larshaukeland

17 oktober: Kall til å lide

“Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor.“

1 Peter 2:21

Kristne elsker å snakke om å følge etter Kristus. Men Peter gjør det klart at vi ikke kan forvente å følge etter en lidende, avvist Frelser uten å erfare lidelse og avvisning selv. Amy Carmichael stiller dette retoriske og søkende spørsmålet:

“Kan vi følge Frelseren langt, når vi ikke har sår eller arr?”

Der finnes ingenting meritterende eller nobelt som er et mål i seg selv. Som Peter påpekte i verste like foran, er det ingen iboende ære i å lide dersom vi bare blir straffet for våre egne feil. Men han sier at dersom du holder ut slagene fra en Kristus-hatende verden fordi du følger etter Jesus Kristus, så er dette gledelig og akseptabelt for Gud.

Interessant nok er muligheten av å følge etter Frelseren vår uten å måtte lide ikke tilstede som et mulig valg. Hvorfor det? Fordi du ble til det — når du mottok Guds kall i livet ditt var det ikke bare ett kall til frelse, men også ett kall til lidelse for din Frelsers skyld.

Jesus forsikrer oss “salige er dere når (ikke dersom) de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.” (Matteus 5:11). Paulus minner oss om at “For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham” (Filipperne 1:29).

Jesu fotavtrykk går ikke gjennom en lukseriøs livsstil og selvhevdende ambisjoner. De leder gjennom kompromissløse standpunkter for Guds ære og selvoppofrelse for andre. Følger du i Jesu fotspor? Er du lydig til kallet ditt?