24 desember: Skriftens oppfyllelse

“Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.”

Matteus 1:22

At en jomfru ville føde en sønn er forbløffende; at Jesus bestemt vil redde Hans folk er betryggende; at Gud ville nedlate seg selv til å være med oss er ydmykende. Men der er ett annet poeng som Matteus formålsfylt bryter inn i den inspirerte fortellingen om Jesu fødsel, og det er dette: “alt dette skjedde for at Skriften skulle oppfylles“.

Når du tenker på bibelsk profeti, tenker du at Gud beskriver hendelser som vil bli oppfylt senere, eller at Gud erklærer at hendelsene vil skje senere? æmed andre ord, er profetier ganske enkelt at Gud “ser ned gjennom tidens tiunnel” og ser det som skal skje, og rapporterer det som skal skje? Eller er profeti en erklæring fra Gud som er basert på Hans allmektige makt og visdom av det som Han selv har forordnet at skal skje?

Dersom vi spekulerte at profetyier er basert på framsyn, så ville vi forvente at Matteus ville si noe slik som dette: “så Gud hadde sagt alt dette fordi det skulle skje senere”. Men Matteus sier faktisk det motsatte! “Alt dette skjedde slik at det skulle bli oppfylt…” Alt dette skjedde, sier Matteus, fordi Gud sa det ville skje!

Fra Matteus fortsiktige ordlyd i denne fortellingen lærer vi at Guds Ord er mer sikkert, mer ubevegelig, enn noen hendelse på jorden. Selve virkeligheten må la seg formes etter Guds perfekte formål og plan. Og dette valget av ord som Matteus briuker er ingen feil eller unormalhet. Matteus bruker den samme frasen ti ganger i evangeliet sitt!

Det synes helt på det rene at Matteus ønsker at vi skal se Guds allvitenhet som former virkeligheten i Hans Orde. Er det samme måte som du ser verden rundt deg i dag?


 

%d bloggers like this: