Innledning

“Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias”

Malakias 1:1

De fire kapitlene i Malakias er de siste ordene i Det gamle testamentet og den siste som profeterte Messias komme før Jesu fødsel ca 400 år senere. Navnet “Malakias” (eller “Malaki” i 2011 oversettelsen), “Ma’lakiy” på hebraisk, betyr “min engel” eller implisitt, “min budbringer”, på norsk. Han var opptatt av forurensingen av presteskapet som foregikk i hans dager, og han blir ofte sitert av pastorer og predikanter som taler om å bringe tienden inn i Guds hus.

Siden presteskapet er et prominent tema i denne boken, er det dem som tror at “”Ma’lakiy” ikke er navnet på forfatteren, men at forfatteren var anonym og at det bare her nevner Guds “budbringer”. Den arameiske Targum av Jonathan mener at det var Ezra som skrev Malakias. Det er imidlertid klart at forfatteren av Malakias gjorde tjeneste etter fangenskapet i Babylon: tempelet var gjenoppbygget, presteskapet var videreført og folket hadde igjen falt i synd.

Malakias budskap er for det meste irettesettelse og fordømmelse. Holdningene som Malakias adresserer finner vi igjen hos fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid. De moralske og åndelige forholdene som nevnes her i Israel kan også finnes igjen i dagens kristendom – til dels av bekjennende kristne. Dette gjør Malakias til en viktig bok for oss å studere i dag.

Syndene som Israel utførte provoserte både Herren og Nehemias (Nehemja), og det var de samme syndene som Malakias adresserer. For det første var presteskapet forurenset. For det andre skilte de seg fra sine israelske hustruer og giftet seg med kvinner fra andre nasjoner. For det tredje glemte de tienden og offergavene.

Når vi leser Malakias 1:1 begynner boken med “dette utsagn“, noe som refererer til hele Malakias. Den engelske King James oversettelsen oversetter “massa” som “denne byrden”. Det kan bety “en sang”, “en fordømmelse” eller “en profeti”. Det negative innholdet i boken kan muligens tilsi at en “byrde” kan være en bedre oversettelse enn den norske. Det ville være trolig at Malakias hadde “en byrde” for folket i Israel etter at Gud hadde gitt ham den. På samme måte har misjonærer og predikanter “en byrde” for de ufrelste som gud har git dem, noe som får dem til å følge Guds kall til misjonsmarken eller til å preke Guds Ord til de som trenger frelse.

Selv om Malakias er en rik bok med mange fantastiske temaer, vil jeg her konsentrere meg om de åtte spørsmålene som folket i Israel stilte Malakias, og dermed Herren Gud. Jeg håper at dette kan bli en interessant liten serie med andakter som kan gi oppløftelse og oppmuntring til leseren.


 

%d bloggers like this: