Vers 25

“Og Gud gjorde de ville dyr på jorden, hver etter sitt slag, kveget etter sitt slag, alt jordens kryp etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.”

1 Mosebok 1:25

Det at det her står at Gud “gjorde” de ville dyrene på jorden er et viktig poeng. Det hebraiske ordet “asah” er forskjellig fra “bara” som betyr å skape noe fra ingenting. Det indikerer at Gud brukte byggematerialene som Han allerede hadde skapt for å “forme” eller “lage” dyrene som ble skapt på Dag 5 – og da bruker jeg ordet “skapt” selv om det grammatisk sett ikke er riktig. “Formet” ville kanskje ha vært en bedre oversettelse her.

Her finner vi “de ville dyr“, “kveget” og “alt jordens kryp” som de tre gruppene med dyr som ble til på denne dagen – samme antall som vi ser i det foregående verset. De hebraiske ordene på disse dyregruppene er de samme som i Vers 24, men ett ord er forandret. “Jorden” var i Vers 24 ordet “erets“, som er det samme ordet som brukes om jorden i Vers 1 da jorden ble skapt. I dette verset er ordet for “jorden” det hebraiske ordet “adamah” som betyr en rødbrun farget jord, et uttrykk som beskriver dekket av toppjord som blir funnet der “bakken” dekker steinlag.

Som i det foregående verset ser vi at alle skapningene ble lagd “etter sitt slag“. Dette er diskutert under Vers 21 og er utrolig viktig å slå fast. Det finnes som kjent forskjellige dyreslag og dyrearter. Alle dyrene hører til i en familie og kan pare seg med andre dyr innen samme familie, men ikke utenfor familien. I de få tilfellene det har forekommet paring mellom forskjellige dyrearter har resultatet blitt foster som ikke har vært levedyktige. Alt som Herren Gud gjør, følger en plan og en logikk. Alle planter og dyr formerer seg eller forplanter seg “hver etter sitt slag“.

Til slutt ser vi nok en gang at alt som Gud gjorde var godt. Ingen gjør det bedre enn Herren! Jorden ble fylt med yrende liv, og alt var perfekt.


 

%d bloggers like this: