Salme 2: Salmen om Messias, Prinsen

I salme nummer to finner vi en fantastisk visjon hvor menneskene går i opprør mot Herrens salved. Vi finner her Guds formål i å opphøye sin egen Sønn over alle Hans fiender. Han henvender seg gjennom hele salmen til de ikke-troende. Der er selvsagt en mulighet for at kongen Gud har innsatt kan være David, men det kan leses om både kong David og Jesus.

Vers 1 “Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?

I 1930 oversettelsen står det “Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?” Ordet “hedningene“, som samsvarer med den engelske oversettelsen, betyr alle som er ikke-jøder. Innen jødedommen fantes det bare to typer mennesker; de som var jøder, og de som ikke var det. “Folkeslag” er derfor en adekvat oversettelse ettersom det er synonymt til den originale oversettelsen. “Larmer” i 1930 oversettelsen er imidlertid mer treffende enn “opprøret” vi finner i 2011 oversettelsen. Bokstavelig talt var folkene “stormende” i den forstand at de laget mye bråk. Grunnen kan nok være at de var i opprør – det jo tross alt det folk gjør daglig – gjør opprør mot Herren og Hands utvalgte. “Stormer” er også en passende beskrivelse av de ugudelige ettersom de stormer som havet der de blir kastet fram og tilbake mellom store, stormfulle bølger. Dette er også et bilde på stormen som er i hjertene deres – en storm som bare Gud kan stille.

Vi ser at denne stormen som foregår inne i hjertene til de ufrelste også kommer til syne som utvendig aggresjon. Det å bli kastet rundt mellom bølgene er en kjent beskrivelse både fra Skriftene og gamle, klassiske verker. De brukes ofte til å være en allegori på et problemfylt og vanskelig liv. Man kan også lese en del stolthet og rastløshet inn i denne lille strofen. Noen kommentatorer sammenlikner denne “stormen” med lyden av vrinskende hester før man gikk ut i krig, et interessant innslag. Lukas sin  henvisning til dette skriftstedet i Apostlenes gjerninger 3:25 gir David eierskap av denne salmen.

Det har blitt foreslått at David skrev denne salmen etter at han hadde erobret Jerusalem fra jebusittene og gjort den til hovedstad i det nye riket (2 Samuel 5:7-9). De filisterne som hørte dette slo leir i Refa’im-dalen like ved siden av Jerusalem. Josefus sier at hele Syria, Fønikia og andre rundtliggene krigerske nasjoner, slo seg sammen med filistrene for å slå David før han rakk og styrke riket sitt. David sloss mot dem etter å ha rådført seg med Herren (2 Samuel 5:17-19) og knuste totalt fiendene sine. Det er derfor mulig at David skrev denne salmen for å feire at han hadde erobret Jerusalem og overvunnet alle de hedenske kongene som hadde samlet seg mot ham.

Så hva er det disse folkeslagene “grunner” på? Hva er det som er “forgjeves” eller “fåfengt“? Faktisk står det på hebraisk at disse folkeslagene “mumler” eller “knurrer” i sinne over noe. Historisk kan dette være over at David har erobret Jerusalem. De murrer over noe som er “forgjeves” – bokstavelig talt “tomhet”, bokstavelig talt noe som er verdiløst eller nytteløst, uten noe formål. Det som var en slikt håpløs oppgave var å utrydde Guds folk – jødene – fra jordens overflate. Mange har forsøkt dette opp gjennom tidene uten å lykkes – eksempelvis Hitler. Eller kan det nevnes som en kuriositet at Diocletian satte opp to søyler hvor det stod at han hadde for evig og alltid utryddet navnet “kristen” som brakte imperiet i ruiner. Det at jeg skriver dette er et bevis på at han tok feil – han klarte det ikke fordi det er “forgjeves” å tro at man kan utrydde dem som tilhører Gud, om de nå er jøder eller kristne.

Vers 2 “Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot Hans salvede.”

Neste vers starter med “jordens konger” som “reiser seg“. Det at alle jordens konger står opp sammen, plasserer seg i fellesskap, minner om endetiden da alle nasjoner skal samle seg mot Israel. Det var ikke alle “jordens konger” som samlet seg mot David her, like utenfor Jerusalem, men det må ha vært flere konger samlet. Alle “jordens konger” er nok heller et eksempel på den dramatiske språkbruken man hadde i Midtøsten på denne tiden, og er ikke bokstavelig korrekt. Samme som da Jesus sa “kutt av armen/foten og sleng den fra deg” var dette bare et bilde på hvor viktig det var å ikke begå synd. Jesus oppfordret ikke folk til å kutte av seg armer og bein i virkeligheten.

Disse kongene, prinsene og styrerne slo seg sammen med ett formål. De stod “sammen mot Herren og Hans salvede“. Når vi hører uttrykket “Herrens salvede” tenker vi nok først og fremst på Jesus Kristus, Messias som skulle komme. Det er imidlertid ofte en dobbelt bunn i Skriftene, og dersom det vi har sagt om kong David og at han skrev Salme 2, så vil det også være historisk riktig av oss å si at Herrens salvede her er ingen annen enn kong David. Akkurat som nasjonene vendte seg mot kong David etter at han erobret Jerusalem, slik vil alle nasjoner vende seg mot Israel i endetiden. Dette forteller oss ikke bare om nasjonene som ønsket å få tilbake Jerusalem fra David, men det er et bilde på at alle folkeslag og religioner skal gå imot Kristi lære. Jesus sa at Han var den eneste veien til Faderen (Johannes 14:6), og med det har Han avvist alle andre verdensreligioner som feilaktige. Det finnes ikke flere veier til Gud – til himmelen, bare en! Dette vil hele verden reise seg imot!

Det må ha vært en ære for David å bli sammenliknet med Jesus, den kommende Messias! David var en mann etter Guds eget hjerte, men selv han hadde flere skjeletter i skapet. Vi er alle Guds prester etter det nye prestedømmet, og vi er også “Hans salvede“. Det er også vår jobb å stå imot de ufrelste, store horder av ugudelige menn og kvinner som står i opprør mot Herren og Hans salvede. David var en mann som kom i mange stormer i livet sitt. Vi må også stå fast og stole på Gud når vi blir fanget i livets stormer. Når bølgene slår høyt rundt oss må vi vite at vi kjemper den gode striden – for Herren – og med himmelen og evig liv som mål.

Vers 3 “La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!

Dette er hva de ufrelste roper mot sin Skaper og mot kristendommen: “La oss bli fri fra denne dumme overtroen og fri fra moralsk ansvar! Vi vil ikke bli stilt ansvarlig for handlingene våre – vi vil gjøre det vi ønsker, uten at noen Gud skal blande seg inn i hva vi gjør. Ingen – hverken menneske eller Gud – har noe med hva jeg gjør!” Menneskene er i åpent oppprør mot Gud ettersom de ikke ønsker å bli gjort ansvarlig for gjeringene sine. Og menneskene synder hver eneste dag. De vi kaste av seg “repene” som om det var noen enkel ting å gjøre. Vi vil ikke tvinges til noe som helst, og det gjør vi daglig etterson vi tross alt har en fri vilje. Likevel består menneskene av tre deler; kropp, sjel og ånd, og den åndelige delen av menneskene – som er ødelagt av synd – skaper et tomrom inne i menneskene som vi forsøker å fylle med penger, materielle ting, sex, dop, mat og så videre, men ingen av disse tingene kan fylle tomrommet i menneskene. Den åndelige delen av menneskene gjør at vi alle inderst inne vet at Gud finnes, og vi må forholde oss til den realiteten. Der finnes et bånd som binder oss til Gud, i den åndelige delen av oss, og det er dette båndet, skadet som det enn er, som alle de ufrelste føler et behov for å bryte.

Samson var en sterk mann, men selv ikke han kunne kaste dette båndet av seg. Det hjelper heller ikke om du er kongelig. Mange kongelige er også opprørerer i sitt sinn. Helt fra skapelsens dager hare menneskene ønsket å gjøre opprør mot Gud, og dette fortsetter den dag i dag. Selv Jesu herredømme på jorden vil ikke kunne skje før nasjonenes opprør mot Hans salvede er blitt avsluttet. Alle skal testes i ilden og vasakes rene. Denne verdens herre er djevelen, ikke Gud Fader. Men Gud har all makt og vil ikke bli kuet av noen.

Ettersom vi ser opprøret som skjer rundt oss minnes vi på at blodets kraft er sterk nok til å overvinne hva som helst. Kristendommens doktriner blir i dag utvannet og verden i dag vil ikke lengre tolerere en konservativ kristen doktrine. Hvor står vi i alt dette? Er vi villige til å la oss føye av Guds lov og Hans vilje? Føler vi trang til å gjøre opprør mot Ham, eller er vi lydige lam som følger etter Den gode Hyrden?

