25 desember

Txt: Salme 62:1-9

EN JULETRADISJON

Hver jul dro Harald og familien hans til Nord-Norge for å feire jul med besteforeldrene hans som bodde der. Det Harald likte best, var en tradisjon han hadde med sin far. Tidlig på morgenen første juledag ville han og far stå opp og kle seg godt med varme klær. Så tok de med seg ved, en panne, fyrstikker og mat og dro til en innsjø like ved. Først var det alltid kaldt, men da de klarte å få bålet til å brenne og maten putret koselig i pannen, så føltes det ikke så kaldt lengre. Dette året var det ekstra kaldt.

“Kan vi dra ut og ha julefrokosten vår likevel?” spurte Harald spent. “Vi vil vel ikke bryte tradisjonen vår.”

“Selvsagt kan vi det,” svarte far. “Vi skal ut på et virkelig eventyr.”

Så tidlig på morgenen første juledag la de ut på tur til innsjøen. Vinden blåste fra alle retninger, og det svei i kinnene til Harald. Av og til kunne han bare se en meter foran ham, men endelig kom de frem til stranden. Harald var iskald! “Kanskje vi ikke skulle ha kommet,” ropte han til far over vindens brøl.

“Ikke noe problem,” forsikret far ham. “Gå bort til den store kampesteinen der. Det skal gå så fint, skal du se.”

Bak den ruvende steinen følte Harald seg varmere med en gang. Etter noen få minutter hadde fått fyr på bålet, og langsomt ble de varmet opp. “Jeg kan ikke kjenne vinden her en gang,” sa Harald.

“Det er sant,” nikket far mens han puttet bacon i stekepannen. “Vi kan høre at det blåser rundt oss på alle steder, men steinen beskytter oss fra den.” Han knuste et egg i pannen. “Denne steinen er et godt bilde på det som står i Bibelen – at Gud er vår klippe, vår styrke og beskyttelse. Han holder oss trygge fra kaoset som finnes rundt oss på alle kanter.”

“Søndagsskole læreren min snakker av og til om det,” sa Harald, “men jeg forstod ikke hva det betydde før nå.”

Far la egg og bacon på tallerkenene, og Harald helte varm sjokolade ut av en termos. Så spurte far om Harald ville be. “Takk Gud for denne gode frokosten som jeg kan ha med pappa,” ba Harald. “Takk for beskyttelsen denne steinen gir, og takk for at Du er vår klippe og vår styrke.”

Hva med deg?

Har du noen gang stått bak en stor sein for å komme vekk fra kulden eller vinden? Eller har du gjemt deg for noen bak en stor stein? Store steiner kan beskytte på mange måter. Gud sier at Han er klippen vår. Mange dårlige ting kan omringe deg hver eneste dag, men du er trygg i skjul bak Gud, din frelses klippe.

Han alene er min klippe og min frelse, min borg.

Salme 62:7

Dagens nøkkelord: GUD ER KLIPPEN VÅR

Advertisements
%d bloggers like this: