larshaukeland

vers 1

“I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.”

1 Mosebok 1:1

De første ordene som er skrevet på hebraisk i 1 Mosebok 1:1 er translitterert som “Bereshith“. Translitterert betyr ganske enkelt at vi ikke bruker det hebraiske alfabetet ettersom det ikke er så mange som kan lese det, men vårt vanlige alfabet med samme ordlyd. “Bereshith” er sammensatt av to ord, “be” og “reshith“. Det betyr “i begynnelsen“. Alt har en begynnelse, også Bibelen. Som en ivrig Bibel-student allerede vet, så er ikke Gud bundet at tid. Han har alltid eksistert. Ikke bare det, men Han visste hvem de utvalgte som ville ta imot Jesu navn var allerede før Han la jordens grunnvoller. Vi tenker ofte på tiden som en lang strek som går fra A til Å. Guds evighet er mer som en sirkel eller et åtte-tall, uten start eller ende. Kan våre menneskelige hjerner forstå dette? Neppe! Men vi kan tro på det. Bibelens første vers begynner med at Gud setter i gang tidens klokke. I tomheten før dette var tiden unødvendig. Begynnelsen av selve tiden startet med Guds skaperverk. Som sagt, alt har en begynnelse. La oss gå videre…

Det andre ordet i vers 1 er det hebraiske ordet for Gud, nemlig “Elohim“. Således blir begynnelsen av vers 1 “I begynnelsen, Gud…” Dette kan stå som et billedlig eksempel om at Gud er selve begynnelsen, og vi burde starte det vi gjør i våre liv med Ham. Herren burde være det som er først i våre liv, det som er viktigst for oss og mest verdifullt. Jeg kan ikke hebraisk selv, men jeg leser flere bøker av folk som er godt belært i dette rike språket. De forteller meg at alle hebraiske ord som slutter på “-im” er flertallsord, og betyr minst tre. Følgelig er “Elohim” et ord som brukes på den treenige Gud, og inkluderer sådan Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud Den Hellige Ånd. Tenk deg det at Bibelens første vers inneholder navnet på den treenige Gud.

Det hebraiske ordet “bara” følger så etterpå. Det er oversatt som “skapte“. Dette ordet er bare brukt om Gud i skapelsesprosessen. Andre ord som er brukt senere er “formet” eller “lagde“, noe som betyr at det var allerede noe der som en kunne lage eller forme noe med. I Bibelens første vers skapte Gud himmelen og jorden ut av ingen ting, ex nihilo. Det Gud her skapte var ganske enkelt byggesteinene som Han trengte for å forme hele universet. Bare Gud kan skape noe ut fra ingen ting. Vi bruker ordet skape feilaktig når vi beskriver et nydelig maleri. Kunstneren skapte ikke ut av ingen ting. Han brukte et lerret, maling, pensler og hans talent som Gud har gitt ham. Legg merke til  senere i skapelseshistorien at Gud former forskjellige ting av materialene Han allerede har skapt.

Det første Gud skapte var “himmelen” eller “shamayim“. Igjen finner vi et ord som slutter på “-im“. Den korrekte oversettelsen skulle derfor kanskje være “himlene” her i dette verset. Gud skapte først de tre himlene; den atmosfæriske himmelen, himmelrommet, og Guds bosted. Selv om sol, måne og stjerner ikke var skapt på dette tidspunkt ser det ut som om Herren gjorde alt klart for den videre dannelsen av både jord og himler. Noen kommentatorer bruker betegnelsene “ytre rom“, “indre rom” og “atmosfærisk rom“.

Gud skapte også “jorden“, eller “erets” som den heter på hebraisk. Dette refererer til universets materie, eller byggeklosser om du vil. Som tidliger nevnt var det ingen himmellegemer skapt på denne tiden. Jorden hadde ingen form (1 Mosebok 1:2), så dette verset må gjelde grunnleggende elementer av universets materie som senere skulle bli strukturerrt til jordkloden og andre himmellegemer. “Erets” blir også ofte oversatt “grunn” eller “land“. Ordet kan altså brukes generelt eller om et spesifikt stykke land. På grunn av det følgende verset i dette kapittelet er det åpenbart at det ikke snakker om eks. en nasjon eller et bestemt jordstykke.