larshaukeland

Del 3 – Hvorfor er kirken så forvirret om Adam?

Ved roten av kirkens moderne debatt om eksistensen av en “historisk Adam” ligger det en tragisk misforståelse av vitenskapen.

En omstridt debatt har intensivert seg i den kristne verden siden det kom på forsiden av Christianity Today (Juni 2011): “Søkingen etter den historiske Adam”. Undertittelen summerte også opp det pågående emnet: “Noen forskere tror at genom-vitenskap sprer tvil om eksistensen til den først mannen og kvinnen. Andre sier at troens integritet krever det.”

Siden den tid har en mengde bøker rullet ut fra pressen: Peter Emns, The Evolution of Adam (2012), Matthew Barrett og Ardel B. Caeday, red., Four Views on the historical Adam (2013), Hans Madueme og Michael Reeves, red,, Adam, The Fall, and Original Sin (2014), William VanDoodewaard, The Quest for the Historical Adam (2015), John Walton, The Lost World of Adam and Eve (2015), Anben Chou, red., What Happened in the Garden? (2016), Terry Mortenson, red., Searching for Adam (2016), og Scott McNight og Dennis Venema, Adam and the Genome (2017), bare for å nevne noen. I tillegg finnes det utallige artikler i ukeblader og på internet om emnet.

Mange kristne ser ikke ut til å vite om Adam virkelig eksisterte historisk eller om vi i det hele tatt burde bry oss om det. Mange kristne ledere benekter at han ble skapt på overnaturlig måte fra virkelig støv, og aksepterer istedenfor at han utviklet seg fra en apeliknende skapning. Andre sier at han ikke var det første mennesket, men at Gud valgte ham fra en gruppe tidlige Homo sapiens.

Dette er intel lite emne. De to hovedsynene om Adam er veldig forskjellige. Ble han til på skapelsens sjette dag for omtrent 6000 år siden (en bokstavelig tolkning av 1 Mosebok 1-11 indikerer dette)*, eller var det en hendelse titusenvis eller hundretusenvis av år siden, og 13,8 milliarder år etter the big bang?

Hvordan har vi ankommet det stedet hvor vi har så mye forvirring og tvil om Adam blant bekjennende evangeliske kristne? Og spiller det likevel noen rolle, så lnge vi tror på Jesus Kristus som Frelser og Herre?

FORVIRRINGENS OPPHAV

Ta til betraktning denne frasen på førstesiden av Christianity Today: “Genom-vitenskapen sprer tvil om eksistensen av den første mannen og kvinnen”. Dette peker mot roten til problemet.

Studien om det menneskelige genomet er nylig, men problemet av å la vitenskapelige påstander velte Guds Ords klare lære går tilbake to århundrer. Det startet tidlig på 1800-tallet da mesteparten av kirken forlot troen på Bibelens kronologi og den globale syndefloden i Noahs dager. Istedenfor adopterte de den rådende vitenskapelige ideen, utviklet av en ateist og en geolog som trodde på en guddom, at steinlag og fossiler krevde millioner av år for å bli formet.

Kristne forstod ikke at denne “vitenskapelige” ideen ikke kom fra steinene og fossilene, men fra antibibelske, naturalistiske, og filosofiske antagelser som disse vitenskapsmennene brukte for å fortolke steinene. Som et resultat av dette kom kristne opp med gap-teorien eller dag-alder synet på 1 Mosebok for å imøtekomme millioner av år, og reduserte folmmen i Noahs dager til en lokal katastrofe i Midtøsten eller en myte.

De fleste kristne trodde ikke det spilte noen rolle for hoveddoktrinene i troen deres, og trodde at Bibelen primært gjaldt åndelige ting, ikke den fysiske verden. Å ha kompromittert syndefloden og den bibelske kronologien (som viser at verden ikke er noe særlig mer enn 6000 år gammel), så har mang i kirken derfor akseptert Darwins første påstander om at planter og dyr utviklet seg over disse antatte millioner av år (Artenes Opprinnelse, 1859). Da Darwin senere antok at menneskene hadde utviklet seg fra en apeliknende skikkelse (Descent of Man, 1871), så aksepterte kirkens liberale ving dette også. Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet motstod mang evangeliske kristne biologisk og menneskelig evolusjon, men fortsatte å kompromittere med millioner av år og ignorering av syndefloden.

Til og med etter oppblomstringen av ung-jord skapelse etter utgivelsen av The Genesis Flood (Morris, 1961), så forkastet fremdeles de fleste evangeliske kristne en ung jord og fortsatte å kompromittere om alderen til universet og sa at det ikke var et betydningsfullt emne som kristne kan “være enige om å være uenige” om. De fleste forkaster naturalistisk evolusjon, selv om teistisk (Gud-startet) evolusjon (inkludert tro på evolusjonen av mennesker) fortsetter å vokse blant evangeliske kristne. Uten et bibelsk grunnlag til den første mannen og kvinnen i Guds bilde, er vi nå vitne til en alarmerende øking i antall bekjennende evangeliske kristne som tviler eller benekter Bibelens lære om kjønn, ekteskap og seksualitet.

Oppgivelsen av denne klare læren i 1 Mosebok 1:11 er et resultat av akseptering av vitenskapens suverene autoritet over Bibelens autoritet. Det starter bare i noen disipliner av vitenskapen, men til slutt sprer det seg til andre områder i kulturen og livene våre. Derfor viser undersøkelser i det tidligere kristne vestlige samfunnet at over 60% av unge voksne er på vei bort fra kirken, og de som blir igjen i kirken er ofte forvirret om doktriner og moralitet. Vesten krymper inn i åndelig og moralsk mørke og blir i økende grad avstengt fra evangeliet. Alt dette er knyttet til forkastelsen av sannheten i 1 Mosebok 1-11.

Troen på en bokstavelig Adam og syndefallet har alltid vært fundamentet til historisk ortodoks kristendom og en sunn fortolkning av Bibelen.

Som mange har uttalt, er Adam grunnleggende overfor evangeliet og integriteten og autoriteten til hele Bibelen. Jesus og Det nye testamentets forfattere trodde soleklart og lærte den bokstavelige sannheten i 1 Mosebok 1-11. Og de argumenterte at Jesus (den siste Adam) kom for å løse problemene forårsaket av Adams opprør (det første mennesket). Uten Adam faller evangeliet sammen (Romerne 5:12-21, 8:18-25, 1 Korinterbrev 15:12-49).

Kristne begår et katastrofalt feiltrinn når de forlater det Bibelen sier om våre første foreldre. Folk som ønsker å forstå hvor vi kommer fra og hvorfor vi trenger en Frelser vil ikke finne svar i evolusjonens skiftende sand med feiltolkninger av fossiler og DNA eller de alltid forandrende maleriene og skulpturene til fantasifulle evolusjonære kunstnere.

Menneskelig evolusjon er ikke et vitenskapelig faktum, men en pseudo-vitenskapelig myte basert på antibibelske antagelser. Til kontrast har mange linjer med solide vitenskapelige beviser bekreftet den bokstavelige sannheten i 1 Mosebok om den historiske Adam, alles stamfar.

På den måten har kristne ingen bibels eller vitenskapelig grunn til å tvile på en bokstavelig, historisk sannhet i Guds hellige, inspirerte, ufeilbarlige Ord, inkludert alt den lærer om opphavet og menneskets natur i 1 Mosebok 1:11.