Vers 4 “Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.

Jeg har ofte sagt at Gud har humoristisk sans. Han må ha det ettersom Han har skapt oss mennesker. Han ser sikkert ned på meg og ler av alle de dumme tingene jeg sier og gjør. Dette verset er imidlertid ikke noe morsomt. Når Gud ser hvor håpløst dumme vi er når vi forsøker å gjøre opprpør mot Ham, så ler Han av oss. Vi tror at vi er så store og viktige, men nbår vi står foran Guds trone er vi bitte små. Hans tanker er så mye høyere enn våre tanker, Hans krefter er ubegrenset mens vi er svake, små skapninger. Når vi tro at vi er noe – at vi er viktige i den store sammenhengen – så ler Gud av oss. Dersom vi er noe som helst, så er det forsdi Gud har gjort noe med oss. Når Han får forandre oss slik at vi lever etter Hans vilje, så er vi noe. Gud søker etter en villig sjel som vil la seg bruke av Gud, og da kan Han gjøre store ting med livene våre.

Vår egen stolthet kjenner ingen grenser! Vi tror at det er vi som er Alfa og Omega – begynnelsen og  enden. Vi tror at vi er det beste som evolusjonen har kommet til, og vi tror vi kan bli enda bedre. Sannheten er at vi har synket lavere og lavere ned i synd og forferdelse. Menneskeheten ønsker ikke lengre vite av Gud og Hnas lover. Vi vil være frie til å gjøre det vi ønsker – uten represalier. Menneskene ondskap har aldri synket lavere enn i dag.

Herren spotter oss når vi går imot Ham! Han ler av oss som våger å gå imot Den Allmektige. Han øser sin forakt over de stormende og brølende menneskene som ikke vet sitt eget beste. Han avskyr dem – er full av forakt for de absurde, irrasjonelle forsøkene på opprør som de kommer med. De har ingensjanse til å vinne mot Herren og Hans salvede, så derfor ler Han av dem.

Vers 5 “Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel:

Etter at Gud har ledd av de ugudelige skal Han snakke. Når Gud snakker er det lurt å høre på Ham. Det er tross alt Han som bestemmer hva som er rett og galt, og hvem  som skal tilbringe evigheten i himmel eller helvete. Han trenger ikke å slå de ikke-troende. Pusten fra Hans lepper er nok! Det er når de ugudelige er på sitt største, sterkeste og sinteste at Guds ord skal komme mot dem. Og hva er det Han skal si? Han skal gi uttrykk for sin harme og gjøre dem så redde at de skjelver i beina.

Gud snakket også i sinne til jødene som forkastet Hans evangelium og straffet dem ved å la de romerska soldatene underkue dem. Han gjorde det med de romerske keiserne som ødela alle de kjempende fraksjonene i Israel til Han fikk hele riket under domenet til en keiser – Konstantin den Store – og ham gjorde Han til en kristen. Gud arbeider på mystiske måter. Hans veier er ikke våre veier. Hans tanker er ikke våre tanker. Det er ingen sak for Den allmektige Gud å straffe de ugudelige – eller de gudelige for den saks skyld – dersom Han ønsker det.

Vers 6 “Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.”

På hebraisk står det faktisk at Gud har “øst ut” sin konge på Sion det vil si Jerusalem. Det kan også bety “å støpe”. Den bibelske versjonen som faller nærmest er “salvet”. David ble salvet som konge av profeten Samuel, og denne oversettelsen passer derfor både om kong David og om Jesus som ofte blir kalt Den Salvede. Det er viktig for oss at vi ser Jesus Kristus som konge, ja kongenes Konge. Men Kristi rike er ikke før 1000-års riket da Messias skal styre hele jorden fra Jerusalem. David har allerede sittet som konge i Jerusalem, men han styrte bare over Israel. David er en “type” av Kristus – en forganger til Ham som skulle komme senere.

Jerusalem har en viktig historisk plass i verdenshistorien, og vil i framtiden bli enda viktigere. Akkurat som hele verden skulle bli velsignet gjennom jødene (1 Mosebok 12), skal også hele jorden bli velsignet gjennom Kristus. Dette er to sider av samme sak. Det er ikke bare her Jesus ble korsfestet, men evangeliet startet her ved Jesu oppstandelse og spredde seg til alle verdens hjørner. Hovedstaden til Guds utvalgte folk vil igjen bli et religiøst fokus i framtiden.

Gud Fader har her absolutt kontroll – “Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.” Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, men Guds hånd styrer alt. La oss raskt slå fast tre punkter her: (1) Kristus er konge over alle fiendene sine! Hva har verdens konger å stille opp mot selveste Messias? De er små dråper i havet, små sandkorn på stranden, ensomme stjerner på himmelen! (2) Kristus er konge over alle de troende! Når Kristus regjerer er dette en kilde til stor glede for oss som følger Ham! Når Han oppretter sitt åndelige kongerike her på jorden vil vi som tror juble over Kongen vår! (3) Kristus er også Faderens konge! Messias – Den Salvede – er den delen av treenigheten som representerer den treenige Gud. Gud Fader kalte jo Jesus “min konge” i teksten.

Vers 7 “Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.

Selv om det er salmisten som hare skrevet denne salmen, så er det Herren selv som er kilden til ordene. Det er Herren som har fastsatt dette, ikke kong David. Det som Gud har sagt kommer etterpå i verset. Han har fastsatt til verden at Hans formål er å kjøpe oss fri med sitt blod, oh helliggjøre dem med sin Ånd. Jesu død er den påkrevde prisen som måtte betales, og det er bare Gud som kan komme med en slik uttalelse som vi ser i dette verset. Etter å ha sett inn i rådskammeret til de onde og sett Guds trone, så har vi når den store ære av å beskue den Salvede som erklærer Hans rettigheter og storhet som  vil advare ikke-troende om deres fordømmelse. Gud har ledd av rådene og protestene til de onde, og nå kommer Kristus, den Salvede, frem som den oppståtte Forløseren.

Du er min Sønn” sier Gud. Vi er gjort til menneske, skapt av de skapende energien til den Hellige Ånd. Her er et nobvelt bevis på den herlige guddommeligheten til vår Emmanuel. For en nåde det er for oss å ha en hellige Forløser vi kan stole på!

Jeg har føldt deg i dag!” Ved Jesu oppstandelse blir vi erklært å være Guds sønner og døtre ved Guds mirakuløse kraft, oppreist fra døden – det vil si, våre syndige liv. Nå lever Gud inne i oss og er for alltid med oss. Paulus siterer dette skriftsstedet i Apostlenes gjeringer 13:33, og forfatteren av Hebreerne gjør det samme i Hebreerne 5:6. Det hebraiske ordet som her er oversatt “født” betyr også å manifestere, vise eller stille ut. Dette er passende beskrivelser for oss kristne som ambassadører for Gud her på jorden. Denne bibelske sannheten er som søt musikk for våre ører. Det er en stor sannhet som er utrolig viktig for oss, og selv om vi ikke forstår absolutt alle åndelige hemmeligheter, så er vi Guds barn  som får av Ham akkurat hva vi trenger – når vi trenger det.

Er du Guds sønn? Har Han født deg – adoptert deg inn i Hans familie? dersom du har dette, så er du i sanneht velsignet av Gud.

Vers 8 “Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie.

Dette er en fortsettelse på det som Herren sier. Vi ser at Gud ønsker at vi skal be Ham om ting. Vi som tilhører Herren og kan kalles Guds barn bør regelmessig gå til Ham i bønn. Noen ber den såkalte “Herrens bønn” (Matteus 6:7-13), selv om dette kan være en litt missvisende beskrivelse. Jesu bønn i Getsemane hvor Han ber ” ikke som jeg vil, bare som du vil” (Matteus 26:39) er nok den vireklige Herrens bønn. Bønn  er å snakke med Gud. Hvordan kan vi ha et godt forhold til Gud dersom vi ikke snakker med Ham? Dersom du ikke snakker med vennene dine er jeg sikker på at dere vil langsomt men sikkert seile hver deres vei. Om du elsker Gud så vil du ønske å snakke med Ham hver eneste dag! Dersom vi forsømmer dette forholdet med <Gud vil vi langsomt men sikkert stagnere, til og med regrediere, i våre åndelige liv.

