Befalingen (v. 18-20)

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se.  Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om. Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Johannes åpenbaring 3:18-20

Jesus Kristus kunne ha dømt og ødelagt denne kirken med en gang, full som den var av ufrelste hyklere. Istedenfor tilbød Ham dem elskverdig ekte frelse. Kristi tredelte appell spilte på de tre kjennemerkene til byen Laodikea og hva den var mest kjent for: dens velstand, ullindustrien og produksjon av øyensalve. Kristus tilbød dem åndelig gull, åndelige klær og åndelig syn.

Herren lærte selvsagt ikke at frelsen kunne bli opptjent ved gode gjerninger; fortapte syndere hadde ingenting de kunne kjøpe frelsen med (Jesaja 64:5-6). Kjøpingen nevnt her er den samme invitasjonen til frelse som vi finner i Jesaja 55:1: “Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling!” Alt syndere har å tilby er deres elendige, fortapte tilstand. I bytte for den tilbyr Kristus Hans rettferdighet til dem som virkelig omvender seg.

Kristus rådet laodikeerne  til å kjøpe tre ting av Ham, alle symboler på sann forløsning. For det første trengte de å kjøpe gull… renset i ild, så du kan bli rik. De trengte gull som var fri for urenheter, noe som representerte den prisløse rikdommen til sann frelse. Peter skrev: “Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg” (1 Peter 1:7). Paulus skrev: “De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet” (1 Timoteus 6:18-19). Kristus tilbød laodikeerne en ren, sann frelse som ville bringe dem inn til et virkelig fellesskap med Ham.

For det andre rådet Kristus dem å kjøpe hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam. Laodikeas berømte ull symboliserte de skitne, syndige klærne som de ikke-kristne gikk med (Jesaja 64:6, Sakarja 3:3-4). Til kontrast kler Gud de forløste troende med hvite klær  (Johannes åpenbaring 3:4-5, 4:4, 6:11, 7:9, 13-14, jfr. Jesaja 61:10), noe som symboliserer de rettferdige gjerningene som alltid følger ekte, frelsende tro (19:8).

Til slutt tilbød Kristus dem salve til å smøre på øynene dine, så du kan se. Selv om de roste seg selv av at de påstod å ha overlegen åndelig kunnskap, så var laodikeerne faktisk åndelig blinde. Blindheten representerte mangel på forståelse og kunnskap om åndelig sannhet (jfr. Matteus 15:14, 23:16-17, 19, 24, 26, Lukas 6:39, Johannes 9:40-41, 12:40, Romerne 2:19, 1 Johannes 2:11). Som alle ufrelste mennesker trengte laodikeerne desperat at Kristus skulle “åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud” (Apostles gjerninger 26:18, jfr. 1 Peter 2:9).

Noen argumenterer for at språket i Kristi direkte appell til laodikeerne i vers 19, Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær, indikerer at de var troende. Vers 18 og 20 derimot ser istedenfor bedre ut til å indikere at de var ikke-troende, desperat trengende for gullet til de sanne åndelige rikdommene, klærne til sann rettferdighet, og øyesalven som bringer sann åndelig forståelse (v. 18).

Kristus hadde en unik og spesiell kjærlighet for Hans utvalgte. Likevel avslører slike skriftsteder som Markus 10:21 og Johannes 3:16 at Han også elsker de ufrelste. Fordi laodikeerne utvendig identifiserte seg med Kristi kirke og Hans kongerike, så befant de seg i sfæren for Hans bekymring. Å refse betyr å avdekke og overbevise. Det er et generelt uttrykk for Guds måte å handle med syndere på (jfr. Johannes 3:18-20, 16:8, 1 Korinterbrev 14:24, Titus 1:9, Judas 15). Irettesette referer til straff (jfr. Lukas 23:16, 22) og brukes om Guds overbevisning av ikke-troende (2 Timoteus 2:25). På den måten krever ikke treminologien i vers 19 at Kristus refererer til troende. Herren kaller medfølende og ømt de i denne ikke-kristne kirken til å komme til frelsende tro slik at Han slipper å dømme dem (jfr. Esekiel 18:30-32, 33:11).

Men for at laodikeerne skulle bli frelst måtte de La det bli alvor og vende om. Det er ensbetydende med holdningen om å sørge over synden og sulte og tørste etter rettferdigheten som Jesus snakket om (Matteus 5:4, 6). Mens omvendelse ikke er meritternede arbeid, så inkluderer Nye Testamentets kall alltid dette (jfr. Matteus 3:2, 8, 4:17, Markus 6:12, Lukas 13:3, 5, 15:7, 10, Apostlenes gjerninger 2:38, 3:19, 8:22, 11:18, 17:30, 20:21, 26:20, Romerne 2:4, 2 Korinterbrev 7:10, 2 Timoteus 2:25, 2 Peter 3:9). Ved omvendelse snur synderen om fra synden sin for å tjene Gud (1 Tessalonikerbrev 1:9).

Beskjeden til denne fortapte kirken, som til alle ufrelste, er å iherdig “vende om til livet!” (Apostlenes gjerninger 11:18).

Herren Jesus Kristus fulgte opp kallet til omvendelse i vers 19 med en øm, nådefull invitasjon i vers 20. Den frafalne kirken i Laodikea kunne bare ha forventet at Kristus skulle ankomme med dom. Men den overraskende sannheten som blir introdusert med det fengslende ordet Se var at Kristus står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Selv om dette verset har blitt brukt i utallige traktater og evangeliske taler for å skildre Kristus som banker på døren til synderens hjerte, så er det mye mer enn bare dette. Døren som Kristus banker på er ikke døren til et enkeltmenneskes hjerte, men til kirken i Laodikea. Kristus var utenfor denne frafalne kirken og ønsket å komme inn – noe som bare kunne skje dersom folkene ville omvende seg.

Invitasjonen er først og fremst en personlig en, siden frelsen er individuell. Men Han banker på døren til en kirke og kaller mange til å motta frelsende tro slik at Han kan komme inn i kirken. Dersom en person (noen) ville åpne døren ved omvendelse og tro, så ville Kristus komme inn i den kirken via den ene personen. Bildet av Kristus utenfor kirken i Laodikea mens Han søker sterkt etter en inngang indikerer at til forskjell fra Sardes var det ingen troende der i det hele tatt.

Kristi tilbud om å holde måltid med den angrende kirken betyr fellesskap, nattverd og intimitet. Å dele et måltid sammen i eldgamle tider symboliserte fellesskapet til folk i kjærlig selskap. Troende vil spise sammen med Kristus i Lammets Bryllupsmåltid (Johannes åpenbaring 19:9), og i tusenårsriket (Lukas 22:16, 29-30). Å holde måltid sammen kommer fra deipneo som viser til kveldsmåltidet, dagens siste måltid (jfr. Lukas 17:8, 22:20, 1 Korinterbrev 11:25). Herren Jesus Kristus oppmodet dem til å omvende seg og ha fellesskap med Ham før nattens dom falt og det var for evig for sent.


 

%d bloggers like this: