Anbefalingen (v. 9)
“Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge.”
Johannes åpenbaring 2:9
Ingenting unnslipper Herrens syn om Smyrna menigheten, for Han vet alt om de som tilhører Ham. Han begynner sin ros til disse troende med å forsikre dem om at Han vet om lidelsene deres. Ikke en spurv faller til korden uten at Han vet det. Trengsel (thlipsis)betyr bokstavelig talt “trykk” eller “press”, som i en trykkjele, og er det vanlige ordet for forfølgelse eller trengsler. Kirken i Smyrna var under et enormt press på grunn av deres trofasthet til Herren. Det var tre grunner til denne fiendtligheten.
For det første, så hadde Smyrna lenge vært veldig hengiven til Roma og romerne. I den anledning er det ikke overraskende at byen var et ledende senter for tilbedelse av keiserne. Innbyggerne i Smyrna ofret villig den tilbedelsen som keiser Domitian nå krevde av hans undersåtter alle steder. Selv om de kristne adlød keiserens sivile autoritet (jfr. Romerne 13:1 ff), så nektet de å ofre offergaver til ham og tilbe ham. Fordi de nektet dette ble de brennmerket som opprørere om møtte vrede fra den romerske regjeringen.
For det andre, så nektet de kristne å delta i hedenske religioner generelt. Som nevnt ovenfor, så tilba Smyrna en stor mengde guder, inkludert Zevs, Apollo, Afrodite, Asklepios, og, spesielt Cybele. De kristnes avvisning av de hedenske gudene, blandet med deres tilbedelse av en usynlig Gud, forårsaket at de ble fordømt som ateister. Mye av Smyrnas sosiale liv kretset rundt hedensk avgudsdyrkelse, og kristne ble sett på som antisosiale elitister for å nekte å delta i den.
For det tredje, så møtte de troende i Smyrna blasfemi av dem som sa de var jøder uten å være det. Kristus sa at de tilhørte Satans synagoge. Den sjokkerende uttalelsen bekreftet at de jødene som hatet og avviste Jesus Kristus var like mye Satans etterfølgere som de hedenske tilbederne (jfr. Johannes 8:44). Jesu streke terminologi, blasfemi, er vanligvis reservert for fiendtlige ord mor Gud, og indikerer bakvaskerens ondskap, intensitet og alvorlighet.
Ikke-troende jøder beskyldte vanligvis de kristne for kannibalisme (basert på en misforståelse om nattverden), umoralsk atferd (basert på en perversitet om de hellige kyss som de kristne brukte når de skulle hilse hverandre (jfr. Romerne 16:16, 1 Korinterbreb 16:20, 2 Korinterbrev 13:12, 1 Tessalonikerbrev 5:26), å bryte opp hjem (når en partner ble en kristen og den andre ikke, så forårsaket det ofte konflikt), ateisme (forklart ovenfor) og politisk ulydighet og opprør (også forklart ovenfor). Noen av Smyrnas rikeste innbyggere rapporterte disse blasfemiske, falske beskyldningene til romerne da de håpet på at de ville ødelegge den kristne troen. Disse haterne av evangeliet var en Satans synagoge, noe som betød at de satte sammen en plan for å angripe kirken, og derfor utførte Satans vilje. De hevdet kanskje at de var en Guds synagoge, men de var akkurat det motsatte.
Kristus hevdet at jødene som forfulgte de kristne i Smyrna sa at de var jøder, men var det ikke. Dette har først til en del spekulasjon om disse tilhørte den jødiske “rasen” eller ikke. De må ha vært etterkommere av Abraham, men ifølge Paulus var de ikke virkelige jøder. Paulus skrev: “Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.” (Romerne 2:28-29). Selv om disse var jøder ved arv, så var de åndelig hedninger. De allierte seg med hedninger som var Guds fiender i et forsøk på å bli kvitt kristendommen i Smyrna.
Kristus sa også at de var fattige. Det var sikkert vanskelig for dem å drive handel når de var utenfor det sosiale liv i Smyrna. Det var vanskelig å få endene til å møtes, noe som sikkert mange kan identifisere seg med. Mange av de som tilhørte menigheten var slaver, og de hadde ikke mange eiendeler. De få som hadde noen eiendeler mistet dem ganske sikkert i forfølgelsen som var der. Men en ting kunne ingen ta fra dem. Når Kristus lever inne i en, så er en virkelig rik. Mange har kunnet si at de ikke har mye av jordisk gods, men når en har himmelen inne i seg, så er en virkelig rik. Vår rikdom ligger i fremtiden – i himmelen. Ingen kan ta med seg det de kjøper eller får her på jorden. Bare skatter i himmelen varer evig. Ikke glem det som Jesus sa i bergprekenen: “Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.” (Matteus 6:19-21).
—
larshaukeland 