September

1 SEPTEMBER

Txt: Matteus 25:14-29

HVA MANGLER?

“Hei mor!” Roald satte seg ned med og sukket tungt.

“Hva er det som plager deg, Roald?” spurte mor mens hun helte ingredienser opp i skålen med røre som skulle bli til mandelplatene de skulle ha til dessert senere. “Gikk noe galt på skolen?”

“Nei… vel, ikke akkurat det. Det er bare det at det ser ut som om jeg ikke passer inn,” svarte Roald. “Jeg er ikke så flink i sport, så jeg klarer ikke å bli med på fotballaget. Jeg er tone døv, så jeg kan ikke være med i koret. Jeg er ikke så flink i matte eller naturfag – og slike ting. Jeg hører ikke til noen steder.”

“Hva med hjelpen du gir i biblioteket?” spurte mor. “Det er der du hører til. Bibliotekaren, herr Brun, er avhengig av hjelpen din for å få alle bøkene tilbake på plass på hyllene. Det er viktig arbeide. Og så er det det du gjør etter skolen når du hjelper de yngre elevene til rett buss. Du er en god hjelper.”

Roald så tvilsom ut. “Å, mor. De småjobbene teller ikke. Hvem som helst kan gjøre dem.”

“Men ikke slik som du gjør det, Roald,” sa mor. “Jeg vet at du ville bli sårt savnet dersom du overlot jobbene dine til noen andre.”

Den kvelden etter middag ble mors mandelplater servert. “Disse smaker ikke helt riktig,” observerte mor etter hun hadde prøvd en. Hun tok en bit til. “Mandler!” utbrøt hun plutselig. “Jeg glemte å putte mandel smak i platene!”

Far lo. “Den manglende ingrediensen,” sa han.

“Det er bare en liten ting, men så viktig,” sa mor. Hun smilte. “Kanskje vi kan lære noe fra feilen min,” foreslo hun. “Far, jeg og du, Roald – hver og en av oss er som en av Guds viktige ingredienser, og vi har alle vår spesielle jobb å gjøre. Dersom en av oss blir borte, så mangler livet noe viktig. Og selv det vi betrakter som ‘små jobber’ er også viktige.”

Far nikket. “Det er helt riktig,” sa han. “Så vær trofast der Gud har plassert deg akkurat nå. Ikke bli den manglende ingrediensen.”

Roald så på mandelplatene. “Det skal jeg huske,” lovet han.

Hva med deg?

Er du ivrig etter å tjene Gud der du er akkurat nå? Føler du av og til at du ikke passer inn – som om du ikke er flink til noe spesielt? Dagens skriftsted understreker at det er ikke så viktig hva talentene er, men det som er viktig er hva du gjør med dem. Til og med såkalte små oppgaver som gjøres for Herren er viktige, og Han vil belønne deg en dag for at du har tjent Ham. Ikke bli en “savnet ingrediens” når du har en jobb å gjøre.

Den som er tro i smått, er også tro i stort.

Lukas 16:10

Dagens nøkkelord: DU ER GUDS SPESIELLE INGREDIENS

2 SEPTEMBER

Txt: 1 Korinterbrev 6:9-11

EN GOD POLITIMANN

“Hvis Gud er så full av kjærlighet, så tror jeg ikke at Han vil sende noen til helvete,” sa Ove bestemt.

“Vel,” begynte vennen hans, Leif Arne, mens han ba om at Gud måtte hjelpe ham å finne de rette ordene. “Bibelen…” Høylydt bjeffing fra hunden hans forstyrret diskusjonen. Guttene hoppet opp og løp til døren tidsnok til å se en gutt sykle avgårde med Oves nye sykkel. De løp etter ham, men innså snart at det var nytteløst.

“Vi trenger hjelp… ring din far!” sa Ove. Leif Arnes far var politimann. Mor sa seg enig i at å ringe politiet var en god idé, og snart rullet en politibil opp foran huset. Leif Arnes far kom ut og løftet opp en maltraktert sykkel fra bagasjerommet. Oves munn gapte da han gjenkjente den bøyde rammen på sykkelen hans. “Å nei!” utbrøt han. “Hvem gjorde det? Fikk du fatt i den råtne tyven?”

Leif Arnes far holdt hånden opp. “Slapp av, Ove,” sa han. “Gutten som tok sykkelen din må betale for skadene. Akkurat nå trenger jeg at du fyller ut et anmeldelsesskjema.”

Senere den dagen gjenopptok guttene diskusjonen sin om Gud ville sende noen til helvete eller ikke Når Ove fortsatte å insistere på at en kjærlig Gud ikke ville gjøre ne slik, fikk Leif Arne en idé. “Hei Ove,” sa han. “Hvorfor tror du at min far arresterte den gutten som tok sykkelen din i dag? Hva om han hadde sett forbrytelsen men nektet å gjøre noe med det?”

“Det ville være galt!” utbrøt Ove. “Men han ville ikke nekte ågjøre det. Han er en politimann. Det er jobben hans å gjøre noe med det.”

“Men du vil vel ikke at den gutten skal bli straffet, gjør du vel?”

“Selvsagt gjør jeg det!” Ove stirret på ham. “Den gutten stjal sykkelen min og ødela den!”

“Men er ikke du en kjærlig person?” spurte Leif Arne.

“Jo, selvsagt, men…” Ove stoppet. Han kunne se hvor denne samtalen gikk.

Leif Arne nikket. “Det ville være galt av min far å overse kriminalitet,” sa han, “og selv om du er en kjærlig person, så sa dy selv at tyven burde straffes.” Så kom han med poenget sitt. “Gud er hellig og Han kan ikke ignorere kriminalitet heller – kriminaliteten som kalles synd. Dersom Han gjorde det, ville det være galt. Synden trenger å bli straffet.”

Ove tenkte på det. “Jeg antar du har rett,” sa han. Han visste at han måtte tenke mer på dette.

Hva med deg? 

Finner du det vanskelig å tro at en kjærlig Gud kan sende noen til helvete? Tror du at alle vil dra til himmelen på en eller annen måte? Fordi Gud er kjærlig, så ga Han oss en vei til himmelen gjennom Jesu blod. Fordi Han er hellig, krever Han at de som nekter å omvende seg og stole på Jesus skal bli straffet i all evighet. Dette trenger ikke skje med deg. Ta imot Hans Sønn i dag. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

De ugudelige skal fare ned til dødsriket

Salme 9:18

Dagens nøkkelord: GUD ER HELLIG

3 SEPTEMBER

Txt: Salme 119:9-16

VEIEN Å GÅ

“Jeg leste et nytting vers i Bibelen min i morges,” sa mor mens familien var underveis på feriens andre dag. Etter at hun hadde delt verset hun hadde lest, fortalt far hva han hadde lært fra sin daglige Bibel lesning.

“Hva leste du om i dag?” spurte mor Emil.

“Jeg… vel… faktum er, jeg glemte å ta med Bibelen min.” Emil krympet seg i baksetet.

“Du kan låne min,” foreslo mor.

“Jeg hater å lese i bilen,” sa Emil og ville ikke ta imot mors Bibel. “Dessuten leser jeg Bibelen hele tiden. Jeg kommer ikke til å glemme hva den sier på den korte tiden vi er på ferie.” Foreldrene hans kikket på hverandre, men sa ingen ting.

Etter en stund la mor merke til et avkjøringsskilt. “Er det ikke der vi tar av fra motorveien?” spurte hun.

“Nei, jeg tror ikke det,” sa far. “Kan du sjekke på kartet?” Han strakte seg etter kartet, men det var der ikke. Mor og Emil lette over hele bilen, men de kunne ikke finne det noe sted. Mor foreslo de skulle stoppe og kjøpe et nytt. “La oss ikke kaste vekk tid,” sa far. “Jeg studerte kartet nøye før vi dro. Jeg er sikker på at det ikke var den riktige avkjørselen.”

Etter at de hadde kjørt en stund lengre, så ble far omsider enig i at de burde kjøpe et nytt kart. De fant ut at far hadde tatt feil – de skulle ha kjørt av motorveien lenge før. Emil var sinna da han hørte hvor mye lengre de hadde kjørt. “Far er sta!” klaget Emil da far gikk for å betale for bensinen de hadde fylt.

“Det holder, Emil!” sa mor strengt. Så sukket hun. “Å studere et kart regelmessig er bedre enn å stole på hukommelsen,” la hun til.

“Det er sikkert og visst!” sa Emil seg enig.

“Å reise nedover motorveien mot feriestedet minner meg om at vi også kjører nedover livets ‘motorvei’,” sa mor. “Bibelen viser oss veien vi burde ta – dersom vi ikke er for sta til å ta tid til å vise til den regelmessig.”

Far kom tilbake, og snart var de tilbake på veien. “Hva sier du. Emil?” sa mor mens de kjørte. “Tror du ikke det er best om du låner Bibelen min når alt kommer til alt slik at du kikke på ‘kartet’ igjen så du kan finne ut hva du trenger å vite?”

Hva med deg?

Føler du at du har studert Bibelen å mye at du husker det du trenger å vite? Finner du unnskyldninger for å forsømme din daglige Bibel lesning? Gud ga oss en fantastisk guide når Han ga oss Bibelen. Han forventer at vi oppdaterer hukommelsen vår ved å lese den regelmessig.

Dine forskrifter er min lyst og min glede, jeg glemmer ikke Ditt ord.

Salme 119:16

Dagens nøkkelord: LES BIBELEN DAGLIG

4 SEPTEMBER

Txt: Matteus 17:1-2, 5, 14-18

NED FRA FJELLET

Lisbeth satt sammensunket i fars lenestol. En bok lå åpen i fanget hennes, men hun bare stirret tomt ut i luften. “Hva er i veien, Lisbeth?” spurte mor.

Lisbeth dro på skuldrene. “Å… ingenting…”

Mor satte seg ved siden av henne. “Hvorfor ser du så nedstemt ut da?”

“Vel… sist uke etter jeg sang soloen min på vekkelsesmøtet, så sa mange at jeg sang pent og hadde en pen stemme og slikt,” svarte Lisbeth. “Jeg vet at det ikke er så viktig, men noen snakket om hvordan Gud ble herliggjort gjennom sangen min, og det fikk meg til å føle meg god om det jeg hadde gjort. Men siden da, vel… så har jeg følt meg… eh…”

“Sviktet?” foreslo mor. Lisbeth nikket. Mor tenkte seg om. “Lisbeth?” begynte hun langsomt. “Husker du Bibel historien om transfigurasjonen? Jesus ble herliggjort oppe på det høye fjellet. Hans Far tordnet frem fra himmelen for å prise Sønnen Sin. Tror du ikke det må ha vært en fantastisk opplevelse?”

“Jo,” svarte Lisbeth.

“Men hva om Jesus hadde blitt der oppe på fjellet?” fortsatte mor. “Da ville Han ikke kunnet fortsette med Sin neste oppgave – å helbrede en gutt som var besatt av en ond ånd.” Lisbeth så tankefull ut. Lisbeth,” sa mor med sin mykeste stemme. “Du forsøker å bli igjen oppe på fjellet – fjellet med suksess og ros. Men når du gjør det, går du glipp av alle de mulighetene du har for å tjene Ham her nede i dalen.”

“Men hva kan jeg gjøre?” spurte Lisbeth. “Der er ikke flere vekkelesmøter eller konserter planlagt.”

“Hva med å besøke Frøya på sykehuset?” foreslo mor. Lisbeth gren på nesen. “Ja, jeg er klar over at det ikke høres så gøy ut,” sa mor, “men det er å komme ned fra fjellet og tjene Gud slik Han ønsker – og ikke bare hvor folk vil rose deg.”

Hva med deg?

Når du gjør noe for Jesus – lede et Bibel studium, synge en solo, besøke en som er syk – så føler du deg god på innsiden, og det er okay. Det er også ba om pastoren din eller foreldrene dine setter pris på hva du har gjort. Men ikke forvent at du skal fortsette å føle deg god eller fortsette å bli rost for det du har gjort. Det ville være som om Jesus hadde blitt igjen oppe på fjellet for alltid! Kom ned fra fjellet og finn ut hva Gud vil at du skal gjøre videre.

Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med trompeter

Matteus 6:2

Dagens nøkkelord: GI ROS TIL GUD, IKKE DEG SELV

5 SEPTEMBER

Txt: Salme 34:5-10, 18-20

SPRENGNINGEN

Birthe hadde ikke lyst til å gå på klasseturen til steinbruddet. Hun ønsket bare at den bortkomne kattungen hennes skulle komme hjem. Hun ønsket også at faren hennes skulle få jobben sin tilbake.

Stenbruddets inspektør møtte bussen og gav ut hjelmer til alle i klassen. “Vi skal ha en dynamitt sprengning i dag for å løsne opp stenene i steinbruddet,” sa han mens de stod på parkeringsplassen. Et horn skingret ut en advarsel. Litt etterpå lød hornet igjen. “Hornet lyder tre ganger før sprengningen,” forklarte inspektøren. “Så blåser vi en gang i hornet for å fortelle alle at det er trygt å komme nærmere.” Den tredje advarselen kom. Så, etter en liten stund… BANG! En kraftig eksplosjon hørtes, og barna kunne se at sidene av gropen ble kastet opp i luften i en sky av støv og steiner. Når “alt klart” signalet ble gitt, lot inspektøren barna se på nært hold hva som hadde skjedd. De så også mennene som hadde kontrollert operasjonen og satt i gang eksplosjonen.

Da Birthe kom hjem fortalte hun mor om hva hun hadde sett. Hun plukket opp et bilde av katten hennes. “Det er nesten som en dynamitt kubbe har eksplodert her hjemme hos oss,” sa hun trist. “Alt faller sammen.”

“Noen ganger føles det som om vår komfortable verden blir sprengt i fillebiter,” sa mor. “Men mennene i steinbruddet sørget for at eksplosjonen var trygg og kontrollert. Det minner meg på at Gud har kontroll over det som skjer med oss. Akkurat som steinknusings selskapet har nytte av disse eksplosjonene sine, så kan vi dra nytte av det som virker som eksplosjoner for oss – problemene – i våre liv. Gud vil lære oss leksjoner som vi trenger, og hjelpe oss til å vokse i vårt kristne liv mens vi stole på Ham gjennom de vanskelig tidene.” Hun smilte til Birthe. “Hornet i steinbruddet lyder slik at vi kan komme oss på trygg avstand på et trygt sted. Vel, vi er på et trygt sted også. Gud er med oss i alle erfaringene vi møter, så vi er alltid trygg i Hans kjærlige armer.”

Hva med deg?

Har du en vanskelig dag? Når vanskelige eller triste ting skjer, så husk at Gud har full kontroll og vil være med deg og hjelpe deg å jobbe deg gjennom de vanskelige situasjonene og styrke livet ditt i Ham.

Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle

Salme 34:20

Dagens nøkkelord: GUD HAR FULL KONTROLL

6 SEPTEMBER

Txt: 2 Korinterbrev 6:14-18

REN ELLER UTVANNET?

“Mamma, hva er galt med disse isbitene?” spurte Jenny. “De er brune alle sammen!”

Mor kastet et blikk på isbitene og smilte. Jeg brukte iste da jeg lagde dem,” forklarte mor. “Jeg lagde dem for bestefar. Du vet at han liker god, sterk iste når det er så varmt.”

Jenny nikket og smilte til bestefar som satt ved kjøkkenbordet. Hun visste at han ikke likte isteen sin svak og vannaktig, slik den ble når mange isbiter smeltet i glasset hans. Hun helte flere av de brune isbitene i bestefars glass og fylt det opp med iste. “Værsågod, bestefar. Ren iste ufortynnet av vanlige isbiter.”

Bestefar tok glasset og takket Jenny høflig. “Akkurat som jeg liker det!” sa han og tok en stor munnfull. “Dette minner meg om et skriftsted  som oppfordrer kristne til å være rene og ufortynnet av verden.” Mor og Jenny vekslet blikk. Bestefar kunne lage en åndelig leksjon av hva som helst. “Det sier at vi skal komme oss vekk fra syndige ting og bli adskilt til Gud,” fortsatte bestefar. “Vi burde ikke ha noe å gjøre med syndige ting, fordi rettferdighet og urettferdighet ikke hører sammen. Iste blir svak og smakløs når isen smelter inn i den, og våre liv blir svake og ueffektive når vi tillater verdslige ting å komme inn i dem. Å leve slik som verden gjør vanner ut vårt kristne vitnesbyrd.”

Mor nikket samtykkende. “Der finnes så mange typer press, press for å kle seg, oppføre seg og tenke som verden gjør,” sa hun. “Dersom vi ikke er forsiktige,kan vi glemme at vi tilhører Jesus og at vi skulle leve for å glede Ham. Når kristne lar verden vanne ut vitnesbyrdet sitt, så bli de mindre effektive!”

Jenny flirte. “Nå har vi to personer i familien som lager åndelige leksjoner!” ertet hun. Men hun visste at de hadde rett. Hun bestemte seg for at hun ikke skulle la synden ødelegge vitnesbyrdet hennes, men adlyde Gud og holde livet hennes rent for Ham.

Hva med deg?

Fortynner slike ting som selvopptatthet, dårlig TV eller skittent språkbruk vitnesbyrdet ditt? Forsøker du å kle deg og oppøre deg slik som de populære barna du kjenner selv om du vet at det ikke bringer ære til Gud? Ikke forurens livet ditt med skitne ting. Be Gud om å hjelpe deg å være trofast overfor Ham.

Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.

2 Korinterbrev 6:17

Dagens nøkkelord: HOLD LIVET DITT RENT

7 SEPTEMBER

Txt: Romerne 8:1-4, 12-13

KYLLINGEN OG ØRNEN

Mette krøllet seg sammen på sofaen med sin nye bok.

“Koser du deg?” spurte mor.

“Ja da!” sa Mette. “Jeg har akkurat lest den ferdig. Den handler om en baby ørn som trodde han var en kylling.”

“Hvorfor trodde han det?” undret Bjarne, broren hennes.

“Vel, når han fremdeles var inni egget, ble egget stjålet og tatt til hønsehuset,” informerte Mette. “Høna visste ikke at det ikke var et av hennes egg, så hun ruget på det egget sammen med de andre eggene. Og etter at egget ble klekket, så oppdro høna ørnen som en av sine kyllinger.

“Noen skulle ha fortalt ham at han var en ørn,” sa Bjarne raskt.

“Det var det noen som gjorde!” sa Mette. “Den vise ugla som bodde nær gården fortalte ham at han var et ørnebarn – og at han kunne fly høyt på himmelensom de store ørnene – men han trodde ikke på ugla. Han levde som en kylling til den dagen han døde.”

“Dumt!” uttalte Bjarne. “Tenk at han kunne ha svevd høyt oppe på himmelen istedenfor å bare sparke i sanden!”

“Vi gjør det samme av og til,” bemerket mor. “På en måte ‘sparker vi  sanden’ når vi virkelig er fri til å sveve høyt på himmelen.”

“Gjør vi?” spurte Mette tvilsomt. “Jeg sparker ikke i sanden!”

“Ikke jeg heller,” sa Bjarne og ristet tvilende på hodet.

“Vel, ikke bokstavelig,” sa mor. “Men Bibelen forteller oss at en gang var vi syndens slaver og under loven, men Jesus kom for å kjøpe oss fri fra lovens makt. Han satte oss fri fra syndens makt.”

“Så.. vi trenger ikke  leve under synden lengre?” spurte Mette tankefullt.

“Det stemmer,” svarte mor. “Vi trenger ikke bli styrt av synden lengre. Men ofte er vi akkurat det! Selv om vi har blitt satt fri, selv om Gud har gitt oss åndens sønnekår… og datterkår…” la hun til mens hun kikket hurtig på Mette, “slik som den dumme ørnen som levde en kyllings liv, så velger  ofte å være fanget av synden.”

Hva med deg?

Stoler du på Jesus? Verdsetter du det fantastiske faktum at du er en verdifull sønn eller datter til den største, viseste, mektigste Kongen som noensinne har vært eller noensinne kommer til å bli? Vet du at kongen har gjort deg til Hans arvtaker? Stoler du på at Gud vil gi deg kraft til å sveve over synden? Det kan du. Guds barn er blitt frigitt fra syndens makt.

Til frihet har Gud frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.

Galaterne 5:1

Dagens nøkkelord: LEV SOM KONGENS BARN

8 SEPTEMBER

Txt: Romerne 8:33-39

ET HAV AV KJÆRLIGHET

Det var en vakker dag til å dra på en piknik. Familien Pedersen spredde ut en duk og satte opp parasoller på favorittstedet deres. Så løp Gina og Julie mot vannet, men Peder så bekymret på bølgene. “Bølgene er så store i dag,” sa mumlet han.

“Å, kom igjen!” ropte Gina. “Det er gøy med litt bølger. Ikke vær så pysete!”

Men Peder ristet på hodet. Han satte seg ned på stranden og begynte å bygge et sandslott. “Pappa,” sa han etter en liten stund. Han nølte. Stemmen hans skalv da han la til “Jeg føler meg råtten på innsiden. Jeg tror at Gud har sluttet å elske meg.”

“Gud har aldri sluttet å elske deg et eneste minutt så lenge du har levd,” forsikret far ham. “Hvorfor tror du at Han har gjort det?”

“Vel, minneverset på søndagsskolen sist søndag var ‘Hold dere… i Guds kjærlighet’. Jeg antar at det betyr at jeg få Gud til fortsatt å elske meg, men jeg tror ikke at jeg har gjort det,” svarte Peder. Han stirret ned i bakken. “Jeg… jeg løy for deg og mor en dag, så jeg vet at jeg ikke har fått Gud til å fortsette å elske meg.”

“Jeg husker hva som skjedde,” sa far, “men du tilstod og vi tilgav deg for det.”

“Det stemmer,” sa mor. “Og når du bekjenner syndene dine til Gud, så tilgir Han deg også.”

Far nikket. “Men hele den tiden har Gud aldri stoppet å elske deg,” sa han. Han pekte mot havet. “Guds kjærlighet er som havet,” la han til. “Bare tenk hvor mye vann det er der ute, og du er ikke ute og nyter det. Hvorfor ikke det?”

“Fordi jeg er redd, så jeg har ikke gått uti.”

Akkurat,” sa far bestemt. “Frykten din for de store bølgene hindrer deg å nyte vannet. Og ubekjent synd har holdt deg fra å nyte Guds kjærlighet. Men Hans kjærlighet til deg er der, akkurat som den alltid har vært. Bibelen sier ikke ‘Få Gud til å fortsette å elske deg’. Den sier Hold deg i Guds kjærlighet’.”

“Men hvordan gjør du det?” spurte Peder.

“Å ‘holde deg selv i Guds kjærlighet’ er å gjøre de tingene Gud elsker – å leve slik som Han ønsker at du skal leve,” svarte far. “Så kan du nyte kjærligheten som er der for deg.”

Hva med deg?

Har du lurt på om Gud fremdeles elsker deg? Kanskje du har vært ulydig, slem, brukt skittent språk, eller tillatt synd å komme inn  i livet ditt. Rett opp forholdet ditt overfor Gud og andre og nyt kjærligheten som er der for deg. Gud vil alltid elske deg, men synd vil hindre deg i å nyte Hans kjærlighet.

Hold dere slik i Guds kjærlighet

Judas 21

Dagens nøkkelord: GJØR HVA GUD ELSKER

9 SEPTEMBER

Txt: 1 Mosebok 4:3-7

ET FAMILIEMEDLEM

BANG! BANG! Thuan krøp sammen mens eksplosjoner fikk barnehjemmet til å vugge. Foreldrene hennes var blitt drept for flere år siden, og nå hadde krigen funnet henne igjen. Plutselig kom flere utenlandske soldater løpende inn i bygningen. En av dem grep fatt i Thuan og bar henne med seg til et ventende helikopter. Mens han løp, landet noe – en granat – på bakken nær dem. Soldaten skubbet Thuan vekk og slengte seg oppå granaten for å absorbere eksplosjonen. Etter det var alt uklart. Soldater løp rundt omkring som i en tåkedis. Et helikopter fraktet henne i en humpete flytur, de landet i en by full av mennesker, og omsider, fremdeles i en tåkeliknende tilstand, ankom Tuan til et nytt, men stille barnehjem.

Mange måneder ble Thuan adoptert av en familie i et land langt borte. Selv om hun var en fremmed i et fremmed land, så behandlet herr og fru Jørgensen, som hun nå kjente som “mor” og “far”, med en skånsom vennlighet som overvant frykten hennes. De tok henne til kirken og søndagsskolen og lærte henne om Jesus. “Mor,” sa hun en dag. “Søndagsskolelæreren min sier at når en synder ber Jesus om tilgivelse, så adopterer Gud ham inn i familien Hans. Hvorfor vil Gud gjøre det?”

Mor så tankefult på Thuan. “La meg fortelle deg en historie, Thuan,” sa hun til slutt. “For mange år siden ga Gud oss en sønn som vi ga navnet Mads, og vi elsket ham høyt. Mads vokste opp til en fin ung mann, og når når han ble innkalt til militæret, dro han uten å protestere. Han ble sendt til et land langt vekke, og der ble han drept mens han forsøkte å å redde livet til en liten jente.” Mor tok en liten pause, så gikk hun bort til et skrivebord og trakk frem et bilde. “Dette er Mads,” sa hun.

Thuan betraktet bildet. Plutselig forstod hun. “Det var meg han reddet, ikke sant?”

Mor nikket og ga henne en stor klem. “En Røde Kors arbeider ga oss navnet ditt, og vi klarte å spore deg opp. Siden sønnen vår døde for å holde deg i live, så syntes vi at du var den viktigste personen i hele verden, og vi ville at du skulle være en del av vår familie,” sa hun. “Vi elsker deg med hele vårt hjerte. Slik er det med Gud også. Hans Sønn døde for å redde deg fra syndene dine, og nå ønsker Gud at du skal bli med i Hans familie. Han ønsker å ta deg med til himmelen en dag og bo hos Ham. Har du lyst til å bli en del av Guds familie?” Thuan nikket med et tårevått smil.

Hva med deg?

Er du en del av Guds åndelige familie? Han elsket deg nok til å sende sin egen Sønn for å dø for syndene dine. Han ønsker å gjøre deg til Hans barn – å adoptere deg inn i familien Hans. Det gjør Han når du innrømmer at du trenger å bli frelst og tar imot Jesus og det Han har gjort for deg. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Alle er dere jo Guds barn ved troen på Jesus Kristus

Galaterne 3:26

Dagens nøkkelord: VÆR GUDS BARN

10 SEPTEMBER

Txt: Salme 19:1-5, 111:2-4

SVAR TIL TVILEREN

Emilie satt på trappen i vindfanget og stirret tomt ut i luften. Hun sukket. “Hva er i veien, Emilie?” spurte far og la ned vannslangen.

“Pappa, det er en jente i klassen min – Inger – som sier at det ikke finnes noen Gud,” svarte Emilie. “Jeg sa at det var det, men hun sa ‘bevis det’. Jeg visste hvordan jeg kunne gjøre det. Vi kan ikke se Gud. Hvordan kan jeg bevise for henne at Gud eksisterer?”

Far nikket. “Det er mulig at du ikke kan klare å bevise det slik at hun blir fornøyd,” tilstod han, “men det finnes ting som kanskje kan overbevise henne om sannheten. Kom med meg.” Far tok hånden hennes. Emilie stod opp og fulgte ham inn i huset. Han pekte på den broderte duken som lå på stuebordet. “Hvem lagde denne?” spurte han.

“Bestemor,” svarte Emilie.

Far nikket og tok en tegning av en blomst fra kjøleskapsdøren. “Hvem lagde denne?”

Emilie gliste. “Jeg tegnet den på skolen,” sa hun.

“Hva med denne paien i matskapet?” spurte far. “Hvem har bakt den?”

“Mamma,” svarte Emilie.

Far smilte. “Samme hva jeg peker på i dette rommet, så er det noen som har laget det,” sa han. Så tok han Emilie med ut av huset gjen. “Hva ser du?” spurte han.

“Jeg ser småfugler i trærne,” sa Emilie, “og en humle på en rosa rose. Jeg ser himmelen og solen som skinner og gresset og… og mange andre ting.”

“Hvem lagde dem?” spurte far.

“Gud, selvsagt!” svarte Emilie.

“Selvsagt gjorde Han det,” sa far. “Alt er laget av noen. Noen ting er laget av menneskehender, andre ting av Guds visdom og kraft. En måte vi kan vite at Gud eksisterer er at enkelte ting vi ser kan bare ha blitt laget av Gud. Naturen og kroppene våre er bevis på Guds eksistens og Hans kjærlighet overfor oss.”

Emilie smilte. “Det er sant!” sa hun. “Jeg skal fortelle Inger om det.”

Hva med deg?

Kjenner du noen som ikke tror på Gud? Selv om vi ikke kan få få folk til å tro på Gud, så kan vi hjelpe dem ved å peke på alle de fantastiske tingene som bare Gud har skapt. Bibelen lærer oss at Gud er universets skaper. La underene i Hans skapelse oppmuntre deg til å snakke om Ham til dem som ikke tror at Han eksisterer.

Han har sørget for at Hans undergjerninger minnes

Salme 111:4

Dagens nøkkelord: SKAPELSEN PEKER MOT GUD

11 SEPTEMBER

Txt: Efeserne 6:10-18

FEIL VEI

Steffen og familien hans var på vei for å se første fotballkampen til seks år gamle Sjur. “Hold ballen foran deg og løp fort!” rådet far mens de kjørte til fotballbanen.

Kampen startet, men det var ikke før begynnelsen av andre omgang at Sjur fikk ballen. Så holdt han ballen foran seg og løp så fort han kunne, akkurat som far hadde sagt til ham. “Å nei!” stønnet Steffen. “Jeg tror at Sjur har glemt hvilket lag han han spiller for!” Lille Sjur hadde gjort alt helt rett, bare at an hadde skutt ballen inn i feil mål!

På veien hjem gjorde Sjurs famile alt de kunne for å trøste ham. “Det er bare din første kamp. Du vil lære etter hvert,” sa far da de kjørte inn til huset deres.

“Ja,” sa Steffen. “Du må huske hvilken side du er på, og hvilket mål er ditt.”

Neste dagen var Steffen ute på tunet og spilte fotball da han hørte fars stemme. Far hørtes ikke særlig blid ut. “Jeg ba deg å slå plenen,” sa far. “Istedenfor finner jeg at du spiller fotball.” Far så på den uklippede plenen, så tilbake på Steffen. “I går så det ut som om Sjur glemte hvilket lag han var på og hvilket mål var hans. Ser ut som om du har glemt hvilket mål som er ditt også. Er det et mål for kristne at de adlyder foreldrene sine, eller ikke?”

Steffen stirret ned i bakken. “Å adlyde,” sa han.

“Vel, siktet du på riktig mål, Steffen?” spurte far.

Steffen ristet på hodet. “Jeg er virkelig lei meg,” sa han. “Jeg skal hente gressklipperen med en gang.”

Hva med deg?

Lever du livet ditt som om du er på verdens lag eller på Guds lag? Verden forteller deg at det er ok å fortelle “hvite løgner”. Gud sier “Du skal ikke lyve.” Verden foreteller deg at du kan gjøre alt som “føles bra”. Gud sier “Vær hellig som jeg er hellig.” Verden forteller deg at du kan behandle dine foreldre respektløst og ikke adlyde dem. Gud sier “Du skal ære din far og din mor.” Ikke lytt til hva verden sier eller la deg lure til å følge deres syn på noe område i livet ditt. Vær sterk i Herren.

For øvrig: Bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft

Efeserne 6:10

Dagens nøkkelord: VELG ALLTID GUDS SIDE

12 SEPTEMBER

Txt: Jesaja 55:8-9

GUTT ELLER JENTE?

“O boy, o boy,o boy! Sant det ble en gutt?” Jeremias hoppet rundt på kjøkkenet mens bestemor snakket med far til Jeremias på telefonen fra sykehuset. Han var så oppspilt at han nesten mistet eplet han holdt i hånden.

Bestemor la på. “Du har nå fått en vakker baby søster,” sa hun mildt. “Hun heter Monika.”

“Det kan ikke stemme!” Jeremias slapp eplet. “Jeg har bedt i månedsvis etter en bror. Det er urettferdig! Carl fikk en baby bror, og han ba ikke i det hele tatt. Hvordan kunne Gud sende meg en dum jente?”

Bestemor satte seg ned i en stol ved kaffebordet. “Jeg husker hvor lykkelige din mor og far var da de ventet deg,” fortalte bestemor. “Når folk spurte om de ønsket en gutt eller en jente, så sa de at alt de ønsket var en sunn baby.”

Jeremias plukket opp eplet sitt fra gulvet. “Jeg er sikker på at de var glad for at jeg var en gutt.”

“De var veldig stolt av deg, men jeg var litt skuffet. Jeg håpet at de skulle få en jente,” tilstod bestemor.

“Bestemor!” utbrøt Jeremias. “Ville du ikke ha meg?”

“Joda,” forsikret bestemor ham, ” men jeg hadde allerede fem barnebarn som var gutter. Jeg tenkte det ville ha vært fint med en jente i familien.” Hun ga Jeremias en stor klem. “Men vet du hva? Nå kunne jeg ikke elske noen høyere. Du vil bli glad i søsteren din også, skal du se. Takk Gud for henne.”

“Jeg synes fremdeles at det var urettferdig at du ønsket jeg var en jente, bestemor,” surmulte Jeremias.

Det glimtet i bestemors øyne. “Mindre rettferdig enn at du ønsker at søsteren din var en gutt?” spurte hun.

Jeremias så overrasket ut. “Jeg antar at jeg også er urettferdig,” innrømmet han. Han tok et bit av eplet. “Når kan Monika komme hjem?” spurte han ivrig.

Hva med deg?

Klandrer du Gud dersom Han ikke svarer bønnene dine med en gang? Spør du om ting for å tilfredsstille deg selv, eller ber du om at Guds vilje må skje? Han har en plan med alt – Han vet til og med hvor mange søstre eller brødre du skal ha. Så stol på Ham når Han svarer på sin måte, og vær takknemlig.

Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

1 Tessalonikerbrev 5:18

Dagens nøkkelord: GUD VET BEST

13 SEPTEMBER

Txt: 2 Korinterbrev 4:1-7

GUDS HJELPENDE HENDER

“Hvorfor må vi hente herr Andresen?” spurte Bård. “Gamlehjemmet er så langt fra huset vårt.”

“Dersom vi ikke henter ham, så kan han ikke være med på kirkepikniken,” sa far mens han kjørte. “Dessuten, så liker han å være sammen med en familie av og til. Dette er en liten jobb vi kan gjøre for Gud.”

Bård tenkte på det. “Det er en rar måte å hjelpe Gud på,” observerte han. Han gliste og la til “Jeg mener, Gud kunne ha fraktet herr Andersen til pikniken på et flygende teppe. Han trenger egentlig ikke oss, gjør Han vel?”

Akkurat da kjørte opp innkjørselen til aldershjemmet. Herr Andersen stod og ventet utenfor – akkurat som han gjorde hver søndag da de plukket ham opp for å ta ham med til kirken. Men i dag hadde han en liten brun pose som han viftet med. “Jeg husket at det var en piknik,” sa han, “så jeg tok med litt lunsj.”

I parken spredte Bårds familie ut all lunsjen på piknik bordet. De hadde tatt med grillet kylling, potetsalat, rundstykker, sylteagurker, selleri og gulrøtter, en kjempestor sjokoladekake med kirsebær på toppen, saft og en vannmelon. Bård så at herr Andersen åpnet posen sin på bordet ved siden av. Han tok ut et pølsesmørbrød. Bårds mor gikk bort til herr Andersen. “Ikke sitt alene og spis, herr Andersen,” sa hun. “Vær så snill å kom her og sitt med oss. Ta maten din med bort til oss. Vi har plenty med mat!”

Herr Andersen smilte og kom bort til Bårds bord. Han plasserte pølsesmørbrødet ved siden av kurven med rundstykker. Det kunne han godt ha latt være, tenkte Bård. De ba sammen, så begynte de  spise. Til Bårds store overraskelse, rakte lillesøsteren hans, Silvia, med en gang hånden ut etter pølsesmørbrødet.

Bårds far lente seg frem mot sin sønn. “Bård,” hvisket han. “Vi ‘hjelper’ herr Andersen på samme måte som herr Andersen ‘hjelper’ oss. Gud har all makt og alle resursene, men Han lar oss gjøre litt også. Vi bringer nesten ingenting til Gud, men Han bruker det vi bringer, og så får vi store velsignelser fra Ham.”

Hva med deg?

Føler du av og til at Gud ikke trenger deg for å utføre Hans vilje her på jorden? Han er allmektig, likevel har Han valgt å bruke de små tingene du gjør for å skape noe til stor velsignelse. Takk Ham for det privilegium det er å tjene Ham. “Vær en “hjelpene hånd” for Ham.

Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss selv.

2 Korinterbrev 4:7

Dagens nøkkelord: DU KAN TJENE GUD

14 SEPTEMBER

Txt: Salme 27:1-5, 14

SPIKEREN OG TANNPIRKEREN

Guttene i gaten gjorde det igjen, bannet og fortalte grove historier. Ådne stod der. Han kunne ikke fordra det, men han sa ingenting. “Forstod du ikke poenget?” spurte en av guttene da Ådne ikke lo av vitsen hans.

Ådne svelgte hardt. “Jeg skjønte den,” sa hun. “Det er sent, jeg må gå.” Han mumlet farvel og skyndte seg vekk. Hvorfor fortalte jeg dem ikke at jeg er en kristen, og at jeg ikke liker grove vitser? tenkte han. Og hvorfor hang jeg så lenge med dem? Det er virkelig vanskelig å være den eneste kristne i nabolaget.

Da han løp fort med hodet bøyd og tankene på problemene han hadde, så han ikke pastor Flemming før han løp rett på ham. “Å, unnskyld pastor!” utbrøt han.

“Hvor skal du i slik hast?” spurte pastoren. “Ingen steder – bare vekk fra de guttene. De forteller grove historier,” sa Ådne. Han nølte. “Jeg burde egentlig ha fortalt dem hvorfor jeg ikke liker slikt snakk, men det gjorde jeg ikke,” la han til. “Det er virkelig vanskelig å stå opp for Herren helt på egen hånd.”

“Ja, det er det,” sa pastor Flemming. Hen tok en tannpirker ut fra lommen sin. “Du er som denne tannpirkeren. Her – se om du kan knekke den” Ådne tok tannpirkeren og brakk den uten problemer.

“Ja, det slik jeg er,” sa han. “Jeg er den eneste kristne, og jeg er ikke sterk nok til å si noe.”

“Å, men du er ikke alene,” sa pastoren og holdt frem en tannpirker og en spiker. “Se om du klarer å brekke tannpirkeren nå som spikeren er ved siden av.”

Ådne gren på nesen. “Men hvem er spikeren da? Min far? Deg? Jeg føler meg mye sterkere når du er her, men du er ikke alltid med meg.”

“Nei,” sa pastor Flemming, “men det er Jesus. Be Ham om å hjelpe deg. Han er alltid med deg for å gi deg styrke til å motstå det onde.”

Ådne så tankefull ut. “Ja, du har rett!” innrømmet han. “Fortell meg pastor; hvordan hadde det seg at du hadde en spiker i lommen din?”

“Jeg tok den med meg som en illustrasjon til Rolf Bårdsen,” sa pastor Flemming. “Han har også problemer med gjengen i gaten. Du skjønner, han tror at han er den eneste kristne i gaten også.”

Hva med deg?

Finner du det vanskelig å stå opp for det som er rett? Du kan ha den styrken du trenger dersom du stoler på Jesus. Med Hans hjelp kan du finne mot til å tale ut mot synd. Og når du gjør det, kan du oppdage at det finnes andre kristne rundt deg. Du kan oppmuntre dem til å ta et standpunkt også.

Styrket med all kraft etter Hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet

Kolosserne 1:11

Dagens nøkkelord: VÆR STERK I HERREN

15 SEPTEMBER

Txt: Matteus 16:24-27

TILFELDIGVIS GOD?

“Se, pappa!” Kurt smilte bredt. “Småen spiller død, akkurat som jeg lærte ham.”

Far lo mens han betraktet hunden som lå lat utstrakt på verandaen. “Jeg tror han bare hviler,” sa han. “La oss gå på en tur og se om vi kan lære ham å gå pent i bånd.”

Når de startet på turen med Småen i bånd, så trippet hunden først villig ved siden av. Så begynte han å trekke halskjedet og forsøkte å gå ut i gaten. Kurt kjeftet og trakk i båndet, men hunden lot seg ikke påvirke. Plutselig snudde Småen og løp i retningen Kurt hadde dradd. “Se, pappa! Nå adlyder han meg!” ropte Kurt.

“Hvem er det som tar hvem på tur?” ropte far tilbake mens han han så Kurt småløpe ved siden av hunden. Da småen kom til et bosspann, stoppet han og luktet på innholdet. Samme hvor mye Kurt forsøkte, så rørte han ikke på seg.

“Jeg forstår det ikke,” klaget Kurt da far tok ham igjen. “Av og til virker det som om han hører på meg, og av og til ikke.”

“Jeg tror ikke han adlyder deg i det hele tatt,” sa far. “Jeg tror han bare gjør som han vil, og av og til er det det som du gjør.”

“Du mener at når han er flink, er han tilfeldigvis flink?” spurte Kurt.

Far lo. Du kan si det slik. Her…” Han tok båndet og viste hvordan Kurt skulle lede hunden, å gi ham et fast rykk hver gang Småen gikk feil vei.

“Vet du hva? Folk oppfører seg ofte akkurat som Småen gjorde,” observerte far mens de gikk. “Når de er i godt humør, så er de snill mot andre. De går til kirke når de føler for det, og de gir penger eller tid når de føler seg generøse. Men det er egentlig ikke å adlyde Gud. Den sanne prøven i lydighet er i hvordan vi responderer til Guds lover når vi ikke har lyst til å adlyde.”

“Jeg forstår,” svarte Kurt mens han dro i halsbåndet. “Jeg skal forsøke å huske det. Jeg ønsker ikke å være tilfeldigvis god.”

Hva med deg?

Tror du at du adlyder Gud bare fordi du av og til gjør ting som gjør Ham glad – når du føler for det? Det er ikke å virkelig adlyde; det er bare å gjøre det du ønsker å gjøre. Du trenger å følge Jesu eksempel. Han ble en tjener og var “trofast inntil døden – helt til korset”. Du trenger å adlyde Gud hele tiden, samme hvordan du føler dg og hva det koster deg. Bare da kan du bli virkelig lykkelig.

Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg

Matteus 16:24

Dagens nøkkelord: ALLTID ADLYD GUD

16 SEPTEMBER

Txt: 2 Mosebok 41:46-49, 54

HUNGERSNØDEN

Maria satt ved skrivebordet hennes omringet av bøker og papirer da hennes far kom inn. “Hva er det du jobber så hardt med?” spurte han.

“Jeg har et prosjekt om hungersnød,” svarte Maria. “Gruppen min må late som om vi er herskere i et land hvor det er stor hungersnød. Vi må bestemme hva vi skal gjøre med det. Noen forslag?”

“Ikke jeg personlig, men jeg vet om en vis mann som hadde,” sa far. “Bibelen forteller oss om Josef som forberedte seg til en hungersnød i Egypt ved å lagre opp mat for årene som skulle komme.”

“Hvordan visste han at hungernøden skulle komme?” spurte Maria.

“Kongen i det landet hadde en drøm, og Gud ga Josef visdom til å forstå at den betydde at en hungersnød skulle komme,” forklarte far.

Maria sukket. “Det hjelper egentlig ikke meg,” sa hun.

“Ikke med dette prosjektet,” sa far, “men det synes for meg at å lagre opp ting kan bukes i andre typer hungersnød også. En som kan påvirke deg.”

“Som hva da?” Maria snudde seg bort fra bøkene hennes for å høre etter.

“Som en hungersnød for Guds ord,” sa far. “Det ser ikke slik ut nå, men det er faktisk mulig at det i fremtiden kan bli vanskelig å få fatt i en Bibel. I enkelte land er det nærmest umulig nå. Hvordan tror du at du kan forberede deg til en slik hungersnød?”

Maria tenkte seg om. “Vel, jeg antar at jeg måtte spare opp gradvis, slik som Josef gjorde,” bestemte hun. “Det ville bety å lære Bibelvers utenatt slik at vi vil kunne dem dersom Biblene vår ble tatt vekk.”

Far nikket. “Du har helt rett!” sa han. “I land hvor kristne blir forfulgt vil de gjøre hva som helst for å få Guds ord. Noen risikerer faktisk livet sitt for å få fatt i det. Tror du ikke det ville være lurt å fylle hodet ditt med Bibelvers og historier nå med en gang?”

Hva med deg?

Er du forberedt på en hungersnød for Guds ord? Det har skjedd i mange land. Det kan også skje her. Dersom den tid skulle komme da du måtte være uten en Bibel, vil du da ha nok av Guds ord inni hjertet ditt til å hjelpe deg gjennom livets vanskeligheter? Gjør deg tid til å lære så mye du kan – lær litt hver dag.

Stor fred har de som elsker Din lov, og det er ikke noe anstøt for dem

Salme 119:165

Dagens nøkkelord: LÆR GUDS ORD NÅ

17 SEPTEMBER

Txt: 1 Timoteus 4:11-16

DEN “LÅNTE” BOKEN

Å nei! tenkte Bjarte da han kikket på den store klokken på veggen i Biblioteket. Skoleklokken ringer snart, og jeg har ikke fått skrevet ned all informasjonen jeg trenger fra denne boken. Jeg kan ikke låne den med meg, for jeg har ikke betalt boten jeg fikk for for sen innlevering sist uke. Bjartes oppgave om flyenes historie skulle leveres inn neste dag. Jeg tar bare boken med meg og tar den med meg tilbake i neste friminutt, bestemte han. Fru Martinsen, bibliotekaren, var travelt opptatt med å hjelpe en annen student og la ikke merke til at Bjarte snek seg ut av rommet.

I historietimen jobbet Bjarte hardt med å kopiere informasjonen om Wright brødrene og andre pionerer i flyhistorien. Da læreren gikk bort til døren for å snakke med rektor, snudde Carl seg og snappet til seg boken fra Bjartes pult. “Hei! Jeg trenger den til oppgaven min!” hvisket Bjarte.

Carl åpnet boken og la merke til at lånekortet fremdeles var der. “Jeg ser at dere kristne stjeler bøker akkurat som alle andre,” ertet han.

“Jeg har ikke stjålet den. Jeg har bare lånt den i en skoletime,” protesterte Bjarte. Men han følte seg skyldig. Han hadde invitert Carl til søndagsskole, og nå var det åpenbart hva Carl tenkte.

“Vel, da kan jeg bare låne den fra deg da,” sa Carl med et stort flir. Bjarte grep etter boken og forsøkte å dra den til seg da han med et gisp oppdaget at læreren stod ved siden av ham.

Noen få minutter senere marsjerte Bjarte og læreren hans inn for å snakke med bibliotekaren. “Fru Martinsen,” sa læreren. “Bøkene dine er så populære at studentene har begynt å sloss om dem. Bjarte har noe å si deg.”

Bjarte forklarte hva han hadde gjort. “Jeg hadde ikke tenkt å stjele den,” sa han, “men jeg kan se at det var praktisk talt det samme ettersom jeg visste jeg ikke ville fått lov til å ta den med meg dersom jeg spurte.” Han plasserte boken på skrivebordet. “Unnskyld.”

Hva med deg?

Har du “lånt” noe uten lov? I verste fall er det å stjele. I beste fall er det et dårlig vitnesbyrd for andre – det gir ikke Jesus glad. Dersom du har tatt noe fra andre og ikke returnert det, så pass på at du gjør det med en gang. Så be Gud om å hjelpe deg til å motstå fristelsen av å “låne” noe uten lov.

Den ugudelige låner og betaler ikke

Salme 37:21

Dagens nøkkelord: BARE LÅN NÅR DU FÅR LOV

18 SEPTEMBER

Txt: Romerne 8:14-17

PAPPAS JENTE

“Mamma, hvem likner jeg på?” spurte Therese da mor ordnet håret hennes.

“Hvem liker du på?” gjentok mor. “Dukk!” la hun til og siktet med hårsprayen.

“Dukk?” Therese lo og dukket unna da mor forøkte å spraye henne med flasken. Så gjentok Therese spørsmålet sitt. “Har jeg dine øyne eller pappas nese eller hva?” spurte hun. “Ser jeg ut som deg eller pappa?”

Mor så nøye på Thereses ansikt, så på sitt eget i speilet. “Jeg vil si at du likner mest på pappa – mer for hver dag som går,” sa hun tankefullt. Therese sin far hadde dødd da hun var veldig liten. “Du minner meg så mye om pappa. Og du likner ham ikke bare når det gjelder utseendet – du oppfører deg som ham også. Du spiser like fort som ham,” ertet mor mens de gikk bort til kjøkkenbordet for å spise frokost.

“Er ikke det rart?” sa Therese. “At jeg nesten ikke har kjent pappa, men likevel så likner jeg ham og oppfører meg som ham? Og så sier du at jeg liker den samme maten som han pleide å spise – asparges og rødbeter og til og med smørbrød med sylteagurk på! Hvordan kan jeg likne ham s mye når han ikke er her for å vise meg hvordan?”

“Jeg tror at du har gjort dette helt naturlig fordi du er en del av pappa,” sa mor mens hun helte i appelsinjuice. “Jeg har delt minnene mine av pappa med deg også, og du har lest brevene han sendte meg og sett i fotoalbumene.” Hun smilte til Therese mens hun la til “Det å være Guds ban er ganske likt også. Vi ser ikke Gud, men vi oppfører oss som Ham, og Han er en del av oss. Vi leser om Ham i Bibelen, vi ser glimt av Ham i andre kristne og vi snakker om det Han har gjort.” Mor klemte Thereses hånd. “La oss be Gud om å hjelpe oss å bli mer og mer lik Ham!”

Hva med deg?

Kan andre se at Gud er din himmelske Far? Lever du og snakker du slik at det er lett for andre å identifisere deg som et Guds barn? Be Gud hjelpe deg å være lik Jesus, slik at andre kan gjenkjenne din himmelske Far i deg.

…så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dm som lys av verden.

Filipperne 2:15

Dagens nøkkelord: OPPFØR DEG SOM ET AV GUDS BARN

19 SEPTEMBER

Txt: Lukas 15:3-10

HAR JEG GÅTT MEG VILL?

Siv gikk nedover fortauet full av selvtillit. Mor var travelt opptatt, så hun hadde bestemt seg for å gå til parken og leke en liten stund. Jeg kommer tilbake før mor får tid til å savne meg, tenkte hun. Mamma tror jeg ikke er gammel nok til å gå alene til parken. Det er dumt!

Etter at hun hadde rundet et hjørne, hørte Siv en hund som bjeffet bak henne. Hun var litt redd hunder, så hun begynte å løpe. Hun over en plen og ble lettet da hun fant ut at hunden ikke hadde fulgt etter henne. Hun hoppet lystig nedover noen par kvartaler før hun innså at hun ikke visste hvor hun var. Har jeg gått meg vill? lurt hun mens en følelse av skrekk kom snikende.

“Hallo der!” En mann som arbeidet i hagen smilte og snakket til henne. “Er du ute på tur?” Siv gikk hurtig i motsatt retning. Hun visste at hun ikke skulle snakke til fremmede. Men hvor var parken? Etter å ha rundet et hjørne til, så stoppet hun og stod helt stille. Nå visste hun at hun hadde gått seg vill. Øynene hennes fyltes opp med tårer da hun satte seg ned på fortauskanten. Etter noe som virket som en uendelighet kom en velkjent bil rundt hjørnet. Den stoppet, og hvem andre enn moren hennes hoppet ut av bilen. Siv brøt ut i gråt, og mor tok henne i armene sine. “J-j-j-jeg trodde ikke at du ville komme,” snufset hun. “Jeg trodde du hadde det travelt.”

“Jeg hadde det travelt,” sa mor, “men når du var vekke, la jeg alt fra meg og kom for å lete etter deg. Ingenting er viktigere enn deg.” Hun kikket på Siv. “Jeg tror ikke at jeg noen sinne har vært så glad for å se noen i hele mitt liv.”

Siv kikket litt engstelig opp på moren. “Selv om jeg var ulydig?” spurte hun.

“Selv om du var ulydig,” sa mor høytidelig.

Sib begynte å gråte igjen. “Unnskyld, mamma!” sa hun. “Jeg skal aldri være ulydig igjen. Jeg lover!”

“Jeg er glad for at du innser at du har vært ulydig,” sa mor. “Jeg godtar unnskyldningen din, og jeg tilgir deg. Jeg forventer også at du skal holde løftet ditt.”

Hva med deg?

Har du noen gang plutselig oppdaget at du har gått deg vill’? Det er en forferdelig følelse, ikke sant? Har du gått deg vill i dag – gått deg vill fra Gud? Sånn er det ofte – at vi vil gå våre egne veier istedenfor å gå den veien Gud ønsker at vi skal gå. Selv om vi av og til går oss vill på livets landevei, så elsker Gud oss fremdeles. Du er så viktig at Han forlot himmelen for å komme ned her til jorden for å finne oss og frelse oss.

For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt

Lukas 19:10

Dagens nøkkelord: JESUS SØKER ETTER DEG

20 SEPTEMBER

Txt: Efeserne 6:1-4

SÅ FLAUT!

Håkon kikket opp og så vennen hans, Ingvar, sette seg ned ved siden av ham på skolebussen. “Har du sett avisen i morges?” spurte Ingvar. “Noen galne foreldre har blitt veldig opprørt bare fordi vi skal få besøk av en som skal snakke om yoga og hvorfor avslapning er bra.” Håkon bare stirret ut vinduet. Moren og faren hans var to av de “gale” foreldrene Ingvar snakket om. De var også opprørt over noen av skolebøkene de brukte, og sa at de “manglet moral”.

“Min mor sier at de foreldrene er fanatikere,” la Aud til. Håkon åpnet en av bøkene sine og lot som om han studerte helt til bussen ankom skolen.

Men det var ikke slutten på den saken. Emnet kom opp i naturfagklassen, og læreren sa at de som protesterte “ikke var intelligente nok til å vite hva de snakket om”. David var flau. Han ønsket at han var hjemme. Men da han kom hjem, ble det enda verre. Mor holdt på å skrive til avisen, og betød at alle ville se navnet hennes. “Hvorfor må dere lage så mye oppstuss om det?” spurte han.

“Jeg har latt hele skolestyret beskjed om hvordan jeg føler det,” svarte mor, “og jeg håper det vil få andre til også å ta et standpunkt.”

Motløs gikk Håkon inn i stuen og satt ned med et sportsblad. Snart kom mor inn for å hente noe fra en skuff i skrivebordet. “Kjære vene,” utbrøt hun og plukket opp en plante som stod oppå skrivebordet. “Denne ser helt syk ut,” fortsatte mor. Håkon la merke til at et bla falt ned på gulvet. “Jeg håper jeg kan få liv i den igjen,” fortsatte mor. Hun betraktet Håkon ettertenksomt. “Jeg mistet ikke denne planten i gulvet eller ga det gift. Jeg bare ignorerte den fordi jeg hadde det så travelt.”

“Hva så?” spurte Håkon.

“Vel, jeg kunne gjøre det samme med utdannelsen din,” forklarte mor. “Jeg kunne ha ignorert det som blir undervist, men resultatet kunne blitt enda verre enn denne planten. Hjernen din ville bli svekket åndelig. Istedenfor har din far og jeg valgt å sloss for det som vi vet er rett fordi vi elsker deg.”

Hva med deg?

Har du noen gang blitt flau over noe foreldrene din har “protestert” mot på skolen din? Har du noen gang skammet deg over vitnbyrdet deres? De bryr seg om deg og vil at du skal e fortjener ære og respekt.

Hedre in far og din mor!

Efeserne 6:2

Dagens nøkkelord: TAKK GUD FOR FORELDRE SOM BRYR SEG

21 SEPTEMBER

Txt: Jesaja 5:11-15

EN TIDLIG FROST

“Bladene på trærne er så vakre allerede, og vi har bare kommet til august,” sa Ronja da hun og bestefaren gikk til kirken sammen. Hun plukket opp noen få blader.

Bestefar, som var på besøk denne uken, nikket. “Frosten kom litt tidlig i år, sa han. “Noen tror  det betyr at vi vil få en hard vinter.” Han så på huset de passerte og la til “Dette er hvor familien Bjørnestad bor. De er gode venner med oss, men den eldste sønnen deres, Geir, fikk problemer med narkotika. Han har aldri kommet over det.”

Ronja husket Geir – en pen gutt som likte å tegne. Så han brukte narkotika? Hun følte seg litt skyldig, for hun hadde tenkt på å prøve litt selv. Hun skulle begynne på videregående neste år, og hun var litt bekymret over hvilket inntrykk hun ville gi andre. Hun likte ikke bildet av en naiv, uerfaren førsteårsstudent. Hun følte at hun trengte litt erfaring slik at hun visste litt mer om “verdslige ting” og få litt mer farge. Hun tenkte at å prøve narkotika ville oppnå dette.

“På en måte minner denne tidlige frosten om når unge mennesker bruker narkotika,” sa bestefar.

“Hva mener du?” spurte Ronja.

“Den første virkningen frosten har er vakre blader. Og når unge mennesker begynner å bruker narkotika, så føler de seg helt fin først,” forklarte bestefar. “Men frosten dødelige effekt kan snart sees når bladene blir brune. Narkotikaens dødelige effekt blir også snart lette å få øye på. Av og til tar narkotikaen livet av de unge. Andre ganger tar det livet av håpene og drømmene deres. Geir kunne kanskje ha blitt en god kunstner dersom han hadde forsøkt å utvikle talentet sitt. Det var synd at Geir forsøkte å ta en snarvei med narkotika først.”

Mens Ronja gikk bortover sparket hun til noen blader som allerede hadde blitt brune og tørre. Hun lurte på om Gud hadde sent denne frosten bare for henne, som en advarsel mot å forsøke å leve livet hennes alt for fort. Hun bestemte seg for at å være en uerfaren førsteårsstudent ikke var så dårlig likevel.

Hva med deg?

Har du blitt fristet til å forsøke narkotika bare for å bli populær? Det er my bedre å stå alene enn å risikere helsen og fremtiden din ved å bruke narkotika. Be Gud hjelpe deg så du ikke tar dumme sjanser.

Det er en vei som synes rett for en mann, men enden på det er dødens veier

Salomos ordspråk 14:12

Dagens nøkkelord: IKKE PRØV NARKOTIKA

22 SEPTEMBER

Txt: Hebreerne 12:5-11

HUKOMMELSENS ARR

Anskar nølte mens vennen hans, Sverre, holdt opp en DVD som han og noen andre gutter skulle se. “Kom igjen, Anskar,” oppfordret Sverre. “Er du en pyse eller?”

Anskar var nysgjerrig etter å se den populære skrekkfilmen. Men han ville egentlig ikke bryte foreldrenes forbud om å se på slike filmer. Akkurat da han skulle til å si nei, så begynte guttene å rope “Pyse! Pyse!” Anskar ga etter.

Da Anskar kom hjem, kom er bølge av skyldfølelse over ham. “Hvordan kunne det skje, Gud?” ba Anskar. “Jeg mente ikke å være ulydig. Jeg skulle ha sagt nei. Vær så snill å tilgi meg!” Etter bønnen følte han seg bedre.

Anskar gikk til sengs med en ren samvittighet og sovnet med det samme. Men da kom drømmen – en skrekkelig drøm hvor monsteret fra filmen jaget ham med slik virkelighet at Anskar ble livredd.

“Anskar, våkn opp!” Anskar hørte fars stemme over sine egne skrik. Fars ord var trøstende, men skrekken holdt fremdeles tak i Anskar, og han kunne ikke stoppe å gråte. Gjennom tårene hans fortalte han far om filmen og hvordan det hadde gitt hm mareritt. “Jeg ba Gud om å tilgi meg. Hvorfor gjorde Han det ikke? Hvorfor lot han meg få den drømmen?”

“Husker du lampen?” spurte far. Anskar nikket. Han hadde nylig knust en lampe da han hadde lekt med ball i stuen uten lov. “Vi tilga deg for å knuse den, men selv om lampen ble reparert, så var der fremdeles en sprekk i den. Den vil alltid ha det arret,” minnet far ham. “I kveld ba du Gud om unnskyldning for å ha sett den filmen selv om du ikke burde ha sett den. Han har også tilgitt deg, men det betyr ikke at det ikke vil være noen arr.”

“Den drømmen var et arr, ikke sant?” spurte Anskar.

“Det tror jeg den var,” sa far. “Ofte tillater Gud at vi opplever konsekvensene etter synden vi begår. Jeg tror det er en del av Hans disiplinering av oss slik at vi skal lære fra det.”

Anskar tenkte på lampen og marerittet – to arr som skulle hjelpe ham å huske at han ikke skulle være ulydig.

Hva med deg?

Har du noen gang gjort noe som var galt fordi du var nysgjerrig eller ble presset til det? Ta imot Guds tilgivelse som alltid venter på deg når du be om den, men innse også at Han gjerne disiplinerer deg og da må du leve med de konsekvensene Han tillater deg å få. Synd er farlig, og ikke noe å leke med. Guds disiplinering er til for å hjelpe deg og huske dette.

Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!

Johannes åpenbaring 3:19

Dagens nøkkelord: GODTA DISIPLINERING FRA GUD


23 SEPTEMBER

Txt: Jakob 3:5-10

DEN SØNDERREVNE TØFFELEN


“Se hva Shampo gjorde med tøffelen min!” ropte Anne. Tøffelen hun holdt var våt og revet i fillebiter. “Jeg kjeftet på ham og sendte ham utendørs.

“Jeg beklager virkelig,” sa far mens han plukket opp den sønderevne tøffelen. “Jeg kan se at den lille valpen trenger mer trening.”

Mor stod i døråpningen. “Anne, Junni ønsker å snakke med deg,” sa hun med telefonen i hånden.

Etter noen få ord, skulte Anne. “Du vil alltid at jeg skal gjøre alt arbeidet. Du er forferdelig!” skrek hun og slengte på røret.

“Jeg trodde Junni var din beste venn,” sa mor.

“Det er hun.” Anne hang med hodet. “Hun bare ringte på et dårlig tidspunkt.”

“Var det et dårlig tidspunkt for din søster å snakke med deg også?” spurte mor. “Jeg hørte at du kjeftet på henne i morges.”

Anne rødmet. “Hun plager meg når jeg er trett,” sa hun med et sukk. “Men jeg ber alltid om unnskyldning.” Hun lyste opp. “Jeg ringer Junni tilbake og ber om unnskyldning.”

Akkurat da kom Shampo og klynket ved døren. “Jeg tror Shampo vil inn og be om unnskyldning også,” foreslo far og ga tilbake den oppspiste tøffelen til Anne.

Anne kikket på den. “Jeg synes han burde være ute litt lengre,” murret hun. “Når alt kommer til alt, så er tøffelen min helt ødelagt.”

Far nikket. “Det er sant,” sa han. Han så tankefull ut mens han la til “Du burde vite at følelser kan bli sønderrevet akkurat som denne tøffelen, og når du du først har sagt et ord, så kan det ikke tas tilbake. Du kan si unnskyld, men ordene har allerede såret noen. Etter en stund er det umulig å reparere skaden som er blitt gjort.”

“Det stemmer,” samstemte mor. “Du trenger å be om unnskyldning til flere mennesker, men aller først må du lære å kontrollere tungen din. Tenk før du snakker. Når du er sinna, så tell til 20 før du sier noe. Be Gud raskt om hjelp til å si ord som er snille og vennlige.”

Hva med deg?

Sier du ting du ikke mener? Snakker du for hurtig? Det er lett å gjøre. Bibelen har mye å si om hvor mye skade tungen din kan forårsake. Den gir også vaksinen – la Kristi kjærlighet i hjertet kontrollere det du sier.

Den som vokter sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler

Salomos ordspråk 21:23

Dagens nøkkelord: SNAKK MED KRISTEN KJÆRLIGHET


24 SEPTEMBER

Txt: Johannes 3:16-21

DEN RETTE NØKKELEN

“Johannes, kan du være så snill å åpne bagasjerommet?” spurte mor. Hun dro nøklene ut av tenningen og ga dem til ham. “Dette er…”

Men den ni år gamle Johannes grep nøkkelhanken og løp raskt ut til bilen. Han løp rundt til bagasjerommet og stakk ivrig en nøkkel inn. Han famlet med nøkkelknippet og fant frem en annen nøkkel som så bra ut. Den ville ikke gå inn en gang. Frustrert forsøkte han en til, så ropte han “Mamma! Hvilken nøkkel er det?”

Mors hånd kom varsomt ned over hans når hun tok nøklene fra ham. “Det var den jeg holdt i,” sa hun. “Jeg forsøkte å fortelle det til deg, men du løp ut av bilen før jeg fikk sagt det.” Hun holdt ut en kort sølvnøkkel.

Litt brydd tok Johannes nøkkelen og låste opp bagasjerommet. Han ga nøkkelen tilbake med et smil. “Jeg antar at det bare er en nøkkel som virker på bagasjelokket, ikke sant?”

Mor smilte mens hun fylte armene med handlevarer. “Ja, og det stemmer for andre ting også. Det er bare en nøkkel til bagasjerommet, en nøkkel til huset – og til og med en nøkkel til himmelen. Og vet du hva? Mange mennesker, til og med voksne, vet ikke at de trenger en nøkkel for å komme til himmelen.”

“Hva mener du?” spurte Johannes mens han fulgte mor inn i huset.

Mor satte ned handlevarene på bordet og begynte å sette vekk varene mens hun forklarte. “Gud ofret Sin Sønn, Jesus, slik at vi kan få evig lv. Men istedenfor å akseptere den nøkkelen til frelse, så forsøker mange mennesker å lage sin egen imitasjon, selv om de har hørt om den rette veien.” Hun snudde seg mot Johannes og dinglet nøkkelknippet foran ham. “Husker du hvordan det føltes når du forsøkte å bruke de file nøklene?”

Johannes nikket. “Jeg trodde helt sikkert at de ville fungere. Alle å ut som om de ville virke.”

“Noen mennesker tenker det samme om himmelen,” sa mor. “De går til kirken eller forsøker å gjøre gode gjerninger eller det som ser godt ut for dem, så tror de at det vil få dem inn i himmelen, Men Jesus er den eneste veien til himmelen. Ingen annen ‘nøkkel’ vil virke.”

Hva med deg?

Forsøker du å komme til himmelen ved å være god, gå til kirken eller gi penger? Det er noen av de tingene som Gud ønsker at du skal gjøre, men de kan ikke frelse deg. Du kan bare komme til himmelen gjennom Jesus. Ta imot Ham som Frelser i dag og sørg for at du har riktig nøkkel. (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel.)

Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg

Johannes 14:6

Dagens nøkkelord: JESUS ER NØKKELEN TIL HIMLEN

25 SEPTEMBER

Txt: 1 Peter 4:7-11

MIKSERE OG MUSIKK

“Så flaut!” utbrøt Marta. “Jeg er blitt spurt om å synge en solo i kirken på søndag.”

Mor smilte. “Det er fantastisk, Marta,” sa hun.

“Fantastisk? Ikke tale om at jeg gjør det,” erklærte Marta. “Hva om jeg sang feil? Alle vennene mine ville ha ledd av meg.”

“Det er din avgjørelse,” sa mor. “Men Gud har gitt deg en vakker stemme. Det ville være synd å ikke bruke den for Ham.”

“Vel, jeg akter ikke å gjøre det,” sa Marta sta.

Da Marta kom hjem fra skolen neste dag, stod mor ved kjøkkenbenken og rørte hardt i en røre med en gammeldags visp. “Hva lager du, mamma?” spurte Marta.

“Fars fødselsdagskake,” svarte mor.

“Å, bra!” utbrøt Marta. Men hun gren på nesen da hun kikket ned skålen. “Hvor er mikseren du fikk til fødselsdagen din sist uke?” spurte hun. “Er den ødelagt?” Mor ristet på hodet og helte i litt mer mel. “Vel,” sa Marta. “Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bruker den. Jeg trodde du likte den.”

“Er du skuffet over at jeg ikke bruker gaven du har gitt meg?” spurte mor.

Marta trakk på skuldrene. “Litt, antar jeg.”

“Hmmmm…” murret mor. “Både du og jeg har en gave vi ikke bruker, ikke sant?” Marta så spørrende på henne, så forklarte mor “Der er min mikser og din musikk – din stemme. Jeg lurer på om Gud blir lei seg når vi ikke bruker de gavene Han har gitt oss.”

“Å!” sa Marta litt forskrekket. “Det har jeg ikke tenkt på.”

“Grunnen til at jeg ikke bruker gaven min er at fru Carlsen ved siden av spurte om hun kunne få låne den. Hennes er ødelagt, og hun skulle lage flere kaker til missjonslunsjen i kirken, så jeg lot henne låne den.” Mor tok en liten pause. “Har du en god grunn til ikke å bruke din gave?”

Marta var stille en stund. “Kanskje Gud tror at je ikke liker stemmen min,” sa hun til slutt. “Men det gjør jeg. Jeg skal ringe og si at jeg kan synge på søndag likevel.”

“Bra!” sa mor. “Jeg er sikker på at det vil glede Gud.

Hva med deg?

Hvilke evner har Gud gitt deg? Bruker du noen av dem til å gi ære til Ham? Dersom du kan synge, så gjør det for Herren. Dersom du kan ta vare på barna, så gjør det. Bruk de evnene Gud har gitt deg for å gi ære til Hans navn.

Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde

1 Peter 4:10

Dagens nøkkelord: BRUK TALENTENE DINE FOR GUD

26 SEPTEMBER

Txt: Lukas 16:10-13

HELT VÅT

Erik sparket fotballen til Tommy på andre siden av hagen. Tommy returnerte ballen så hardt at det sa “dunk”. “Jeg håper virkelig vi får være med på laget,” ropte Tommy.

“Jeg også,” ropte Erik tilbake.

Da mor ropte til Erik at det var middagstid, forlot han ballen i hagen. Tommy hoppet på sykkelen og syklet hjemover.

Etter middagen begynte det å lyne og tordne ute. Da Erik gikk til sengs kunne han høre regnet utenfor vinduet. Det pøste virkelig ned.

Neste dag lette Erik over hele huset etter skinnballen sin. “Å nei” utbrøt han plutselig og løp ut i hagen. Vannet dyppet av skinnballen da han plukket den opp.

“La du ballen igjen ute i regnet?” spurte far da han så Erik med den våte ballen. Erik nikket ulykkelig. “Hvor mange ganger har jeg sagt til deg at du må ta vare på tingene dine?” buldret far.

“Jeg trenger en ny ball likevel,” sutret Erik. “Ser du hvor slitt den er?”

Far ristet på hodet. “Ingen ny ball så lenge du er så uforsiktig med den du har,” sa han strengt.

“Men pappa!” protesterte Erik. “De skal ta ut laget neste uke. Jeg trenger ballen for å kunne trene.”

“Du må klare deg med denne,” sa far. Han slapp den våte ballen ned i hendene på Erik. “Vet du hva? Bibelen sier at alt vi har er en gave fra Gud. Jeg tror Han forventer at vi skal passe på det Han har gitt oss så godt som mulig – til og med baller. Å lære å ta vare på sånne ting trener oss til å ta vare på viktigere ting også.” Far tok en liten stund på trappen. “Putt den i tørkeskapet,” foreslo han. “Den vil tørke fortere der. Og så må du bruke vegetabilsk olje til å myke opp læret igjen. Det er bra å huske at å ta vare på ting vil spare deg mye trøbbel og arbeid.

Hva med deg?

Tar du vare på ting? Bibelen sier at du burde være trofast eller pålitelig og ta vare på dem. Å gjøre det gleder Gud og lærer oss ansvaret for å ta vare på viktigere ting – for å håndtere åndelige ansvar.

Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?

Lukas 16:11

Dagens nøkkelord: TA VARE PÅ TING

27 SEPTEMBER

Txt: Matteus 6:25-33

GI DET TIL GUD

“Mamma, jeg er redd!” hvisket Kari midt på natten. “Jeg kan ikke sove. Jeg tenker hele tiden på Siren og ulykken med fire-hjulingen. Hva betyr Intensivavdeling?”

Karis mor ga henne en sårt etterlengtet klem. “Kari, har du ikke kunne sove på grunn av dette? Det er skremmende, ikke sant? Intensivavdeling er en avdeling på sykehuset hvor hun får ekstra god pleie akkurat nå.”

“Jeg våknet opp og lurte på om jeg noensinne vil få se Siren igjen. Jeg ville savne henne så utrolig mye,” sa Kari.

Mor gikk til kjøkkenet og helte i to glass melk. “Jeg vet at dette er virkelig vanskelig. Jeg har bedt for Siren og familien hennes helt siden forstanderen i menigheten ringte. Legene gjør alt de kan, men det er mulig at hun ikke vil overleve.”

Tårene veltet frem i Karis øyne. “Hvordan kan Gud la dette skje?”

Mor ristet på hodet sitt. “Det er enkelte ting som vi rett og slett ikke vet. Det beste vi kan gjøre er å stole på Gud.”

“Men hvordan?” spurte Kari. “Jeg får vondt i magen hver gang jeg tenker på det.”

“Her!” Mor plukket opp en stabel med skolebøker som Kari hadde tatt hjem fra skolen dagen før. “Hold disse bøkene i luften. Hvordan ville du like å bære på disse bøkene i flere dager, uker, måneder, ja til og med år?”

Kari kjente på vekten av bøkene. “Jeg ville bli utrolig trett av å bære dem. De er ganske tunge.”

“Tror du ikke det er det samme med bekymring? Vi kan velge å bære frykten og bekymringen vår, men vi blir trette av å bære dem fordi de er så tunge. Ellers kan vi la Gud bære dem for oss.” Når hun sa dette, tok hun bøkene fra Kari og lettet henne fra den tunge vekten. “Ser du? Hvordan føles det?”

“Mye bedre,” svarte Kari med et lite smil. “Jeg antar at jeg trenger å be Gud om å bære bekymringen min om Siren for meg.”

“Vi kan be sammen,” sa mor mens hun la dynen varsomt over Kari. “Og så kan du sove litt. Kanskje vi kan gå å besøke Siren på sykehuset i morgen…”

Hva med deg?

Blir du noen ganger redd eller bekymret over dårlige ting som kan skje? Gud vet at bekymring er en tung byrde som er for tung til å bæres alene. Det er hvorfor Han sier at vi skal gi all bekymring og frykt til Ham. Be og gi bekymringene dine til Gud – Han er glad for å kunne bære byrdene for deg.

Kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere

1 Peter 5:7

Dagens nøkkelord: GI BEKYMRINGENE DINE TIL GUD

28 SEPTEMBER

Txt: Johannes 9:1-7

LEAS ØYNE

Stian krøp inn i det mørke rommet. Han slo på lampen og veivet med armene frem og tilbake over krybben. Lea la ikke merke til ham. Hun var blind.

“Hei, baby!” visket han. Hun snudde det lille hodet hennes mot stemmen hans. Han klappet hånden hennes gjennom sprinklene.

“Hva gjør du her inne?” spurte mor som kom inn fra gangen.

“Jeg forsøker å få Lea til å se meg,” sa han.

Mor spredde et lappeteppe på gulvet. “Jeg tror ikke hun noensinne vil kunne se deg, Stian, men hun kan høre stemmen din og føle når du tar på henne.”

Stian sukket. “Hvorfor ga Gud henne øyne som ikke virker?”

Mor løftet opp Lea ut av krybben og la henne på lappeteppet ved siden av Stian. “Vi forstår ikke alltid det som Gud gjør, men Han er alltid god.”

“Blinde øyner er ikke gode,” sa Stian.

“Bibelen forteller om en mann som ble født blind, akkurat som Lea,” sa mor. “Folk spurte Jesus om øynene hans også.” Lea grep Stians finger mens mor fortsatte “Jesus sa at mannen var født blind slik at verden kunne se Guds store kjærlighet og fantastiske kraft.” Mor strøk Leas kinn. “Så helbredet Jesus mannen og han var ikke blind lengre.”

“Skal Jesus helbrede Lea?” spurte Stian.

“Jeg ber om det hver eneste dag,” sa mor. “Han svarer når det er riktig tid. Mens vi venter, så kan vi lære Lea å høre Guds stemme. Så vil Han gi henne spesielle øyne til å se Ham med hjertet sitt.”

“Jeg trenger ikke øyne i hjertet mitt fordi de andre øynene mine kan se, ikke sant mamma?”

“Alle har øyne i hjertet sitt,” sa mor. “Vi er alle blinde som Lea til vi lærer å lytte til Guds stemme og adlyde Ham.”

“Søndagsskolelæreren min sier at Bibelen er Guds stemme,” sa Stian.

“Det er helt riktig,” sa mor.

Stian hoppet opp og løp ut av rommet. Han returnerte med Bibelen sin og plumpet ned på lappeteppet.

“Hun vil like regnbuehistorien,” sa han.

Lea snudde hodet mot Stian mens han leste Guds ord.

Hva med deg?

Har du lært deg å se Gud med hjertets øyne? Bibelen er Guds ord, og dess mer vi leser og lytter til de ordene, dess mer vil vi forstå om Gud og Hans kjærlighet for oss. Be Ham å åpne øynene til hjertet ditt og hjelpe deg og høre Hans stemme.

Må Gud) gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige

Efeserne 1:18

Dagens nøkkelord: LYTT TIL GUDS STEMME

29 SEPTEMBER

Txt: Salme 139:13-16

VAKKER

Hanne dumpet ranselen hennes ved siden av døren og travet ut til garasjen for å finne mor, kledd i jeans og en gammel t-skjorte, sittende ved pottemakerhjulet. Mens hun så på, vætet mor hendene, plasserte tomlene hennes nær midten av leireklumpen og presset nedover mens hjulet spant rundt. Like foran øynene hennes ble leireklumpen hul, smalere, og høyere.

“Hvordan gikk det på skolen?” spurte mor.

Hanne tenkte seg litt om før hun svarte. “Det var okay, antar jeg. Det gikk fint i timene, men noen i klassen ertet meg fordi jeg er den korteste i klassen.”

Mor flyttet hendene sine til utsiden av leiren. Da hun presset litt på sidene av leiren mens den spant rundt, så vokste den elegant i høyde. “Det var ikke snilt av dem,” svarte hun.

Hanne sukket. “Ja, vel, jeg skulle ønske jeg var høyere, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det.”

Mor fortsatte å skubbe forsiktig på sidene og fikk leiren til å komme stadig høyere. Plutselig bøyde den hule leiren seg over på siden og kollapset.

“Å nei!” utbrøt Hanne. “Vasen din er ødelagt! Den kan ikke ha blomster i nå, den er helt bøyd.”

Til hennes overraskelse sa mor “Hvem sa at det var en vase?”

Med et forbauset uttrykk spurte Hanne “Vel, hva var det da? Den kan ikke være noe nytte i den slik den ser ut.”

“Ikke det?” spurte mor. “Du kan ikke se det jeg ser fordi du sammenlikner det med hvordan du tror det ferdige produktet vil bli. Men jeg ser det i lys av det formålet jeg skapte det til, og jeg synes det er perfekt. Og siden det er jeg som har skapt det, så er det bare min mening som teller.”

“Okay,” sa Hanne. “Så hva er det?”

“Det er en metafor,” sa mor. “For datteren min. For å vise henne hvordan Gud ser henne, og at det bare er Hans mening som teller.”

Hanne rullet med øynene. “Okay, mamma, jeg forstår. Skulpturen din er vakker fordi du skapte den, akkurat som jeg er vakker fordi Gud har skapt meg. Du trenger ikke slå meg i hodet med den.”

Mor smilte. “Av og til trenger jeg det.”

Hva med deg?

Har du noen gang ønsket at du så annerledes ut? Det er lett å sammenlikne seg selv med alle andre og føle at vi ikke er gode nok. Men gjett hva? Alle andre gjør vanligvis det samme! Istedenfor å sammenlikne oss med andre må vi huske at Gud har skapt oss akkurat slik som Han har villet. Han synes du er vakker, og det er bare Hans mening som teller.

Men nå, Herre! Du er vår Far. Vi er leire, og Du er den som former oss, et verk av Din hånd er vi alle sammen.

Jesaja 64:7

Dagens nøkkelord: DU ER FORMET AV GUD

30 SEPTEMBER

Txt: Salme 71:15-18, 1 Peter 2:9

LEKSJON FRA EN LILLEBROR

“Små barn er så morsomme!” Torgeir lo da han kom inn på kjøkkenet. “Jesper og vennen hans Mons leker krig. De er oppe i andre etasje hvor de bygger en bunkers i badekaret – fylt med puter. Vi må jammen være forsiktige, pappa! Ifølge dem svever det bombefly over oss, det er ubåter rundt hele huset, og det tankvogner brøler oppover gatene!”

Far klukket. “Jeg skjønner hva du mener,” sa han.

“Men hør på dette, pappa!” utbrøt Torgeir. “Da jeg stod like utenfor badet, hørte jeg Jesper si ‘Skal du til himmelen, Mons?’ Og Mons sa ‘Det vet jeg ikke.’ Så sa Jesper ‘Vi kan dø her i denne krigen, og det er virkelig viktig at du går til himmelen når du dør. Så gjenta etter meg!’ Og, pappa, han ledet Mons i bønn til å ta imot Jesus.”

“Det er fantastisk!” sa far med et smil. “Bra for ham!”

“Men pappa! Faren er ikke en gang virkelig!” protesterte Torgeir.

“Vel, krigen de forberedte seg for i badekaret var absolutt ikke virkelig,” sa far, “men jeg er stolt over at den lille gutten min er glad nok i vennen sin til å ville holde ham trygg… til og med i en badekarkrig. Jesper har rett – det er viktig å vite at du skal til himmelen. Hvem som helst kan dø når som helst.”

“Det er sant,” innrømmet Torgeir. “Jeg antar at du kan til og med lære noe fra lillebroren din. Jeg burde ha gjort en bedre innsats med å snakke med vennene mine om Gud.” Hen rynket pannen. “Jeg har invitert Simen til ungdomsmøtet i kirken, men jeg tror ikke jeg noen gang har spurt ham om han er frelst. Jeg antar jeg burde snakke med ham om det, men jeg er ikke sikker på hvordan å starte en slik samtale.”

“Hvorfor starter du ikke med å spørre Gud om det?” foreslo far. “Jeg kan gjøre det også. Så kan vi komme sammen og se hvilke ideer vi kan komme på.”

Torgeir nikket. “Okay. Takk for hjelpen, pappa,” sa han. Han begynte å gå, men så snudde han seg igjen. “Men hva med Mons?” spurte han. “Tror du at han virkelig er frelst nå?”

“Det vet jeg ikke,” sa far. “Dersom han virkelig tror på Jesus, så er han det. Jeg skal snakke med ham om det og sjekke om han virkelig forstår hvem Jesus er og at han vet om han skak til himmelen.”

Hva med deg?

Vet du om vennene dine skal til himmelen? Du tror kanskje at vennene dine skal leve lenge, og forhåpentligvis stemmer det, men du kan aldri vite det med sikkerhet. Pass på at vennene dine vet at de trenger Jesus i dag. La dem vite at du ønsker at de skal bli med deg til himmelen! (Se “Kristen på 1-2-3” under “Barnas Bibel-nøkkel”)

Min munn skal fortelle om Din rettferdighet, hele dagen om dine frelsesgjerninger, for jeg vet ikke tall på dem!

Salme 71:15

Dagens nøkkelord: FORTELL VENNENE DINE OM VEIEN TIL HIMMELEN

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s