19 april: Apotlenes motivasjon

“Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.”

Apostlenes gjerninger 4:20

For mange polstrede og kjælte kristne i dag er det alt for lett å ikke snakke om evangeliets sannheter som vi har sett og hørt. Alt for ofte begraver vi evangeliets lys som vi ha blitt gitt oss under en kurv full av unnskyldninger og begrunnelser.

Men dette var ikke apostlenes vitnesbyrd. Etter å ha sett den oppstandne Herre og Frelser Jesus Kristus med egne øyne, etter å ha blitt opplært ved Hans føtter, og etter å ha mottatt Hans befaling om å gå å undervise og døpe i Hans navn, så hadde de intet valg eller tilbøyelighet enn å proklamere evangeliets sannhet som de både hadde lært og erfart.

Legg merke til konteksten i deres modige erklæring. De jødiske autoritetene hadde akkurat truet dem og kommandert dem å ikke snakke mer i Jesu navn. Apostlene kunne ha kompromittert Kristi ære og ha nøyd seg med et filantropisk, menneskegledende budskap. Men istedenfor erklærte de deres ugjenkallelige bestemmelse av å gjøre det som var rett i Guds åsyn og fortsette å offentliggjøre sannheten om Jesus Kristus.

Den overbevisende motivasjonen som blir uttrykket av disse trofaste disiplene burde tvinge oss til å stille dette spørsmålet selv: dersom vi blir stilnet spå lett i vårt vitne om evangeliet, har vi da virkelig sett og hørt det samme som apostlene gjorde? Er Jesus Kristus en levende, pustende, instruerende realitet for oss?

De som har sett og hørt den oppstandne Kristus er hjelpeløst konsumert av erfaringen. De kan ikke motstå å snakke om det de har sett og hørt.


 

%d bloggers like this: