Vers 25

“De var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.”

1 Mosebok 2:25

1 Mosebok 2 slutter med et vers som er både naturlig og unaturlig på samme tid. Det er blandt annet dette verset som har vært med å gi navn til tidsperioden mellom skapelsen og syndefallet – vi kaller denne tiden for “uskyldighetens tidsperiode”. Selv om Gud er den samme, både før, nå og til evig tid, så handler Han forskjellig med menneskene til forskjellige tider. Vi oppererer ofte med åtte tidsepoker som vi kaller “tidshusholdninger”. Disse tidsepokene har alle sin slutt når noe dramatisk og stort skjer. Den første, som tidligere nevnt, startet ved skapelsen og endte da Adam og Eva syndet og ble kastet ut av Edens hage. Den andre “tidshusholdninger” kalles “samvittighetens tidsperiode” og slutter ved syndefloden i Noahs dager. Den tredje “tidshusholdningen” kalles “menneskestyrets tidsperiode” og slutter ved tårnet i Babel. Den fjerde “tidshusholdningen”, “Løftenes tidsperiode” startet med løftene til Abraham og endte med fangenskapet i Egypt. Så kom “lovens tidsperiode” da Gud ga loven til Moses. Denne perioden gjaldt helt til Jesus døde på korset – da startet “nådens tidsperiode”, den “tidshusholdningen” vi lever i per i dag. Denne tidsperioden skal, ifølge Bibelen, vare til noe som kalles “trengselstiden” – en periode på syv år når menigheten skal rykkes bort fra jorden og jorden skal fylles med lidelse. Denne tidsperioden skal erstattes med “tusenårsriket”, og den vil ende med Guds store dom ved den hvite trone. Etter dette kommer en periode med en ny himmel og en ny jord, hvor de som tror på Gud vil kunne leve for evig – på samme måte som i Edens hage. Det er viktig å nevne, imidlertid, at det finnes forskjellige fortolkninger av de fremtidige tidshusholdningene. Noen tror at “tusenårsriket” ikke er reelt, andre tror at Krist andre komme er i midten av, eller på slutten av, trengselsperioden, men jeg har skrevet ned her hva jeg tror om fremtiden. Mine grunner for min fortolkning av fremtiden er alene basert på Bibelens tekster, men det vil bli for langt og innviklet å presentere dem her. Det måtte isåfall bli i en annen studie eller en annen bok.

La oss nå komme tilbake til teksten i verset ovenfor. Første ordet er “begge” eller “to” etterfulgt av “naken“. Det hebraiske ordet for “naken” er “arown” som kan bety helt eller delvis naken. Sammenhengen i historien gjør at total og komplett nakenhet er det eneste som virker logisk i dette verset. Adam og Eva var totalt nakne, men de hadde blitt skapt slik og reagerte derfor ikke på dette. Ordet “buwsh” betyr “å blekne” – det er ideen om “å skamme seg” eller “bli forbauset”. For oss i dag kan det synes rart at Adam og Eva ikke visste at de var nakne, men ingen av dyrene hadde klær på seg, og derfor hadde ikke de det heller. Kreasjonistiske vitenskapsmenn forteller oss at temperaturen på denne tiden har vært behagelig rundt hele jorden på denne tiden (inkludert på polene), så Adam og Eva trengte trolig ikke klær på grunn av kulde. På en annen side var Adam og Eva mann og kone og burde ikke være sjenert overfor hverandre. Historien videre forteller oss imidlertid at dette var ikke grunnen til at de ikke skammet seg.

Det er essensielt å forstå at dette var en verden av uskyldighet. Der fantes ingen synd, ingenting var skittent eller syndig, ingen hadde gjort noe galt, alt var bare fryd om gammen. Der var ingen lidelse eller død, og Adam og Eva hadde direkte adgang til Gud i Edens hage som Han hadde laget for dem. Riktignok er Bibelen sparsom med opplysninger av denne tidsperioden, men skriftsteder andre steder i Bibelen er med å kaste lys over denne tiden. Men vi vet ikke sikkert hva Herren har sagt til Adam og Eva – faktisk ser vi ikke Gud snakke til Eva før etter syndefallet. Men Eva siterte til slangen hva Gud hadde sagt i 1 Mosebok 3:2-3 om ikke å spise frukten på treet med kunnskap om godt og ondt. Vi kan ikke vite med sikkerhet om Herren bare sa dette til Adam og fikk ham til å gi budskapet videre til Eva, eller om Han sa det direkte til Eva. Vi vet heller ikke hvor lenge Adam og Eva var i Edens hage. Vi vet at uten synd kunne begge to ha samfunn med Herren i hagen. Dette var en tid så forskjellig fra vår egen at det kan være vanskelig å forstå den.

Vi kaller ofte Edens hage for “et paradis”, og med rette. Adam og Eva hadde nettopp giftet seg, de var blitt “ett kjød” – og de komplimenterte hverandre på en perfekt måte, både fysisk, psykisk og åndelig. De følte ingen skam fordi de ikke hadde gjort noe de burde skamme seg for. De var alene, og trengte ikke være sjenert overfor andre mennesker, og deres fysiske forskjeller var skapt av Gud med Guds formål om at menneskene skulle fylle jorden. Det ville, på dette tidspunktet, være unaturlig å føle skam eller sjenerthet. De var fremdeles uskyldige, uten dårlig samvittighet eller moralsk skyldfølelse. Denne uskyldigheten og rene samvittigheten ville imidlertid ikke vare evig.


%d bloggers like this: