9 september: Paulus sin takknemlighet

“Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.”

Efeserne 5:20

Vi blir her formant til å gi takksigelse for alle ting. Vi vet at vi burde takke for våre daglige velsignelser, og for Guds nåde i frelsen; men noen ganger tar vi ikke oss tid eller bry til å virkelig takke Ham, eller å ta i betraktning alt vi burde være takknemlige for.

Apostelen Paulus uttrykte ofte sin takknemlighet til Gud for troen, kjærligheten og arbeidet sett i menighetene hvor han hadde hatt sitt virke. Han innså at disse gudfryktige fruktene kom på grunn av Guds velsignelser over dem, og derfor takket han Gud. Han uttrykte konstant takknemlighet for hans gudfryktige medarbeidere, og han uttrykte til og med til stadighet takknemlighet til Gud for deres trofasthet (Romerne 1:8, 1 Korinterbrev 1:4, Filipperne 1:3, 1 Tessalonikerbrev 2:13, 2 Tessalonikerbrev 1:3).

Oppsiktsvekkende nok uttrykte også Paulus verdsettelse for trengselen (Romerne 5:3), og anerkjente at han fant glede i at “når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst” fordi Guds styrke blir gjort perfekt i svakhet (2 Korinterbrev 12:10). Dersom Guds tilstrekkelighet blir vist frem i min utilstrekkelighet, sa Paulus, så er jeg takknemlig for enhver mulighet for Hans styrke å bli vist i min svakhet.

Og, framfor alt, ga apostelen takk for Frelseren. Han skrev: “Gud være takk for sin usigelige gave!” (2 Korinterbrev 9:15). Ord er utilstrekkelige for å beskrive herligheten til Jesus Kristus, men vi burde kontinuerlig takke for Ham og Hans kjærlighet for oss.


 

%d bloggers like this: