22 desember: Hva er meningen med livet?

“Hele Metusjalahs levetid ble 969 år. Så døde han.”

1 Mosebok 5:27

Om historien har lært oss noen leksjoner klarere enn at døden er uunngåelig? Selv for Metusjalah ville hans 979 år aldri komme; til tross for hans ekstremt lange liv ville hans bemerkelsesverdige historie til slutt opphøre. De eneste to menneskene i hele menneskehetens historie som har unngått døden — Enok og Elias — er kanskje godt kjent for det faktum at de så uventet unngikk dødens uunngåelige klør.

Vi forsøker fernalsk å trylle bort, farge bort, eller trene bort dødens visittkort: alderen. Likevel, bak i hodene våre, finnes der en alltid tilstedeværende bevissthet om at dagene våre er talte; det vises i valgene vi tar vedrørende pensjonstiden vår, livsforsikring, og til, og med huslånene våre (der finnes en grunn til hvorfor du aldri hsar hørt om et hundre år langt huslån).

Innseelsen av vår egen skjørhet tydeligvis er en av leksjonene Gud vil at vi skal lære og erfare her i denne verden: “Herre, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt” (Salme 39:4). Denne bevisstheten burde få oss til å tenke alvorlig på meningen og formålet med livet vårt.

Hva er meningen med livet? Et spørsmål ofte stilt, men skjelden med et sant ønske om å bli konfrontert med svaret. Johannes avslører for oss, i et hjerteskrik fra selveste himmelen, hvorfor vi er her: “Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg” (Johannes åpenbaring 4:11). Vi er her for å tilfredsstille vår Skaper, å gjøre Hans vilje hver dag i våre liv. Som SAkaper er Han alltid verdig å motta det vi har å gi.


 

%d bloggers like this: