larshaukeland

19 september

Txt: Lukas 15:3-10

HAR JEG GÅTT MEG VILL?

Siv gikk nedover fortauet full av selvtillit. Mor var travelt opptatt, så hun hadde bestemt seg for å gå til parken og leke en liten stund. Jeg kommer tilbake før mor får tid til å savne meg, tenkte hun. Mamma tror jeg ikke er gammel nok til å gå alene til parken. Det er dumt!

Etter at hun hadde rundet et hjørne, hørte Siv en hund som bjeffet bak henne. Hun var litt redd hunder, så hun begynte å løpe. Hun over en plen og ble lettet da hun fant ut at hunden ikke hadde fulgt etter henne. Hun hoppet lystig nedover noen par kvartaler før hun innså at hun ikke visste hvor hun var. Har jeg gått meg vill? lurt hun mens en følelse av skrekk kom snikende.

“Hallo der!” En mann som arbeidet i hagen smilte og snakket til henne. “Er du ute på tur?” Siv gikk hurtig i motsatt retning. Hun visste at hun ikke skulle snakke til fremmede. Men hvor var parken? Etter å ha rundet et hjørne til, så stoppet hun og stod helt stille. Nå visste hun at hun hadde gått seg vill. Øynene hennes fyltes opp med tårer da hun satte seg ned på fortauskanten. Etter noe som virket som en uendelighet kom en velkjent bil rundt hjørnet. Den stoppet, og hvem andre enn moren hennes hoppet ut av bilen. Siv brøt ut i gråt, og mor tok henne i armene sine. “J-j-j-jeg trodde ikke at du ville komme,” snufset hun. “Jeg trodde du hadde det travelt.”

“Jeg hadde det travelt,” sa mor, “men når du var vekke, la jeg alt fra meg og kom for å lete etter deg. Ingenting er viktigere enn deg.” Hun kikket på Siv. “Jeg tror ikke at jeg noen sinne har vært så glad for å se noen i hele mitt liv.”

Siv kikket litt engstelig opp på moren. “Selv om jeg var ulydig?” spurte hun.

“Selv om du var ulydig,” sa mor høytidelig.

Sib begynte å gråte igjen. “Unnskyld, mamma!” sa hun. “Jeg skal aldri være ulydig igjen. Jeg lover!”

“Jeg er glad for at du innser at du har vært ulydig,” sa mor. “Jeg godtar unnskyldningen din, og jeg tilgir deg. Jeg forventer også at du skal holde løftet ditt.”

Hva med deg?

Har du noen gang plutselig oppdaget at du har gått deg vill’? Det er en forferdelig følelse, ikke sant? Har du gått deg vill i dag – gått deg vill fra Gud? Sånn er det ofte – at vi vil gå våre egne veier istedenfor å gå den veien Gud ønsker at vi skal gå. Selv om vi av og til går oss vill på livets landevei, så elsker Gud oss fremdeles. Du er så viktig at Han forlot himmelen for å komme ned her til jorden for å finne oss og frelse oss.

For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt

Lukas 19:10

Dagens nøkkelord: JESUS SØKER ETTER DEG

—