larshaukeland

Del 1: Sky av aske

På 18 mai 1980, klokken 8:32 kom den første eksplosjonen av damp – tilsvarende 20 megatonn med TNT – som ødela den nordlige siden av det en gang så perfekte kjegleformede vulkanen. I løpet av få minutter ble et område på 600 km2 ødelagt. Den totale energiytelsen under det følgende 9 timers utbruddet tilsvarte 440 millioner tonn av TNT, omtrent 33.000 Hiroshima bomber. Det er omtrent en slik atom bombe som eksploderer per sekund i 9 timer!

Mer enn 2,8 km2 med stein ble sprutet ut og pulverisert til aske, som eksploderte 26 km opp i atmosfæren. Stammen til askeskyen var 16 bkm vid, og sopp toppen var 64 km vid og 24 km høy. Vindene i atmosfæren spredde asken østover i 100 km/t, og dekket 11 stater og flere Canadiske provinser med støv. Noen byer ble begravd i komplett mørke midt på dagen.

Leksjon om katastrofer

Selv om denne askeskyen var liten i sammenlikning til hele jorden, så klarte den likevel å kjøle ned jorden en brøkdel av en grad.

Anvendelse til skapelsesmodellen: Hurtig istid nedkjøling

Jordens steinlag viser overveldende beviser om et stort nummer av massive vulkanutbrudd gjennom den siste fasen av syndefloden og i årene like etterpå. Disse utbruddene får Mount St. Helens til å se lite ut til sammenlikning. (Utbruddet ved Yellowstone, for eksempel, var 1000 ganger større enn Mount St. Helens!) Så dersom det forholdsvis lille utbrudde ved Mount St. Helens kunne kjøle ned jorden, så er det lett å se hvordan flere vulkanutbrudd etter syndefloden har bidratt til den hurtige ankomsten av istiden.

—