17. Gjør din egen greie
Emne: Den troendes tjeneste
“1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, 7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, 8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.“
Romerne 12:1-8
På 60- og 70-tallet hørte man mye om individets rett til å “gjøre sin egen greie”. Folk ble oppmuntret til å være seg selv, å bli kjent med seg selv, og å uttrykke seg selv.
En kristen burde selvsagt aldri forfølge en usunn individualisme som opphøyer seg selv og ignorerer Gud. Men når vi husker på ansvaret vårt overfor andre og aksepterer vår avhengighet til Herren, så kan Han bruke våre distinkte evner og åndelige gaver for Sin egen ære.
I Romerne 12 blir vi påminnet at selv om vi er del av ett helt legeme, så er vi alle gitt forskjellige Gud-gitte egenskaper. Hvert av Guds barn er forpliktet til å gjenkjenne sitt bestemte talent og bruke det i Hans tjeneste.
På et fly har piloten, co-piloten, mekanikeren, ingeniøren og flyvertene forskjellige oppgaver. For en fare det ville vært for passasjerene dersom hver av disse forsømte pliktene sine for en annen rolle! På samme måte kan det skje alvorlig skade til en menighet dersom medlemmene strever etter hverandres stillinger.
Ikke slå deg til ro med mindre enn Guds beste ved å begjære en stilling du kanskje ikke passer i. Gjenkjenn Guds gave til deg og “gjør din egen greie”. Og gjør den godt!
Det spiller ingen rolle hva andre gjør; Det er min oppgave å se Livet mitt mønstret i formen Som Herren har planlagt for meg.
Plassen din er hvor du kan gjøre mest for Gud.
Spørsmål:
a. Oppofrelse betyr å gi slipp på noe som er oss kjært. Hvilke offer har du gjort som resultat av at du adlyder Kristus?
b. Hvorfor tror du Bibelen sier at “Bær kroppen fram som et levende og hellig offer” (vers 1)? Kanskje du vil referere til en Bibel-kommentar som hjelp.
c. I lys av vers 7-8, på hvilket område kan du tjene Ham mer?