larshaukeland

Del 2 – Er Adam i genene dine?

Menneske DNA på hvert kontinent er så like at genetikere innrømmer at vi kommer fra en “liten befolkning” for bare noen få tusen år siden. Kunne dette være Adam?

“Adam og Eva har aldri eksistert!” I de siste tiår kunne du forvente slike sterke uttalelser fra leppene til en hevngjerrig høyskole professor. Dessverre, i det nåværende opphavsklimatet, kommer slike uttalelser også fra bekjennende kristne. Hvorfor det?

I over 100 år har skapelse-evolusjon debatten fokusert nesten eksklusivt om tre velkjente vitenskapelige beviser: Sekvensen av fossiler i jordens skorpe, de anatomiske of fysiologiske likhetene mellom mennesker og dyr, og den geografiske spredningen av arter rundt omkring på jorden. Ved hjelp av disse dataene har vitenskapsmenn forsøkt å svare grunnleggende spørsmål om opphavet vårt: Hvor kom det første mennesket? Når? Fra hvem?

For 150 år siden insisterte evolusjonistene på et liknende svar: menneskene utviklet seg fra ape-liknende skapninger i Afrika over et tidsrom på flere millioner år.

Ankomsten av moderne genetikk introduserte en ny rynke til denne fortellingen. Til forskjell fra tidligere datatyper, så har DNA sammenlikninger potensiale til å avsløre hvor mange forfedre det er i vårt familietre – om det er snakk om to forfedre eller en stor befolkning. Med andre ord har genetikken lagt Adams hode direkte på hoggestabben.

Vil han overleve?

PAR VS. BEFOLKNING: FORSKJELLIGE UTGANGSPUNKTER

Evolusjonistene har opprettholdt at menneskehetens start var en apeliknende skapning som gradvis utviklet seg til det moderne mennesket i årevis. Med hjelp av genetisk data har de lagt til nøyere detaljer til fortellingen deres. For å få det genetiske mangfoldet vi ser i dag, hevder de at det menneskelige familietreet aldri kunne krympes til bare to personer – ved noen anledning i fortiden. Derfor insisterer moderne evolusjonister at vitenskapen tydelig forkaster en bokstavelig Adam og Eva.

Men hvordan kan DNA avsløre størrelsen og omfanget til vårt familietre? Det sentrale prinsippet involverer matematiske beregninger for (1) det store antallet DNA forskjeller blant folk rundt omkring på jorden og (2) distribusjonen blant forskjellige befolkninger. Evolusjonistene tror at antallet DNA forskjeller er for stort til å ha oppstått i løpet av bare 6000 år. De sier også at DNA ikke blir delt bredt nok rundt jorden til å ha spredd seg fra bare to forfedre på så kort tid. Faktum er at de insisterer at forfedrene våre aldri kom under en befolkning på noen få tusen mennesker. Likevel finnes det skjulte antagelser under konklusjonen deres.

FØRSTE DNA: VARIASJON VS. SEN MUTASJON

En kritisk antagelse involverer mekanismen som produserer DNA forskjeller. Evolusjonistene insisterer at all DNA variasjon er til syvende og sist resultatet av mutasjoner – DNAets kopieringsfeil. Denne antagelsen, kombinert med det store antallet DNA forskjeller, tvinger evolusjonister til å strekke vår genetiske arv over millioner av år.

Som kontrast til det tillater Bibelen at Adam og Eva har blitt skapt med millioner av DNA forskjeller fra begynnelsen av. Dette faktum krymper straks inn den behøvde tidsrammen for det menneskelige opphavet til noen få tusen år – og minsker også befolkningsstørrelsen av forfedrene til to.

ADAM VS. APE: FORSKJELLIGE FORFEDRE

En kritisk forskjell mellom kreasjonistene og evolusjonistene involverer hvordan DNA forskjellene er definert. Ikke så overraskende skaper evolusjonistene listen sin ikke bare ved å sammenlikne mennesker med andre mennesker, men også ved å sammenlikne mennesker med aper. Som resultat blir antallet DNA forskjeller, som evolusjonistene forsøker å gjøre dere for, mye høyere enn det antallet so kreasjonister forsøker å gjøre rede for. Kombinert med hvordan DNA forskjellene oppstår, fører denne disputen til dramatisk forskjellige bilder av hvor mange forfedre som startet menneskerasen.