Vers 8

“Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel.”

1 Mosebok 4:8

På begynnelsen av dette verset, ser vi at Kain snakket til Abel. Det faktum at det ikke nevnes hva Kain sa, eller i det minste hva han snakket om, har fått noen kommentatorer til å tvile på at dette var en vanlig samtale. Noen påstår til og med at å si at Kain snakket til broren sin var en urett mot historien og mot grammatikken her i dette verset. De peker mot at enkelte andre eldgamle tekster er et tomrom her på dette stedet. Men grunnteksten sier virkelig at “Qayin” (Kain) “amar el Hebel ach” – “snakket” eller “svarte” Abel, “hans bror”. Det at vi ikke vet hva de sa til hverandre, betyr ikke at de ikke snakket sammen. Trolig snakket Kain om hverdagslige ting, bare for å holde kontakt med broren mens han planla å ta livet av ham. Det er også mulig at når de to brødrene snakket sammen, så fikk Kain svar fra Abel som han ikke likte, og at dette har vært det som var siste strået før mordet på Abel. Igjen er dette vanskelig å vite med sikkerhet på grunn av den mangelfulle informasjonen her i dette verset. 

H. L. Leupold kommer med en utradisjonell teori hvor han lanserer teorien om at skriften her burde oversettes som “og han sa”. Ordlyden ville da bli noe slikt som: “Kain sa til Abel (hans bror): la oss gå ut på marken.” Dette ville i så fall bety at Kain lurte Abel vekk slik at han kunne ta livet av ham hvor ingen kunne se ham gjøre det. Dette er selvsagt ikke noe som den norske Bibelen støtter, ei heller den engelske King James Bibelen. Et mulig samtaleemne for disse to kan ha vært at Abel forsøkte å få Kain til å angre seg, og ordne opp i sitt forhold til Gud. Dette ville sikkert vært et emne som ville kunne skubbe Kain utenfor stupet.

I alle fall, hvordan det enn falt seg slik, så var disse to brødrene alene ute på marken sammen. Dette kan ha vært dyrket mark eller villmark. Ordet “sadeh” kan oversettes både som land, jord, mark eller jorde, og brukes både om innmark og utmark. Det er ganske sikkert at det var borte fra Adam og Eva samt andre mulige søsken. Det er absolutt ikke helt sikkert hva de sa til hverandre, eller hvor på marken de var, eller hvordan de hadde kommet seg dit (åpenbart gikk de dit, men vi vet ikke foranledningen til det). Vi kan heller ikke helt se bort ifra muligheten om at Kain hadde planlagt å få broren sin ut på jordet, noe som i dag ville kvalifisert til overlagt drap – det vil si planlagt mordet.

Da disse to brødrene var ute på marken, så står det at “Kain steg opp mot Abel”. Navnene er ikke vanskelige å forstå i grunnteksten, men ordene imellom dem er “kuwm” og “el“, i vår norske oversettelse fra 1988 blir dette ordet oversatt som “for løs på“. I den engelske King James er dette oversatt som “rose up against” (“reiste seg opp mot”). “El” er en preposisjon som kan ha mange betydninger, og det må sees i sammenheng ned verbet som det står sammen med. Verbet her kan oversettes som “å reise seg opp” eller “å stige opp”. Dette kan i overført betydning brukes om en fiende som setter seg opp imot noen. Det brukes også om “å løfte opp” noe. Dette kan være et ord som beskriver at Kain løfter hendene sine mot broren sin. Det står ikke presist hvordan Kain slo i hjel Abel, men han kan eksempelvis ha hatt en stein i hånden sin. 

Til slutt i verset står det at Kain “slo ham i hjel.” Det hebraiske ordet “harag” betyr “å slå noen med dødelig formål”. Det kan også oversettes som “ødelegge”, “myrde”, “slakte” eller “drepe”. Å forstå at dette verbet har som hensikt å ta livet av noen, så faller preposisjonen etter verbet enkelt på plass. Vi antar at man på denne tiden enda ikke har laget kniver eller våpen, selv om de første menneskene på jorden ganske tidlig laget “redskaper av kobber og jern” (Vers 22). Det er en feilaktig antagelse at de første menneskene på jorden bare var huleboere og ikke hadde funnet opp ilden. En riktig forståelse av skapelseshistorien forklarer at menneskene var smarte, selv like etter skapelsen fant sted. Vi finner flere beviser på dette i kapittelet vi nå ser på – og huleboere finnes selv i dag. Vi bruker ikke hele hjernen vår i dag – tenk om man like etter skapelsen hadde vært i stand til å bruke mer av hjernen sin. Synd og entropi kan ha gjort at vi bruker mindre og mindre av hjernen vår. Vi har i dag flere problemer med å få barn, og vi ser flere og flere problemer med forplantning i vårt moderne samfunn. Tenk om dette også gjelder hjernen? Mer om dette senere.

Kains synd er ikke bare en av de verste synder vi kan forestille oss, men det er også ett bilde på hva som kan skje med dem som følger etter Guds lov. I Bergprekenen sa Jesus “Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres” (Matteus 5:10). De første syv saligprisningene er måten Jesus sier vi kan oppnå glede eller lykke i livene våre. Guds metode er ikke vår metode. Lykken er ikke å være rik, populær, mektig eller “macho”, men å være fattig i ånden, sønderbrutt over synden, ydmyk overfor en mektig Gud, tørste og hungre etter rettferdighet, og se at Gud renser en slik at en blir ren i hjertet. Disse – som følger etter Gud – vil bli jordens fredsmeklere, men Guds fred er ikke det samme som menneskers fred. De vil proklamere Gud og Hans Ord, og dette vil oppfylle de første syv saligprisningene. Da kommer den åttende som ett resultat av at en oppfyller de første syv, og forfølgelse vil bli resultatet. Abel var rettferdig, og han er også blitt kalt “en profet” i Lukas 11:50-51. Dersom man går ut ifra at dette stemmer, så er det meget trolig at Abel har forsøkt å stifte fred mellom Kain og Gud, og at han har blitt drept for dette.

Vi synes at Adams synd – å spise en forbudt frukt – var en liten synd, slik som synder virker å være, men det åpnet døren for større synder, og det tok ikke lang tid før vi så den første morderen i verdenshistorien. Bitterhet og sjalusi har blitt kalt “en alvorlig sykdom” ettersom de forbitrer hele mennesket og gjør dem fulle av bitterhet. Fiendskap er frukten som setter slangens ætt opp mot kvinnens ætt. Abel blir den første av en lang linje martyrer (Matteus 23:35), på samme måte som Kain er den første i en lang linje av ugudelige forfølgere som har gjort livet surt for mange troende (Judas 1:11). Kain “som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden” (Galaterne 4:29), og slik vil det være så lenge menneskene har fri vilje og denne tidsalderen fortsetter.

Mange har vist til Moselovens bud “du skal ikke slå i hjel” (2 Mosebok 20:13), og dette budet blir forsterket av Jesus i Bergprekenen hvor Han sier: “Dere har hørt det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen. Men jeg sier dere: Den som uten grunn harmes på sin bror, skal være skyldig for domstolen. Og den som sier til sin bror: Raka! skal være skylig for rådet. Og den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvets ild” (Matteus 5:21-22). Jesus forsterker her loven slik at den blir enda vanskeligere å holde. Ordet “Raka” kan kanskje best oversettes som “tomskalle” – at hodet er tomt, et nedverdigende uttrykk. Det er imidlertid ikke like alvorlig som å kalle noen en “dåre” – i dag ville vi sikkert ha sagt “idiot” eller “tosk”. Det at en skal kastes i helvete på grunn av dette, er utrolig alvorlig. Jesus viste oss – som jødene stort sett var klar over allerede – at loven er umulig å holde. Vi trenger Guds nåde – nåde vi får gjennom å ta imot Kristus som frelser. Det kan for de fleste synes troverdig at Kain måtte bøte livet for denne alvorlige ugjerningen, men som vi vil se senere, så fikk han beholde livet sitt. Dette er nok fordi at Moseloven ikke var kommet enda, og de levde i en annen tidsperiode – som vi kaller tidshusholdning – hvor Gud samhandlet med menneskene på en annen måte enn hva Han gjør i dag. Vi kaller tidshusholdningen før syndefallet som “Uskyldighetens tidshusholdning”. Den andre tidshusholdningen – fra utkastelsen av hagen og fram til syndefloden – blir kalt “Samvittighetens tidshusholdning”. Gud samhandlet helt forskjellig med menneskene i denne tiden sammenliknet med “Lovens tidshusholdning” som varte fra Moseloven opp til Jesu død på korset. Da startet “Nådens tidshusholdning” – den tidshusholdningen vi lever under i dag.

Matthew Henry kommer med flere punkter om Kain og hans synd mot Gud og hans bror. Han sier at broren, som han myrdet, var hans mors sønn, og når han sier noe ondt om ham, baksnakker han sin mors sønn (Salme 50:20). Abel var en god bror, som trolig aldri baksnakket sin bror eller behandlet ham dårlig. Kain ble også advart på forhånd av Gud – trolig også av Abel. Det er mulig at Kain lurte Abel på samme måte som Joab kysset Amasa før han drepte ham (2 Samuel 20:9-10). Joab lurte også Abner ved å snakke fortrolig med Abner før han drepte ham (2 Samuel 3:27). Absalom laget i stand en fest før han tok livet av sin bror Amnon (2 Samuel 13:28). Det er helt klart at Kain var like ond som Abel var god (1 Johannes 3:12). Kains synd var like mye mot Gud som den var mot Abel, og Kain åpenbart mislikte at Abel hadde et slikt godt forhold til Gud. Henry gjør et poeng av at det var få mennesker i verden på denne tiden, og selv om dette stemmer til en viss grad, så vet vi ikke hvor mange barn Adam og Eva hadde på denne tiden. 1 Mosebok 5:4 sier: “Og Adams dager etter at han hadde fått Set, var åtte hundre år, og han fikk sønner og døtre.” Hvor mange barn kunne Adam ha fått i løpet av sine 930 år? Vi vil se på de høye levealdrene senere.


 

 

Advertisement
%d bloggers like this: