21. Adlyd og vedbli
“Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet.”
Johannes 15:10
I de tidligere meditasjonene ble det gjort referanse til vår inngang til livet med hvile og styrke, noe som ofte har kommet gjennom en sann innsikt i Kristi personlige kjærlighet, og forsikringen om at dn kjærligheten virkelig betyr at Han ville holde fast i sjelen. I forbindelse med den overføringen, og den troen som ser og aksepterer den, er ordet overgivelse eller helliggjørelse ofte brukt. Sjelen ser at den ikke kan kreve fastholdingen av denne fantastiske kjærligheten med mindre den overgir seg selv til et liv i total lydighet. Den ser også at troen som kan stole på Kristus for å hindre en i å synde må bevise sin ærlighet ved å våge seg til å stole på Ham øyeblikkelig for styrke til åadlyde. I den troen våger den å gi opp og kutte bort alt som hittil har hindret den, og å love og forvente å leve et liv som er gledelig for Gud.
Dette er tanken som vi har her nå i vår Frelsers lære. Etter å ha ordene “bli i min kjærlighet”, uttalt om et liv i Hans kjærlighet som en nødvendighet, fordi det plutselig er en mulighet og en forpliktelse, så havder Han hva den eneste betingelsen er: “Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet.” Dette ersannelig ikke ment å lukke døren til vedblivningen i Hans kjærlighet som Han nettopp har åpnet opp. Ikke på den fjerneste måteforeslår det tanken som noen er så rask med å la seg underholde av, atvi ikke kanholde Hans bud, at vi ikke kan forbli i Hans kjærlighet. Nei, forskriften er et løfte: “Bli i min kjærlighet” kunne ikke være en forskrift dersom det ikke var et løfte. Så instruksjonen til veien gjennom denne åpne døren peker mot ingen uoppnåelige idealer — kjærligheten som inviterer til den velsignede bolig strekker ut hånden, og gjør oss i stand til holde budene. La oss ikke frykte i styrken av vår oppreiste Herre, for å ta løftet om lydighet og gi oss selv henn til å holde Hans bud. Gjennom Hans vilje, elsket og ferdig, ligger stien til Hans kjærlighet.
La oss bare forstå skikkelig hva dette betyr! Det refererer til vår prestasjon av alt som vi vet er Guds vilje. Der kan være tvilsomme ting som vi ikke er sikre på. En ignorerende synd har fremdeles syndens natur over den. Der kan være ufrivillig synd som kommer fra kjødet som vi ikke er istand til å overvinne eller kontrollere. Med tanke på disse vil Gud handle i riktig tid på en søkende oh ydmykende måte, og dersom vi vil være enkle og trofaste, gi oss større frigjøring enn vi kan håpe på.Men alt dette kan bli funnet i en sjel som virkelig er lydig. Lydighet er en referanse til positivt å holde budene til vår Herre, og utførelsen av Hans vilje i alt som vi kjenner til. Dete er en mulig grad av nåde, og dette er er akseptering i Kristi styrke av en slik lydighet som formålet i hjertet vårt, som Frelseren vår snakker om her. Tro i Kristus som vårt Vintre, i Hans muliggjørende og helliggjørende kraft, gjør oss i stand for denne lydigheten av tro, og sikrer oss et liv i forblivning til Hans nåde.
Dersom dere holder Mine bud, skal dere forbli i Min kjærlighet — Det er det himmelske Vintreet som avslører mysteriet av livet som Han gir. Det er til dem som forblir i Ham at Han åpner opp hemmeligheten av full forblivning i Hans nåde. Det er den helhjertede overgivelsen i alt å overgi seg til å utføre Hans vije, som gir tilgang til et liv i den forblivende gleden av Hans kjærlighet.
Å, Herre! Adlyd og forbli! Nådige Herre, lær meg denne leksjonen, at det er bare gjennom å kjenne Din vilje at en kan lære Ditt hjerte på kjenne, og bare gjennom å gjøre den viljen kan en forbli i Din kjærlighet! Herre, lær meg at like verdiløst som det er å gjøre dette av egen styrke, like essensielt og absolutt uunnværelig er det at vi gjør dette i tro av Din styrke, dersom jeg forblir i Din kjærlighet!