27 august: Ønsket om å dra hjem til himmelen

“Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.”

Filipperne 1:21

Vi leser om himmelen, vi hører prekener om himmelen, vi synger om himmelen; men vi er fremdeles engstelige vedrørende døden. Gud har bygget inn i oss en lyst til å leve, og det burde være målet vårt å kunne si sammen med apostelen “Å leve er for meg Kristus.” Selv med de bemerkelsesverdige erfaringene som Paulus hadde med Herren gikk han fremdeles for fullt mot målet og ønsket å kjenne Kristus på en mer intim måte. Måtte vi alle i vårt fellesskap med Frelseren vår hver dag bli mer lik Ham i vår vandring, og mer dedikert i Hans tjeneste.

Men da Paulus fortsatte å jobbe målrettet i Guds rike, tenkte han og skrev han mye om himmelen. Han skrev at våre nåværende lidelser ikke er verd å sammenlikne med den herligheten som skal komme. Han informerer oss om at å være borte fra kroppen er å være tilstede med Herren, og at vi skal være sammen med Ham i all evighet. Ikke rart at han skrev “å dø er en vinning.”

Det betød å vinne frihet fra kjødets svakhet slik at han aldri mer måtte si “Jeg ulykkelige menneske!” (Romerne 7:24). Han ville på ny oppnå gleden ved å leve sammen med Kristus for alltid; han ville oppnå fordelene ved arven som er reservert for alle de hellige.

Han følte, imidlertid, en konflikt. Han hadde hatt et ønske om å dra bort og være sammen med Kristus, men han så også at det var nødvendig å bli igjen og tjene kirkene. Vi burde absolutt, som Guds barn, lengte etter å være sammen med Herren, men vi ser at der er arbeid som må gjøres her, så vi ønsker å jobbe trofast til vi blir kalt hjem.


 

%d bloggers like this: