Del 2: Hvordan tidene har sett på Bibelen

Manuskriptet fra Verdensrommet

et bibelstudium om Bibelen

Del 2: Hvordan tidene har sett på Bibelen

I. STÅSTEDET TIL ISRAEL

Til tross for hennes synder og sorger, så holdt det Gamle Testamentlige Israel fast til troen på at de 39 hellige bøkene hennes virkelig var Guds Ord. Selv om en av kongene hennes forsøkte å brenne Gamle Testamentet (Jeremia 36), så fortsatte nasjonen som en helhet å tro på det. Moses summerte opp Israels standpunkt vedrørende Guds Ord på denne måten:

Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine

5 Mosebok 4-9

II. STÅSTEDET TIL DEN TIDLIGE MENIGHETEN

Under det tredje, fjerde og femte århundre avholdt kirken intet mindre enn 184 Råd, ikke for å behandle menneskerettigheter, økologiske problemer eller politiske vanskeligheter, men for å ordne opp i alt kjetteri som ville våge å rote med den rene teksten til Guds Ord.

III. STÅSTEDET TIL AGOSTISISMEN

I boken A Guide to the Religions of America hevder forfatteren Dr. Bertrand Russell følgende:

“En agnostiker betrakter Bibelen akkurat så opplyste geistlige betrakter den. Han tror ikke at den er hellig inspirert; han tror at historiene er legendariske, og ikke mer sanne enn historiene til Homer; han tror at den moralske læren av og til er god, men av og til veldig dårlig. For eksempel: Samuel beordret Saul i en krig til ikke bare å drepe hver mann, kvinne og hvert barn som tilhørte fienden, men også hver sau og alt kveget. Saul lot likevel sauene og kveget leve, og for dette er vi befalt å fordømme ham. Jeg har aldri vært i stand til å beundre Elisa for å ha forbannet barna som lo av ham, eller å tro (det som Bibelen hevder) at en velvillig guddom ville sende to hunn-bjørner for å drepe barna.”

IV. STÅSTEDET TIL LIBERALSMEN

Den mest berømte liberale personen i det 20. århundret var trolig den avdøde Harry Emerson Fosdick. Han har skrevet de følgende ordene som kjennetegner den liberale holdningen:

” Når en går tilbake til Skriftene med et sinn som er vant til å fungere i den moderne måten, befinner han seg i en rar verden…. Kjent med moderne astronomi snur han seg til Bibelen for å finne at solen og månen stod stille på en skygge som gikk tilbake på et solur. Kjent med moderne biologi hører han om når Elisa hadde vært død så lenge at bare bena hans var igjen,  og når en annen død kropp ble kastet inn i hulen hvor han var begravd, berørte skjelettet hans og sprang til live igjen, eller at det etter Herrens oppstandelse dukket opp flere av de avdøde kristne i Jerusalem. Kjent med moderne fysikk kommer han til Bibelen og leser at lyset ble skapt tre dager før solen og at et øksehode fløt da Elisa kastet en pinne på vannet. Kjent med moderne medisin finner han mange kjente sykdommer, epilepsi, døvhet, stumhet, galskap, tilskrevet hjemsøkelse av demoner…. Vi lever i en ny verden. Vi har ikke beholdt de tankemønstrene og forklaringskategoriene i astronomi, geologi, biologi, som Bibelen har. Vi har definitivt og ugjenkallelig fått nye….”

V. STÅSTEDET TIL KULTENE

Generelt kan det sies at til tross for at de fleste hoved kultene og sektene sier at de godtar Bibelen, så betrakter de likevel skriftene til sine egne stiftere høyere enn Bibelen. Jeg kunne her ha hatt en virkelig lang liste over kulter og sekter, men har bestemt meg for bare å nevne de tre største.

A. Christian Science

Grunnlagt av Mary Baker Eddy (1821-1910). George Channing, en internasjonal Christian Science foreleser og utøver skrev følgende:

“Enhver person fra hvilken-som-helst religion kan finne hva som tilfredsstiller ham som den åndelige betydningen i Bibelen. Men Christian Science føler at Mary Baker Eddys bok Science and Health with Key to the Scriptures (Vitenskap og Helse med Nøkkel til Skriftene) tilbyr den komplette åndelige betydningen til Bibelen. De tror at denne fullstendige betydningen ikke ville ha vært tilgjengelig for dem uten fru Eddys oppdagelse.”

B. Jehovas vitner

Grunnlagt av Charles Taze Russell (1851-1916). Herr Russell annonserte rolig på de første sidene i hans Studies in the Scriptures (Studier i Skriftene) at det ville være mye bedre å la Bibelen ligge ulest men lese kommentarene hans om den enn å ikke lese skriftene hans  og lese Bibelen!

C. Mormonisme

Grunnlagt av Joseph Smith (1805-1844). Denne kulten lærer at Mormons Bok først trykket i 1830 må betraktes på lik linje som Bibelen. Derom Bibelen og Mormons Bok skulle være uenige vil det være Mormons Bok som avgjør.

VI. STÅSTEDET TIL KATOLISISMEN

Roma tror sat kirken er Bibelens gudommelige utpekte vaktmester og har det endelige ordet på hva de forskjellige skriftstedene betyr. Den aksepterer de apokryfiske bøkene som en del av de inspirerte Skriftene. Romas syn på Bibelen kan beskrives som et diagram med en triangel, med paven på topp og Bibelen og kirketradisjonen på bunnen.

VII. STÅSTEDET TIL MYSTISISMEN

De som har dette synet stoler på det “gudommelige indre lyset” som skal avsløre og lede dem til all sannhet. Derfor er de personlige erfaringene og følelsene til individene sett på som vitale for å oppdage gudommelig sannheten av Guds Ord.

VIII. STÅSTEDET TIL NEO-ORTODOKSISMEN

Popularisert av Karl Barth i hans Epistle to the Romans først utgitt i 1918.

Dette synet hevder at Bibelen inneholder gjerne Guds Ord, men før det blir slik er Den like død og uinspirert som en hvilken som helst annen eldgammel historiebok kan være. Derfor skal ikke Bibelen betraktes som objektiv, men en subjektiv bok. Den er bare Guds Ord når den blir Guds Ord til meg. Neo-ortodoksismen vil forklare de første elleve kapitlene som “religionsmyter”. Dette uttrykket er definert som en “transportør av teologisk sannhet i en historisk innpakning, men hvor den teologiske sannheten ikke er avhengig av den historiske riktigheten av innpakningen selv for å gjelde”.

IX. STÅSTEDET TIL NEO-EVANGELISMEN

I siste del av 1957 skrev en av ledene av dette standpunktet følgende:

“Den nye evangelismen i den seneste formen av det ortodokse eller det neo-ortodokse er det seneste uttrykket for teologisk liberalisme. Den nye evangelsimen er forskjellig fra fundamentalismen i sin villighet til å omhandle de sosiale problemene som fundamentalismen har unngått. Der trenger ikke være noen motsetninger mellom det personlige evangeliet og det sosiale evangeliet….. Den nye evangelsimen har forandret strategien sin fra en av adskillelse til en av infiltrering….. Den nye evangelismen tror at kristendommen er mulig å forsvare intellektuelt men at den kristne ikke kan tro på vitenskapelige spørsmål som skapelsen, menneskehetens alder, den universale fommen og andre åpne bibelske spørsmål.”

Dr. Harold J. Ockenga

X. STÅSTEDET TIL ORTODOKISMEN

(DENNE SIDEN ER FREMDELES UNDER KONSTRUKSJON)

Advertisement
%d bloggers like this: