Jeg elsker sjokolade!
Jeg elsker sjokolade! Hvem gjør vel ikke det?
Jul, påske, lørdag, en daglig oppmuntring – jeg bruker enhver unnskyldning for å innta denne mørke fornøyelsen. Hver gang jeg pakker ut min siste delikatesse løper hjernen min gjennom gamle minner av sjokolader jeg har spist tidligere, sveitsisk sjokolade, Terry’s chocolate orange og deilig hvit sjokolade jeg ikke får tak i lengre.
Men en tanke overvinner alle de andre. Skapåeren min forestilte Seg kakao-bønnen i evigheten før jeg ble til. Bønnen er bitter, og Han visste at århundrer ville passere, riker ville oppstå og forfalle, før vi kunne få perfekt melkesjokolade.
Det er så lik Gud Han gir oss skatter, men de er sovende – har ikke slått ut i full blomst enda. De ventrer på at vi skal eksperimentere og gjenskape. Vår verden er ett spisskammer som venter på oss alle, laget i Guds bilde, for å gi oss gaver og lovprise Skaperen vår og gi glede til andre. ” Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd” (Salme 16:11).