Gud ønsker å innfri ønskene våre. Han ønsker å belønne oss for at vi søker Ham. Han ønsker også det nære fellesskapet mellom oss når vi har et aktivt bønneliv. Akkurat som kongene i fortiden viste spesiell oppmerksomhet overfor de han kjente og brydde seg om, slik ønsker Herren å gjøre mot oss som er Hans barn. Men Han vet at dersom vi ber om er Rolls Royce eller et herskapshus med svømmebasseng, så vil Han trolig ikke gi oss dette. Noen av oss er for opptatt av materielle ting, og det er ikke alle som vil ha godt av å få for mange materielle goder. De som er opptatt av å tjene Gud med livene sine er skjelden styrtrike, for de ønsker å dele det de har med andre. Dersom du ser en styrtrik perikant, så har du lov å stillle spørsmålstegn ved motivasjonen hans. Gud kan ikke tjene Gud og mammon (Matteus 6:24).

Herren skal gi sin salvede , om det enn er kong David eller Mesisias, “folkene som arv“. Nok en gang ser vi at de som er Herens utvalgte vil bli belønnet og velsignet. Gud er i stand til å gi oss seier i livet vårt. Her skal vi arve fiendene våre og ta hele jorden i eie. Kong David tok riktig nok ikke hele jorden i besittelse, men han utvidet kongedømmet slik at det var på hans tid var større enn før. Når det gjelder Messias, så skal Han som tidligere nevnt regjere hele jorden fra Jerusalem under tusenårsriket. Vi som er kristne burde være opprømt over dette!

Vers 9 “Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.”

Gud fortsetter med å si at Han skal knuse hedningene – det vil si de ikke-troende – i småbiter med en jernstav. Det er Gud Faderen som gir Hans Salvede en jernstav for å slå ned på opprøret mot Gud og Hans Salvede. Staven har forskjellige betydninger i Skriftene, og er laget av forskjellige materialer. I oldtiden brukte man gjerne en trestav som var et tegn på at en var kongelig. Disse stavene ble ofte kalt “septer” eller “kongestav”. Med tiden vokste betydningen av septeret, og viktige konger fikk ofte store og veldekorerte septere laget av gull for å avspeile at de hadde stor rikdom og viktighet. En rett stav ble ofte brukt ved domsetning av kongen. Det at staven var av jern er også et av Bibelens tegn på dom, og sees ofte i borbindelse med lenker av jern som ble brukt på dem som var satt i fengsel.

Bruk av en jernstav for å ødelegge noe er ingen selvfølgelighet. Dersom en slår noe hardt og massivt, er det mulig at det bare blir en bulk, selv om man bruker en jernstav. Derfor legger Gud til “slå dem i stykker som pottemakerens krukke“. Denne ordbruken levner ingen tvil om effekten av Guds knusende kraft. En jernstang mor en leirkrukke vil helt åpenbart knuse den i småbiter. Gud har opp igjennom tidene brukt forskjellige nasjoner til å straffe andre nasjoner. Flere land har fått føle Guds straffedom ved at en fremmed makt har “knust” dem.

Nok en gang finner vi en sammenhang med Jesu andre komme da Jesus skal styre med en jernstav. Det er fantastisk å se likheten mellom dette verset i Salme 2:9 og Johannes åpenbaring 2:26-28. Der leser vi: “Den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over folkeslagene. Han skal styre dem med jernstav og knuse dem som leirkar, slik som også jeg har fått det av min Far. Og jeg vil gi ham morgenstjernen.” Den som står imot Gud selv vil bli ødelagt, men den som omvender seg til Ham vil se denne profetien som en glede. For den troende vil tusenårsriket virke eventyrlig, og Bibelen har utrolige ting å si om denne tidsperioden.

Vers 10 “Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden.

Her skjer det en forandring i tiltalen. Selv om orginalskriftene ikke har noen anførselstegn som sier hvem som snakker, så er det meget trolig at det her er kong David som snakker igjen. Har har forkynt Herrens vrede over opprøret mot Ham og Hans Salvede, og nå blir kongene – de politiske lederne som står mot Gud og jødene – oppfordret til å ta til vettet og adlyde Herren. De blir oppfordret til å bruke forstand. Bare en dåre vil gå inn i en kamp han ikke kan vinne! Bibelen er Guds Ord og er fullt av visdom. Det er Guds ønske at vi alle vil ta denne visdommen til etterretning og følge Herrens leveregler.

