larshaukeland

Den bemerkelsesverdige kaptein Robert FitzRoy – pioner av værmeldinger

Robert FitzRoy (1805-1865) var kapteinen på HMS Beagle som seilte verden rundt med Charles Darwin om bord. FitzRoy blir ofte husket som den uhyggelige, kranglevorne mannen som var offer for sinneutbrudd og depresjon, og som til slutt tok sitt eget liv. Men han ble også anerkjent av Darwin i hans Autobiografi til å ha en nobel karakter “viet til plikten sin, gavmild uten grenser, modig, bestemt, ukuelig energisk og en ildfull venn til alle som stod under ham”.

Anerkjente oppnåelser

Der er også mye bevis, som en omfattende biografi fra 2004 understeker, at han var en hengiven mann og far. Og mer nylig har mange anerkjent FitzRoys oppnåelser som en førsteklasses landmåler og pioner i meteorologi. Han støttet også rettighetene til urfolkene.

FitzRoy kom fra aristokratisk famile; selv om han var uten tittel, så var han oldebarn til Chatles II. “Han insisterte på bokstaven R i fornavnet for å indikere kongelig (om enn uoffisiell) avstamning.”

FitzRoy sluttet seg til Royal Navy (Den Kongelige Marine) da han var 13 år gammel, og han ble sendt til Royal Naval College i Portsmouth hvor han mottok en bredspektret utdannelse. I tillegg til de klassiske fagene (inkludert latin og gresk) inneholdt pensum geografi, historie, geometri, fransk, fekting, tegning og dans i tillegg til navigasjon, hydrostatikk, mekanikk, astronomi og “bevegelsen av tunge legemer” (dette inkluderte skriftene til Isaac Newton og hans beregninger). I 1828, i en alder av bare 23 år, ble FitzRy gitt sin første post, som kaptein på HMS Beagle. Han viste seg å være en veldig kapabel mann.

Skipskapteiner i de dager måtte være “hands on”. Betraktelige mengder ferdigheter trengtes for å kunne navigere den 28 meter lange 214 tonn tunge Beagle, med dets tvillingmaster og firkantede seil. Opprinnelig rigget som en brigg hadde den blitt nyrigget som en bark. Disse skipstypene ble kjent i de dager som “kiste-skip”, kjente for å “bli skilpadde” når de ble puffet av bølger og sterk vind. Til sammenlikning var kaptein Cooks berømte Endeavour, som ankom Australias Botany Bay i 1770, utstyrt med tre master, var 32 meter lang og veide 335 tonn, og var mye stødigere og sikrere.

Oppgaven til de som var om bord i HMS Beagle, som var å fullføre en landmåling av den søre delen av kysten til Sør Amerika, ble påbegynt under skipets første reise under en annen kaptein. Det var også å gjøre astronomiske observasjoner og å fullføre en komplett sirkel av langsgående målinger ved bruk av 22 veldig nøyaktige kronometere som FitzRoy hadde betalt for og bevarte i hans lille lugar.

Vitenskapelig anerkjennelse

I 1830 tok kaptein FitzRoy HMS Beagle rundt Kapp Horn som på den tiden var uregistrert. Han målte opp området og laget de første kartene, som fremdeles var i bruk for å navigere skip i de farvannene etter andre verdenskrig. “Disse prestasjonene ble gjenkjent av Royal Geographic Society i 1837, noe som ga ham deres gullmedalje.

I desember 1831 satte FitzRoy ut på den nå berømte reisen sammen med den 22 år gamle Charles Darwin. Kapteiner ute på sjøen levde veldig ensomme og adskilt liv. Mens FitzRoy hovedsakelig måtte konsentrere seg om landmåling og hydrografi, så ønsket han en venn og kompanjong som også kunne utføre vitenskapelige observasjoner om floraen og faunaen på plassene de besøkte. Darwin, sol likte å jakte (han var kjent til å skyte på nesten alt som beveget seg), var også en kapabel naturalist. Han var ekspert på biller og hadde studert geologi under den kjente geologen Adam Sedgewick.

Darwin ble anbefalt for kaptein FitzRoy av botanikkprofessor ved Cambridge, John Henslow. FitzRoy møtte Darwin like etterpå og likte hva han så. De to skulle tilbringe over fem år sammen på HMS Beagle mens de seilte verden rundt.

FitzRoy om Bibelen

FitzRoy var en hengiven kristen. Skriftene hans indikerer ar han hadde noen problemer med noen av aspektene til 1 Mosebok ved begynnelsen av reisen, inkludert at syndefloden skal ha vært verdensomspennende. Men dette forsvant på grunn av observasjonene hans i løpet av reisen, spesielt når det gjaldt geologi. I tillegg førte hans nære lesning av Bibelen og hans observasjoner av menneskelig migrasjon og astronomi ham til en overbevisning om at 1 Mosebok var til å stole på, historisk korrekt og bokstavelig sann. FitzRoy, som tolket skapelsesdagene i 1 Mosebok 1 som bokstavelige 24 timers dager, så naturen og Bibelen som en stemme. Han trodde ikke på det bakonsike synet, som var populær på universitetene på denne tiden, om at disse to var motstridende bøker.

FitzRoys bokstavelige aksept av Bibelen ble senere oppmuntret av hans kone, Mary, som også var en hengiven kristen.

Mer anerkjennelse

Robert FitzRoy ble medlem i det prestisjefulle Royal Society i 1851 med Darwins støtte. I hans egen Fortelling om reisen resonerte FitzRoy fra sine egne observasjoner av den komprimerte naturen i skjellene i Pantagonia hvis vanndybde “var så stor at den kunne klemme og mose jorden og skjellene med sitt enorme trykk”, og at denne sterke kraften som hadde ført til “samholdet” til “den universelle syndefloden”.

Under observasjonene av “aboriginerne” i Sør Amerika resonerte han korrekt at “hver variasjon av hår og farge kan ha produsert frem bare to originaler. FitzRoy synetes at ideen om at mennesket kom fra en mer primitiv tilstand med dyr som forfedre “absurd”.

Når Darwin offentliggjorde Artenes opprinnelse 20 år senere i 1859 gikk FitzRoy sterkt imot sin venns forkastelse av 1 Mosebok i favør av hans teori at naturlig utvelgelse var ansvarlig for designen og mangfoldet i alt liv.

FitzRoy var tilstede ved den berømte (og veldig feiltolkede) debatten i 1860 mellom biskop Wilberforce og Thomas Huxley, og ble rapportert å holde Bibelen sin “høyt”, sa at han “angret publikasjonen av Darwins bok og benektet professor Huxleys påstand at det var en logisk ordning av fakta.

Forfremmelse og rettferdighet

I 1843 ga FitzRoy oppreisingen og ble utnevnt til guvernør i New Zealand. Mens han var der ble han kjent for å være rettferdig når det gjaldt maori folket, inkludert deres rettigheter til å få maksimum nytte av salget av landet deres dersom de ønsket det. Ikke overraskende skaffet dette ham mange fiender.

Når han returnerte hjem ble FitzRoy utnevnt sjef for meteorologisk kontor. Som seiler verdsatte han værmeldinger som en måte å redde liv på sjøen. FitzRoy brukte erfaringen sin og observasjoner av sterk vind rundt Kapp Horn til å designe et pålitelig barometer, og han skrev “Værboken” (først publisert i 1858) – en guide for å forutsi forandringer i været.

Ut fra skyggene

FitzRoy opplevde flere skuffelser i livet sitt. En stor kilde til anger ser ut til å ha vært måten kapteinsbindet hans på HMS Beagle hadde bidradd til utviklingen av Darwins ideologi – noe som klart ville robbe store mengder fra troen deres på Gud og Bibelen (og gjorde det også).

Likevel er det bar å bli minnet om beviset for hans noble karakter og det han oppnådde, noe som ser til å bli oversett bare på grunn av hans rolle som kaptein på Darwins berømte reise.

Banebrytende system

For eksempel, å ha skrevet opp værmønstre i Nord-atlanteren. FitzRoy utviklet et varslingssystem for storm ved bruk av synlige signaler som ble heist fra en mast på land, synlig fra skip på lang avstand. Hans system brukte lys inni trekanter elle firkanter, kjegler og sylindre for å varsle skip om farlig vind eller kuling. Snart etterpå ble det nye systemet tilpasset av Frankrike og så andre land.

Fra det som er kjent om denne snille og gavmilde mannen ville Robert FitzRoy uten tvil ha vært henrykt over at så mange liv ble reddet som et resultat av hans arbeid.