5 desember: Herrens banner

“Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner.”

2 Mosebok 17:15

“Herren er mitt banner” er oversettelsen av “Jehova nissi”, som det står i grunnteksten. Moses erklærte offentlig at Herren var hans banner. Der er minst tre ting vi burde vite om dette banneret.

For det første er et banner (flagg) et tegn på et forenet formål; det er et samlingspunkt, en standard som alle folk med like oppfatninger blir dradd mot. Som salmisten skriver: “Måtte vi kunne juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn!” (Salme 20:6). Alle dem som stoler på Gud og fryder seg over Hans frelse har en felles interesse, et bånd som binder dem uvilkårlig sammen.

For det andre er et banner et tegn på modig trass. Den sier “Her er vi, og vi er her for å kjempe.” Selv når denne verden er overgitt til ondskap, vil Gud ikke bli forlatt uten vitner; banneret Hans vil ikke falle. Jesaja uttalte: “De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst. For den kommer som en veldig flom, Herrens ånd driver den fram” (Jesaja 59:19). Originalteksten sier her at Herrens Ånd vil “reise opp en standard” (et banner) “mot ham” (d.v.s. Guds fiender).

Til slutt kan et banner være et bilde på en strålende triumf. Flagget blir plantet på bakketoppen; den seiersrike erobrerens farge vaier i vinden. Dette var tilfellet med Moses da han erklærte Herren som sitt banner; og legg merke til at han hevder at dette ene og alene er Guds triumf. Josva og Israel kjempet hardt mot Amalek, men Gud alene ga dem seieren.

Måtte vi alle i dag kjempe hardt for seieren, og måtte banneret over livet vårt for alltid være Herren; det er gjennom Hans kraft og med Hans formål at vi kan kjempe effektivt.