Vi bør ikke vente for lenge med å omvende oss til Gud. Gud er alltid klar til å ta imot oss når vi kommer. Han sover ikke og slumrer ikke (Salme 121:4). Han har ikke en telkefonsvarer hvor du må vente i all evighet på svar mens du hører på Halleluja koret. Jo før vi kommer til Gud, jo mer kan vi oppnå sammen med Ham.

Vi bør la Herren refse oss. Det spiller ingen rolle om Gud irettesetter oss. Selv er jeg stor tilhenger av konstruktiv kritikk. Noen ønsker bare å kritisere for å såre noen. Det er ikke det gjør. Gud sier ikke bare hva vi gjør galt, men Han sier hva vi bør gjøre istedenfor. Guds vei er mye beder enn vår vei! Guds kunnskap er høyere enn vår kunnskap! Og fordi Gud er allvitende, så vet Han hva som er best for oss. Vi tror at vår frie vilje til å synde er helt topp, men du vil ikke kunne vite hva sann frihet er før du får frihet i Kristus. Da kan du settes fri fra syndens lenker.

Vers 11 “Tjen Herren med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham!

I neste vers sier salmisten at vi må arbeide for Herren. Gud ønsker ikke at vi skal sitte stille uten å gjøre noe. Ofte sier Gud at vi skal “gå” et sted, eksempelvis i 2 Mosebok 14:1. Jesus sa at disiplene skulle “gå” og bringe ut evangeliet til hele verden, eksempelvis i Matteus 28:18-20. Det er viktig at vi spør oss selv hvor vi går og hvem vi arbeider for. Tjener vi Gud eller Mammon? Ønsker vi bare å tilfredsstille oss selv, eller ønsker vi å glede Herren? Det er sant at vi skal vente på Herren (Jesaja 40:31), men det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe. Vi trenger alle å vokse åndelig, og vi burde alle være vitner for Kristus. Det er mye vi kan gjøre mens vi venter på Ham.

Det blir sagt at vi skal tjene Herren med frykt. Dette ser ut til å være i kontrast med alle skriftstedene vi blir fortalt “frykt ikke!” Faktisk finner vi frasen “frykt ikke!” 350 ganger i Bibelen. Dette er en gang for hver dag i året. Men så sier Bibelen også flere steder at vi skal frykte Herren, eksempelvis i 2 Mosebok 20 hvor vi ser De ti bud. Er dette et paradoks? I Salomos ordspråk 8:13 skriver Salomo “Å frykte Herren er å hate det onde“. Det å frykte Herren betyr å vise ærefrykt for Ham – respektere Gud som er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Vi skal frykte det Gud kan gjøre med oss dersom vi ikke vil følge Ham og ta imot Jesus. Mange ber til Gud som om de snakker med en venn. Vi bør vise respekt overfor Gud og følge Hans bud. Ellers trenger vi ikke frykte for noe når Gud lever inne i oss.

Vi blir så fortalt at vi skal glede oss – bokstavelig talt spinne rundt av glede. Når vi tilhører Guds familie har vi virkelig noe å være glade over. Og vi har ikke bare vår nye fødsel å glede oss over, men Gud gir oss velsignelser hver eneste dag. Har du noen gang satt deg ned og forsøkt å telle alle velsignelsene Gud har gitt deg? Jeg har alltid sagt at hvert åndedrag er en gave fra Gud. Vi vet ikke hvor lenge vi får leve her på jorden, men vi bør bruke tiden vår fornuftig. Tiden vi har brukt kommer aldri tilbake.

Det kan synes som en motsigelse når vi leser “gled dere og skjelv for ham!” Det er lett å se hvorfor vi skulle glede oss, men hvorfor skulle vi skjelve? Denne skjelvingen kan settes i sammenheng med frykten som står i begynnelsen av verset. Det hebraiske ordet for å skjelve kan også oversettes “gyse”. Når vi ser hva som venter de ikke-troende – en evig fordømmelse – så burde vi gyse over dette. Det burde igjen få oss til å arbeide med å bringe ut evangeliet til dem som ikke har hørt det, og vitne til våre venner og familiemedlemmer. Det er ikke den troende som har noe å frykte eller skjelve for. Vi burde la skjelvingen motivere oss til å tjene Herren enda bedre.

Vers 12 “Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.

Kyss jorden” er etter min mening en dårlig oversettelse fra det hebraiske ordet “bar“. På engelsk står det “kyss Sønnen” her. Det hebraiske ordet betyr “en tronarving”, og det er ikke i nærheten av den norske 2011 oversettelsen av Bibelen. Imidlertid er 1930 oversettelsen av Bibelen identisk med King James oversettelsen. Jeg skal ikke forsøke  forklare hvorfor vi skal kysse jorden, men det er en åpenbar grunn til at vi skulle kysse Sønnen. Et kyss var på bibelsk tid et tegn på respekt, slik som det fremdeles er i enkelte kulturer i dag. Globalt har et kyss alltid vært et tegn på kjærlighet og hengivenhet. I Lukas 7 leser vi om en kvinne, som mange tror var Maria Magdalena, kom og kysset Jesu føtter, vasket dem, og tørket dem med håret sitt. Etterpå ble fariseeren som hadde innbudt Jesus til måltid, irettesatt fordi han ikke hadde møtt Jesus med et kyss. På Jesu tid var det en fornærmelse å ikke møte gjesten din med et kyss. La oss huske på det når vi blir oppfordret til å gi selveste Messias et kyss. Det kan nevnes som en kuriositet at den engelske RSV (Revised Standard Version) her i vers 12 sier “kyss føttene Hans”. En annen ting er den store ironien av at Judas forrådte Menneskesønnen med et kyss.

Grunnen til at vi skulle kysse Sønnen er at Han ikke skal bli “harm“. Ordet her betyr å puste tungt, og grunnen her til at Sønnen puster tungt er fordi Han blir “harm”, eller “sinna”. Når vi skakker om Gud selv, så burde vi ikke gjøre Ham sinna. Mange tviholder på den sannheten om at Gud er en kjærlighetens Gud som elsker alle mennesker og bare gjør gode ting. Det er imidlertid viktig å vite at Herren hater synd, og Han tåler ikke all den synden som finnes i verden. Det er imidlertid viktig å slå fast at Gud elsker alle syndere, men -han hater det syndige de gjør. Dette viktige skillet kommer ikke alltid fram i lyset, og kan være vanskelig å forstå. Ikke glem at kjærlighetens Gud er også dommens Gud.

Når salmisten her sier at “dere går til grunne på veien“, så betyr det bokstavelig å vandre bort fra veien. Ofte i vår vandring her på jorden er det ting og hendelser som får oss til å vike litt fra den rette sti som fører til himmelen. Et nært forhold til Gud vil hjelpe slik at dette ikke skjer for ofte. Jesu etterfølgere ble i begynnelsen kalt de som fulgte “veien”, og dette er en viktig påminnelse til oss om at vi må holde oss nær til Gud slik at vi ikke vandrer bort fra stien.

Så leser vi at “hans vrede kan snart flamme opp“. Vi vet at de ikke-troende til stadighet får Herren til å bli “vred” eller “sinna”. Hans sinne er rettet mot synden som blir begått, og ofte straffer Han de som er ufrelste og står i opposisjon mot Ham. Selv om Guds vrede først og fremst er rettet mot de ikke-troende, så hender det at Han også tukter sine egne. Dette gjør Han for å lære oss hva som er rett og galt, men det er mer som en kjærlig Far som disiplinerer sine barn slik at de skal kunne lære hvordan de bør leve. Straff gir han til d ufrelste, mens Han disiplinerer sine barn. Det er en stor forskjell på dette. Disiplinering er gjort med et viktig formål, og grunner i kjærlighet for barnet.

Til slutt ser vi at “Salig er den som søker tilflukt hos ham”. Her får vi assosiasjoner med starten av Salme 1:1. Måten vi kan være glade og lykkelige på, ja velsignet av Herren selv, er å søke tilflukt hos Ham. På engelsk står det “Velsignet er de som stoler på Ham”. Vi må søke Herren hver dag og i alle situasjoner. Vi bør sette Gud foran oss selv. Vi må stole på Ham – at Han vil ta vare på oss og gi oss alt det vi trenger. Når det stormer i livet ditt; hvem stoler du på? Hvem går du til for å løse problemene dine? I vårt velferdssamfunn har vi det så godt at vi føler at vi ikke trenger Gud. Men hva med at Gud trenger oss? Han leter etter villige sjeler som vil følge Ham og gjøre Hans vilje – folk som vil søke tilflukt hos Ham. Gud er fremdeles en miraklenes Gud som kan forvndle livet ditt til noe nytt og spennende – og velsigne deg på måter du ikke ville tro. Ta imot Krists i dag dersom du ikke har gjort det allerede.


 

%d bloggers like this: