Del 2: Biologisk informasjon

Image result for biological information

Å sette sammen proteiner og karbohydrater er ikke det eneste problemet som møter livets spontane opphav. Som den frittalende ateisten Richard Dawkins anerkjenner: “Forskjellen mellom liv og ikke-liv handler ikke om substans, men om informasjon. Levende ting inneholder uhyre mengder med informasjon” (min oversettelse).

Definisjoner av informasjon varierer mye. Vi har en intuitiv forståelse for noen former informasjon, men vi mangler fremdeles presis forståelse av alt som finnes i naturen. Generelt sett kan vi foreslå at informasjon er et kodet budskap som innvier til en respons fra mottakeren. Men nyansene er mye dypere og mer komplisert enn en enkel kode.

Det vitenskapelige samfunn har ikke fullt ut tatt hånd om definisjonen og forståelsen av informasjon. Der er mange teorier og konsepter, men bare få lover som er universelt akseptert. Likevel er informasjonen styrt av en type grunnleggende prinsipper. Ellers ville enhver tråd med bokstaver ha like mye informasjon som enhver annen tråd med bokstaver.

HVEM SKREV LIVETS BOK?

Den biologiske informasjonen, ofte kalt Livets Bok, er blant de minst forståtte og definerte former av informasjon. Som Dawkins noterte seg, så vet vi nå at levende systemer må forståes i form av deres informasjonsinnhold. Likevel har vi bare veldig begrenset forståelse av det innholdet.

Vi vet at denne informasjonen omfatter livets evne til å utføre programmer, respondere til signaler, og fortolke koder (særlig koden som finnes i DNA og RNA). Disse handlingene er en del av det som skiller levende systemer fra å være bare en serie med kjemiske reaksjoner. Biologisk informasjon gjør cellen mer enn bare summen av dens kjemi og fysikk, noe som vil bety at gapet mellom den levende og ikke-levende verden er mye mer vanskelig å navigere av enhver selv-organiserende prosess.

Som ved livets opprinnelse strever anti-kreasjonister med å forklare opphavet til biologisk informasjon. Forsøk blir ofte gjort på å beskrive Livets Bok innen kjemiens grunnleggende prinsipper. Dersom bestemte kjemiske reaksjoner kan forekomme, så vil de produsere grunnleggende biologiske molekyler, slik som DNA. På den måten ble biologisk informasjon født. Eller slik er senarioet deres.

Selv de enkleste senarioene er praktisk talt umulige. I biologiens verden er det bare spesifikke strukturer med protein, DN A og RNA som kan inneholde informasjon. Faktum er at sannsynligheten for å sette sammen et funksjonelt enzym tilfeldig er bare 1 til 10 opphøyd i 77. Dersom enzymet er funksjonelt aktivt har proteinet ingen biologisk rolle (og derfor ingen biologisk informasjon). Siden ett proteins struktur er direkte forbundet med cellens DNA og RNA struktur, så vil tilfeldig stringing av funksjonell tråd med DNA eller RNA være like umulig.

Om ikke det var nok, så er biologisk informasjon bortenfor det å bare bygge den rette strukturen av et molekyl. Cellen trenger også et separat system for å lese og dekode beskjeden. Uten ordentlig dekodings-maskineri vil informasjonen som finnes på biomolekyler (slik som DNA) fullstendig meningsløse. Livets Bok blir en ulest bok skrevet på et ukjent språk.

Biologisk informasjon gir en beskjed som cellen må kunne forstå og handle etter. Likevel er cellens dekodingssystem i en forseggjort matrise av molekyler hvis konstruksjon krever instruksene som blir gitt i informasjonen som den dekoder. Så hva kom først: DNA eller systemet for å dekode DNA? Dette er høna eller egget paradokset forstørret til uendelighet.

I tillegg til klassisk genetikk er epigenetikk et annet nivå av kontroll inni cellene våre. Denne kontrollen kan noen ganger bli forandret av ytre forhold (slik som diett, fysisk aktivitet og røyking) og kan til og med være arvelige. Hvordan dette fungerer er fremdeles ikke helt forstått, men det peker mot eksistensen av høyere nivåer av biologisk informasjon som bare har blitt anerkjent for noen få år siden. Dess flere nivåer med informasjon innenfor levende systemer, dess mer skremmende er oppgaven om å hevde noen om helst type for spontan selv-skapelse.

Videre er informasjonen “verken materie eller energi”. Istedenfor er informasjonen ikke-materiell. Fysiske media, slik som blekk og papir, kan tjene som en materiell bærer av informasjon, men de er ikke den faktiske informasjonen. Blekket og papiret i en bok er ikke historien, bare den synlige bæreren av historien. På samme måte kan DNA, RNA og proteiner bare tjene som et fysisk media for Livets Bok, men deres biologiske informasjon oppholder seg ikke spesifikt innen kjemien av disse molekylene. Akkurat som det ikke finnes noen iboende informasjon i blekk og papir, finnes der ingen iboende biologisk informasjon inni aminosyrer eller nukleotider.

På den måten er ikke skrivingen av Livets Bok bare snakk om å ha den rette kombinasjonen av ingrediensene eller tabulering av den rette sekvensen av kjemiske reaksjoner. Selv om en trå av DNA bare formet seg spontant, så betyr ikke dette at DNAet inneholder noen biologisk informasjon. Så de først levende organismene måtte på samme tid utvikle ikke bare en ikke-materiell kode, men også spesialiserte molekyler som kan bære den koden, sammen med et dekodings-apparat. Her ser vi derfor at det enorme gapet mellom lenende og ikke-levende er absolutt forvirrende (og blir mer forvirrende med hver ny vitenskapelige oppdagelse vi har).

DAWKINS FEILAKTIGE SIMULERING

Som en del av hans ærgjerrige forsøk på å benekte en Skaper har Richard Dawson forsøkt å demonstrere at informasjon virkelig kan formes spontant. Han utviklet en computer simulering som produserer multiple tråder med 28 tegn. Simuleringen forandre så tilfeldig tegnene i suksessive sykluser til de oppnår frasen “methinks it is like a weasel”. Med hver gjentatte syklus ville simuleringen velge tråden nærmest til målfrasen,  og alltid ankomme til den endelige løsningen på under 100 sykluser.

Denne simuleringen adresserte selvsagt ikke opphavet av et språk som gir mening til dette, eller noen annen tråd med bokstaver. Simuleringen ga heller noen mulighet for å feile. Faktum er at den designede frasen er allerede forutbestemt av programmets parametere. Hvordan kunne den feile?

Likevel har Dawkins oppnådd popularitet for å demonstrere hvordan biologisk informasjon kan oppstå naturlig med denne ynkelige metoden. Kanskje dette taler mer for verdenens godtroenhet, desperat for å erstatte Skaperen deres, enn hva det gjør for Dawkins mangel på fasthet. Døren må slenges igjen foran den “Guddommelige Foten”.

Problemet Dawkins står overfor at Livets Bok reflekterer en intelligens utenfor bare energi og materie. Derfor kan opphavet av slik informasjon ikke bli gjort rede for bare ved å repetere en tråd med bokstaver. Selv om Dawkins simulering ikke var fundamentalt feilaktig, så ville den likevel ikke forklare hvordan levende systemer utviklet sin egen informasjonskode (inkludert evnen til å lese og å handle på denne koden). Husk at til og med Dawkins tilstod at livet er informasjon, ikke bare kjemi.


 

%d bloggers like this: