30 desember: Et trygt tilfluktssted

“Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold.”

2 Samuel 22:3

David hadde søkt tilflukt i fjellene utallige ganger da han ble jaget av kong Saul. Han kjente både til behaget  av å være utsatt og sårbar, og freden av å være trygt gjemt bort i en sterk festning. Nå, som en gammel mann, skriver David en hymne med lovprisning til Gud, etter å ha blitt reddet nok en gang, og kaller Gud sin frelse, hans styrke, og hans vern.

Har du en tilflukt? Kanskje ikke fra en plyndrende hær, men fra en sviende samvittighet? Har du et trygt sted du kan flykte til når du innser at der er synder i fortiden som ikke kan bli omgjort, feil som ikke kan bli rettet, feil som ikke kan forandres?

Når syndene dine kommer øsende over deg, når du innser hvor du kommer til kort for Guds perfekte og gode standard, så har du først en tendens til å redde deg selv — men du kan ikke være et tilfluktssted for deg selv. Du trenger noen andre som kan ta deg inn og verne deg fra Guds rettferdige vrede. Du trenger den perfekte godheten til Jesus til å være din tilflukt, din styrke og ditt vern.

Når du føler deg utsatt og hjelpeløs for blikket til den altseende Gud, innse da at du er en synder og at ditt eneste håp er en Frelser som kan tre inn på dine vegne. Vit at Jesus Kristus er sterk, en tilflukt du kan løpe til og finne trygghet. Dette tilfluktsstedet vil vare, skjoldet vil holde, denne Frelseren vil frelse.