larshaukeland

Vers 8

“Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen.”

1 Mosebok 3:8

Det er noe som mangler her i begunnelsen av dette verset på norsk. Det begynner riktognok med at Adam og Eva hørte noe. De brukte hørselen sin som sikkert var perfekt på denne tiden. Vi kan ikke forvente at de første menneskene på jorden hadde noe problem med hørselen sin – Gud hadde jo skapt dem perfekte! Ordet som er oversatt “hørte”, betyr “å høre på en intelligent måte” – de forstod altså hva de hørte. Men hva var det de hørte? Den norske Bibelen forteller at “de hørte Gud Herren som vandret i hagen”. En titt på den engelske Bibelen – samt den hebraiske grunnteksten – avslører hva de hørte, noe som ikke er nevnt i den norske Bibelen. De hørte Guds stemme som ropte etter dem. Gud hadde ikke så tunge fotskritt at de kunne høre Ham langt bortefra, men de hærte “Guds stemme” – “qovl” betyr ett høyt rop eller en høy stemme. Det er mye mer naturlig å anta at de hørte Guds stemme som ropte på dem enn at de hørte Guds fottrinn. “Qowl” kan også bety en høy lyd, men som oftest betyr det ett rop eller en høy stemme. Vi ser også i Vers 9 hva Gud Herren ropte. Det ville også være naturlig at Herren ropte etter dem siden de hadde gjemt seg blandt trærne. 

Det kan virke rart at Gud “vandret i hagen” sammen med Adam og Eva, men ettersom Gud er en ånd (Johannes 4:24), så er det mest trolig at dette er snakk om det vi kaller “en pre-Betlehem åpenbaring av Kristus”. Vi finner i Bibelen at Gud møtte mennesker i menneskeform. De så ikke bare Gud i visjoner, men de møtte Gud ansikt-til-ansikt, noe som vi vet er en umulighet. I 2 Mosebok 33:20 sier Gud til Moses: “intet menneske kan se meg og leve“. Dette er grunnen til at Gud har gjort seg selv til menneske og møtt med for eksempel Abraham. I 1 Mosebok 18:1 leser vi “Så åpenbarte Gud seg for ham i Mamres terebinte-lund, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen.” Abraham så ikke en ånd, men troe som så ut som tre menn. To av disse var nok engler, men den av dem blir av Bibelen beskrevet som “Herren“. Ettersom ingen kan se Den allmektige Gud og leve, så må dette ha vært Gud i menneskeform – det vil si en åpenbaring av Kristus før Han ble født i Betlehem. Vi vet at Kristus var tilstede under skapelsen (sammenlign Hebreerne 1:10 med 1:8), og Kristus er Gud inkarnert i menneskeform. Derfor er det mest troverdig at Han som gikk i hagen sammen med Adam og Eva også var Kristus, Guds Sønn. Det er lite trolig at en ånd gikk rundt omkring i hagen. Dersom den som Abraham tilba var en engel, ville den gitt besked om dette, slik som engelen Johannes møtte sa at Johannes ikke skulle “tilbe ham” i Johannes åpenbaring 22:8-9. Dette er ett stort emne å studere, men forhåpentligvis er denne lille innføringen om emnet nok til dette verset. For mer om Guds titler “Jehova Elohim” – se begynnelsen av 1 Mosebok 1:1 samt 2:15.

Vi ser videre at “dagen var blitt sval”. Bokstavelig finner vi her en “kjølende vind”, men det er meget mulig at denne vinden kom fordi dagen var på hell. En vind midt i dagens hete ville sikketrt ikke være nedkjølende og behagelig, slik som det hinter mot her. Det var da at “Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen.” Det er åpenbart at Adam og Eva, i sin søken etter intelligens, ikke hadde forståelse for det faktum at det ikke går ann å gjemme seg fra en all-vitende Gud. David skrev i Salme 139:7-10: “Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i døsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.” Gud Herren, som vandret i hagen, stilte ikke dette spørsmålet fordi Han ikek visste hvor Adam og Eva var. Han stiller alle spørsmålene i hans Ord for vår skyld, at vi skal lære noe av dem!

Adam og Eva gjemte seg da de hørte Guds stemme. Vi finner her to viktige elementer i menneskenes syndefulle opprør. Mangel på tiltro til Gud og frykt har her på synlig vis overtatt plassen som tro på Guds Ord og den sikkerhet Han kan tilby tidligere har hatt. Det nære fellesskapet med Herren er nå brutt, og vi ser at det er noe som hindrer den nærheten som Gud ønsker å ha med oss. Istedenfor å løpe til Gud, så løper nå Adam og Eva fra Ham. Fellesskap med den himmelske Far er ikke lengee deres høyeste ønske eller glede. Det blir avvist som noe som ikke er attråverdig lengre. For en stor skade og ødeleggelse forholdet mellom Gud og mennesker her har fått! Den intellekten som menneskene søkte er ikke lengre sentrert rundt Herren og åndelige ting, men er istedenfor rettet mot fysisk lyst og bringer den nye tanken i at en tilber skaperverket istedenfor Skaperen.

Ett åndelig poemg kan også gjøres av dette at de hørte Guds stemme. Når Gud taler til oss, kommer han med sannhet og veiledning som er for vårt beste. Han ønsker å lede oss til mat som metter og vann som tar vekk tørsten vår. Han ønsker å gi oss det som er godt for oss, som kan få oss til å vokse åndelig og komme nærmere Ham. Når vi flykter fra Guds stemme, så viser vi at vi ikke ønsker å lytte til Ham, ikke ønsker å følge Hans råd eller nærme oss Ham. For en trist dag det er når vi vender oss bort og hjemmer oss fra Herren.