larshaukeland

11 mai

Txt: 1 Samuel 23:14-18

SILVIAS SKUFFELSE

Silvias seng ristet mens hun gråt snufsende inn i puten hennes. Det er urettferdig! Det er urettferdig! fortalte hun seg selv om og om igjen. I hele vinter hadde hun hjulpet med å skuffe snøen både i innkjørselen og på gangstien til bestemor Andersen. Som belønning skulle bestemor ta henne med på en spesiell helgetur på bursdagen hennes. Og nå, bare en uke før turen, hadde bestemor brukket foten. Silvias mor bodde med bestemor, og Silvia hjalp med å ta vare på henne etter skolen hver dag. Det er så urettferdig! tenkte Silvia igjen.

“Silvia, går det bra med deg?” kom fars bekymrede stemme fra døråpningen. “Jeg syntes at jeg hørte deg bevege dag på rommet. Hvorfor sover du ikke? Du kommer til å være for trett til å hjelpe bestemor i morgen.” Silvia vred seg av sinne. Brydde ingen seg om henne? “Hva er i veien, Silvia?” spurte far da han så at hun gråt.

“Hvordan… hvordan ville du føle det om du hadde jobbet og jobbet hele vinteren for å tjene noe du ikke fikk likevel og… og ingen… b-b-brydde seg?” Silvias stemme steg til en høylydt jamring. “Det er så urettferdig!”

“Det er det!” svarte far stille. “Silvia, vi bryr oss om deg – vi alle bryr oss om deg! Hvordan tror du bestemor føler seg nå som hun ikke kan ta deg med på helgeturen?”

Silvia tørket tårene sine. “Jeg… jeg har ikke tenkt på hvordan hun føler seg.”

“Når vi har det vondt, så glemmer vi ofte hvordan andre har det,” sa far. Han la en arm rundt Silvias skulder. “Når jeg snakket med mor på telefonen i morges, sa hun at bestemor var veldig lei seg.”

“U-u-unnskyld,” mumlet Silvia. “Jeg antar bestemor hadde like mye lyst til å dra på den turen som meg. Jeg tenkte ikke på det.”

“Jeg tror du har rett,” sa far. “Jeg vet hun planlegger å gjøre det godt igjen senere, men akkurat nå; kan du tenke på henne og hjelpe henne det du kan?”

Silvia nikket. “Det vil jeg!” svarte hun. “Jeg er så glad i bestemor! Jeg skal fortelle henne at det er ok, og at jeg skal gjør hva jeg kan for å få henne frisk igjen så snart som mulig. Jeg lover!”

Hva med deg?

Når ting går galt, husker du da på at andre har det vondt også? Kanskje du kjenner til historien fra Bibelen om David og Jonatan, kong Sauls sønn. Jonatan forventet kanskje å få styre Israel som konge etter sin far, men Gud valgte David som konge istedenfor. Jonatan må ha vært skuffet, men han var glad i David og risikerte live sitt for ham. Er du en slik venn? Legger du din egen smerte til side og husker på at andre lider også? Gi Gud æren når Han putter andre foran deg.

Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye

Filipperne 2:4

Dagens nøkkelord: VIS OMTANKE FOR ANDRE

—