:1-5:
“Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud? «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.» Men hva er det guddommelige svaret han får? « Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.» På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.”
Gud hadde en liten rest igjen i den døde kirken i Sardes. Der var noen få ærlige blant hyklerne, noen få ydmyke blant de stolte, noen få som hadde adskilt seg fra denne verden, noen få korn blant aksene.
Kristus beskrev de trofaste få som de “som ikke har skitnet til klærne sine“. Skitne til er fra “moluno” som betyr “å flekke” eller “å farge”, “skitne til”, eller “forurense”. Det er et ord som ville vært kjent for leserne i Sardes på grunn av byens ullfargings industri. “Klærne” symboliserer karakter i Skriften (eks. Jesaja 64:6, Judas 23). Den trofaste resten kunne komme inn for Guds åsyn fordi de ikke hadde forurenset seg selv, men manifesterte en gudfryktig karakter.
Så sier Kristus “De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det.” I eldgamle tider ble slike klær brukt under feiringer og festivaler. Fordi de nektet å skitne til klærne deres ville Kristus erstatte de menneskelige bevarte rene klærne med gudommelig rene klær (jfr. Johannes åpenbaring 7:14). De hvite klærne Jesus her lover og i 3:5 (jfr. 6:11, 7:9, 13, 19:8, 14) blir andre steder brukt av Kristus selv (Matteus 17:2, Markus 9:3) og de hellige englene (Matteus 28:3, Markus 16:5, Apostlenes gjerninger 1:10). De som har litt helligdom og renhet vil bli gitt perfekt helligdom og renhet i fremtiden.
larshaukeland 