Vers 9

“Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?”

1 Mosebok 4:9

Her ser vi at “Jehova” igjen snakket til Kain. Han stiller ham spørsmålet “Hvor er Abel, din bror?” Noen tror at Herren spurte Kain dette spørsmålet da “Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren” (Job 1:6) i en religiøs forsamling, for eksempel på sabbaten. Andre igjen presenterer dette verset som en slags rettssak mot Kain, med Gud selv som dommer. Dette er imidlertid bare en teori, og synes ikke å stemme med det faktum at Loven ikke var gitt før på Moses sin tid. Det er heller intet her som skulle tilsi at dette har noen som helst slags sammenheng med hva som hendte i Jobs dager (han levde kanskje samtidig som Abraham). Gud spør ikke Kain hvor Abel er fordi Han ikke vet dette, men Han gir – nok en gang – Kain muligheten til å gjøre opp for seg, og si sannheten. Det er helt på det rene at Abel var fraværende, ettersom han var blitt drept i Vers 8. Kain var den som var sist sett sammen med Abel, og det er naturlig å stille ham dette spørsmålet. Kain blir gitt en mulighet til å tilstå, samme som Adam ble gitt etter at han hadde spist av den forbudne frukten.

Kains svar til Herren var først og fremst: “Jeg vet ikke“. Dette er en kunnskap som blir oppnådd først og fremst ved observasjon. Det er selvsagt en løgn – Kain vet hvor han har drept sin bror, og han vet også hvor han har forlatt ham. Om han har gjemt Abel under noen busker eller i en hule, så vet han også om dette. Etter å ha myrdet noen, så virker ikke en løgn som noen stor synd. En synd fører til neste synd! Kain bedyrer her sin uskyld og forsøker å dekke over hva han har gjort, ikke så ulikt faren Adam. Han visste godt hva som hadde skjedd med broren, men var frekk nok til å benekte dette. I Kains skikkelse har djevelen vært en løgner og en morder fra begynnelsen av. Synderes sinn blir raskt blindet, og hjertene herdet av den onde. I deres åndelige blindhet tror de det er mulig å skjule syndene deres fra en Gud som ser alt og vet alt. Det er ogs dumt å forsøke å skjule noe fra en kjærlig Gud som er klar for å tilgi dem som angrer syndene sine og kommer til Ham.

Til slutt kommer dette kjente sitatet som Kain er verdenskjent for: “Er jeg min brors vokter?” Ordet for “vokter” betyr bokstavelig “å sette en hekk (med torner) rundt noen”. Vanligvis betyr dette å beskytte eller verne om noen. Kain mente tydeligvis at han ikke skulle forventes å være sin brors beskytter, selv om han var den eldste broren. Dette kan være Kains måte å si at Abel var gammel nok til å ta vare på seg selv. Noen mener at Kain her reflekterer spørsmålet til å spørre om det ikke er Herren Selv som er Abels beskytter. Det ville være som om han sa: “Dersom Abel er borte, er det Din skyld, Gud!” Å anta dette er imidlertid å gå lengre enn hva Skriften sier. Det er imidlertid verd å merke seg at det i 3 Mosebok 19:17 sier: “Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.” Det er åpenbart at Gud vil ikke tillate dette i framtiden – det er i alle fall ett brudd på Loven.

Både Leupold og Dr. Henry M. Morris mener at Guds spørsmål her til Kain var pedagogisk, designet for å lokke frem en bekjennelse fra Kain. Det er i alle fall sikkert at en allvitende Gud ikke lurte på hvor det var blitt av Abel. Istedenfor å tilstå, kommer Kain med sin uttalelse: “Er jeg min brors vokter?” – “Jeg vet ikke hvor han er” sier han egentlig. På en måte hadde Kains løgn en unse med sannhet i seg – han visste ikke hvor Abel endte opp etter døden. Vi har mange skriftsteder som forteller oss hvor vi skal dra når vi er døde, og det er forskjellige steder ettersom om du tror på Gud og har tatt imot Kristis – eller ikke. Vi vet ikke om disse menneskene som levde i menneskehistoriens begynnelse hadde fått denne informasjonen. Var Abel det første mennesket som dro til Sheol, dødsriket fylt av evig mørke? Kom de tidlig troende – som levde før Jesu død på korset – til Sheol eller til Paradis? Sannheten er nok at alle går til “Sheol” når de dør, i den forstand at det betyr “graven” eller “dødsriket”. Det betyr bare at de er døde. De som levde i Gamle Testamentet kom hit om de ikke fulgte etter Gud (Salme 9:18, 31:18, 49:15, Jesaja 5:15) og også dem som fulgte etter Gud (1 Mosebok 37:35, Job 14:13, Salme 6:6, 16:11, 88:4, Jesaja 38:10). I Nye Testamentet finner vi at menneskene drar til to forskjellige steder – “Gehenna” er hva vi kaller helvete, eller “Paradis“. Forskjellen mellom disse to er grafisk skildret i Lukas 16 hvor det også står at “det er festet et stort svelg“, lik en kløft, mellom paradis og helvete (Lukas 16:26). Disse to stedene er begge i “dødsriket”, eller “sheol“, men er vidt forskjellig i natur. Vi vet ikke om dette “paradiset” ble mirakuløst opprettet da Jesus døde, men vi vet at tyven på korset, som Jesus tilga, dro til Paradis (Lukas 23:43). Det er vanskelig å vite med sikkerhet om de hellige i Gamle Testamentet dro til Paradis, men vi vet at de er gitt liknende løfter om framtiden som vi har fått. “Dine døde skal bli levende. Mine lik skal oppstå. Våkn op og juble, dere som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir døde tilbake til livet” (Jesaja 26:19). “Av dødsrikets vold vil jeg frelse dem ut. Fra døden vil jeg forløse dem. Død, hvor er din pest? Dødsrike, hvor er din sott?” (Hosea 13:14).