Vers 21

“Og Gud Herren gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru, og ikledde dem.”

1 Mosebok 3:21

Den norske ordlyden er litt andreledes enn hva grunnteksten sier, men det er bare fordi rekkefølgen på de hebraiske ordene ville virke unaturlig på vårt språk. Det første ordet er faktisk “Adam“. Som tidligere  nevnt betyr “adam” både “menneke” og “rød jord”, noe som understreker at Adam var laget av støv eller jord. Trolig var det rød jord. Dette betyr ikke nødvendivis at Adam var rødhåret – faktisk tilsier genetikken at Adam trolig var middels brun (eller middels mørkhudet) med mørkt hår. Når man ser alle hudfargene som vi finner i dag, er det meget trolig at de første menneskene har vært noenlunde i midten av hudfargespekteret, noe som er en genetisk nødvendighet. At jorden var rød kan ha en annen billedlig betydning: blodet er rødt, og ingen kan leve uten blod. I 3 Mosebok skriver Moses: “For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret for å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det” (3 Mosebok 17:11). Faktisk blir menneskene fortalt at de ikke skal spise blod så langt tilbake som i 1 Mosebok 9:4-6. Blodet er ikke bare nøvendig for at vi mennesker skal leve, men det krevdes blod for at menneskenes synder skulle bli tilgitt. Først da Jesus ga Sitt blod for oss, så kunne vi legge vekk de utilstrekkelige ofringene fra Moselovens tid. “For med ett offer har han (Jesus) for alltid gjort den fullkomne som blir helliget” (Hebreerne 10:14).

Adam sees her sammen med Eva – hans kone, hustru, hjelper og make. Det var helt naturlig at de skulle være sammen – de var to sider av samme mynt. Ikke bare var de de første menneskene på jorden, men på dette tidspunkt var de de eneste menneskene på jorden. Adam var uten tvil den barskeste mannen på denne tiden, og Eva var den vakreste kvinnen. Ikke bare fordi at de var de eneste, men de var skapt på spesielt vis av Gud Herren selv. Det er ikke det minste rart at de holdt seg nær hverandre, og det var også naturlig at når den ene syndet, så fulgte den andre etter. Vi er alle lett påvirket av alle andre. Ord som “gruppepress” og “gruppepsykologi” er ord som beskriver noen av disse vanskelighetene vi får når andre mennesker – bevisst eller ubevisst – setter press på oss. En kan kanskje si at det på denne tiden ikke var så mye gruppepress, fordi det bare var to mennesker tilstede. Faktisk kan presset ha vært enda større. Dersom de falt i unåde hos den andre, så var det ingen andre å løpe til. Det at Adam fulgte etter Eva når det gjaldt å spise av frukten var egentlig ganske naturlig. Dessuten vet vi alt for godt hva som bor inne i oss mennesker.

Vi har tidligere sett nærmere på “Jehova Elohim“, så vi vil ikke diskutere disse to titlene for Herren her, uten at flere oversetter dette med “Den levende Gud”. Det er naturlig å introdusere Gud her. Vi har fått presentert Adam og hans hustru, og grunnen til at de er så interessante, er at Gud skapte dem. De er de eneste to menneskene som ikke har blitt født, og derfor ikke hadde en navle. Adam og Evas store interesse er i deres forhold til Gud. De gikk fra å vandre med Gud i hagen til å miste fellesskapet som de hadde med Ham. Vi vet faktisk ikke om Adam og Eva ble gjenforent med Herren – vi vet ikke om de har en del i evigheten sammen med Herren og de andre som fulgte etter Ham. Ingen av dem er nevnt i Berømmelsens Hall i Hebreerne 11 hvor troens største helter en nevnt. Der starter det med Abel, som var deres sønn. Faktiusk er den prostituerte Rahab med på denne fantastisk listen (11:31). Vi vil imidlertid se noen positive ting som er skrevet om Adam og Eva, men vi vet ikke om de hadde den rette innstillingen mot Gud etter Eden. Vi vet ikke om de sa som David: “Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!” (Salme 51:12). Gjennom alle tider har Gud lett etter kvinner og menn som har rene hjerter – men det er en hel studie alene.

Vi finner i det overforstående verset at Gud gjorde to ting for Adam og Eva: Han lagde klær av skinn, og Han kledde Adam og Eva med dem. Dette er en utrolig viktig ting som skjer her – mens Adam og Eva fremdeles er i Edens hage, stedet som Herren hadde forberdet for dem å leve i. Det kan ikke uttrykkes klart nok at dette var en avgjørende handling av enorme porposjoner – at døden kom inn i det som hadde vært en perfekt verden uten sykdom, lidelse og død. Den eneste måten at Gud kunne lage klær av skinn, var ved å ta livet av dyrene som hadde skinnene. Og hvem har sagt at det var nok med ett dyr per menneske? Adam og Evas forsøk på å dekke over synden sin – med fikenblader – hadde ikke vært tilstrekkelig. Kunne du ha forestilt deg å gå rundt i klær av fikenblader? Det ville ikke være umulig at noen av bladene ville falle av når du gikk, og at de ikke helt dekket hva de skulle. Det ville være veldig upraktiske klær å ha på seg, men Adam og Eva visste ikke bedre. Gud måtte drepe noen dyr – spille deres blod – for å lage klær som ville dekke over synden deres. Selv om det ikkec sies klart her, så er dette et kjempegodt bilde på Kristus. Jesus døde for oss slik at Hans blod kunne dekke over synden vår. Det er dette Paulus snakker om når han skriver: “Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt, og sine synder skult” (Romerne 4:7). Vi ser litt av det samme bildet i Johannes åpenbaring 7:9 hvor Johannes får se en stor folkeskare som er kledd i hvite kjortler. Diise var dem som hadde “tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod” (7:14). De hadde ikledd seg hvite kjortler som et bilde på at de var ikledd Jesu frelse, noe som også hadde renset dem. 

Leupold mener at Guds nye klær for Adam og Eva ikke bare viser deres utilstrekkelighet med å forsøke å dekke over synden seres, men også at Han ga Sin godkjenning av den følelsen av skam som de følte over deres nakenhet. Når synden først var ankommet verden, og syndens lyst med den, så er det bra at vi ikke gpr rundt omkring nakne. I tillegg har de fått klær som kanskje ville være bra for et hardere klima utenfor hagen, selv om det ikke ville være så store miljøforandringer som etter syndefloden i Noahs dager. Videre sier Leupold at Gud trolig ikke lagde klærne selv, men fortalte Adam hvordan han kunne lære hvordan å lage og behandle skinn-produkter. Dette må stå for Leupolds egen regning, ettersom det ikke står nevnt i Bibelen, men vi nevner her at dette er en teori som er lansert av nervnte forfatter. Det vil i mitt hode virke som en bedre allegori dersom Herren selv ville sørge for å dekke syndenbe deres – slik som vi også ser i Abrahams liv da han ble bedt om å ofre sin sønn Isak, og Abraham sa: “Gud vil selv utse for seg lammet til brennofferet, min sønn!” (1 Mosebok 22:8). Jeg tror begge disse skriftstedene er ett bilde på Jesu fremtidige død på Golgata.

Dr. Morrtis kommer med enda en tanke som jeg vil nevne her i denne diskusjonen. Han sier at dyrene som måtte bøte med livet for å dekke over Adam og Evas synd, kan ha vært to dyr som de begge kjente godt. Ja, det er mulig at det var to sauer, men ikke sikkert. I en hage som de bodde i, så kan dyrene der ha vært som kjæleldyr å regne. Dersom denne ideen stemmer, kan synden deres ha brakt dem stor sorg ved ofringen av deres venner. Adam og Eva lærte indirekte om den kommende Frelseren som ville bli deres “forsoning” (eller “tildekning”) og bare kunne bli gitt av Gud gjennom blodsutgytelse (les 3 Mosebok 17:11 ovenfor). Selv om vi ikke vet det med sikkerhet, så er det mulig at denne erfaringen også lærte dem at “kivnnens ætt” måtte til syvende og sist ofre opp Sitt eget blod i den forferdelige konflikten som ville finne sted før total forsoning kunne finne sted. I alle tilfelle ville de snart erfare realiteten av denne konflikten i den tragiske historien om deres to første sønner.