Dag 8: Venter utrettelig

Les Jesaja 30:15-18

Og derfor lengter Herren etter å vise dere nåde, derfor reiser han seg for å vise barmhjertighet. For Herren er rettens Gud. Salige er alle som venter på ham!

Jesaja 30:18

Det ser så uanstrengt ut. Ørner og andre rovfugler svever høyt over klippene, og de ser knapt ut til kreve noe tiltak i det hele tatt. Mens de svever så sprer ørnene halen sin for å danne størst mulig flate og på denne måten få full utnyttelse av det atmosfæriske termikken og oppdriften. Og de som studerer ørnene i flukt finner ørnefjærenes og hårsekkenes styrke virkelig imponerende! Å sveve krever en utsøkt utformet kropp og mer øvelse og anstrengelse enn det ser ut for oss som står på bakken.

Sportskommentatorer lovpriser høyt tilsynelatende uanstrengte utførelser. Midtbanespilleren som takler motstanderen, fyker fremover banen og smeller inn et perfekt langskudd ser vi ofte i reprise på sporten hvor kommentatoren sier at “han får det til å se så lett ut!”. Det betyr selvsagt ikke at det er lett!

Følg strømmen. Ta det som det kommer. Ta det skrittvis. Få det til å se lett ut. Alle disse beskriver et kulturelt ideal: “Aldri la dem se at du svetter.” Ofte er imidlertid det synlige og virkeligheten milevis fra hverandre.

Så når Skriften sier at vi skal “vente på Herren” som nøkkelen på å kunne sveve i åndelige høyder, så blir vi lett fristet til å lete etter smutthull så vi kan få en fangst. Herrens medfølelse og iver til å hjelpe oss virker for godt til å være sant. Vi hopper opp for å finne våre egne løsninger til dilemmaene våre i et forsøk på å blåse opp glørne i håpet vårt. Og der har vi problemet.

Verset fra Jesaja 30 ovenfor legger frem to alternativer: Enten venter vi på Gud og ser at Han opphøyer seg selv ved å vise oss nåde i vår trengsel, eller så venter Gud på at vi skal trette oss selv ut med vår stolthetsinspirerte planer for selv-redding. “Salige,” sier Bibelen, “er alle som venter på ham!

Betyr dette at vi skal sitte på hendene våre, hvile på sofaen og vente på at vi skal få en medalje i posten? Nei. Skriften fordømmer latskap. Men det betyr at vi bare ser til vår Gud full av nåde etter de positive resultatene vi trenger, samme hva situasjonen er. Vi svever på oppdriften som bare nåde kan besørge, mens vi gjør hva vi kan for å skaffe størst mulig flate for å fange fordelene i de oppdriftene.

TENK PÅ: Venter jeg på Gud? Eller venter Han på meg?

BE: Herre, lær meg mer om å vente på deg. Spesielt…


 

Advertisements
%d bloggers like this: