Avdekking av antagelser ved Newgrange

Vintersolverv har en spesiell effekt på Irlands mest kjente megalittsted. En astronom tror at vi kan bruke dette til å regne ut tidlige datoer som passer bibelsk historie.

Stonehenge er et av bokstavelig talt tusenvis av massive steinmonumenter kalt megalitter, og de er spredd utover Europa og andre landområder. De inspirerer oss til endeløs fasinering mens vi lurer på hvorfor folk langt tilbake i tiden henga seg til så mye arbeid på slike store byggverk. Siden byggerne ikke etterlot noen nedskrevet beskjed til oss, så må vi pusle sammen bitene basert på begrensede spor. Bibel-troende kristne er også interessert i å fylle disse tomme hullene om hvordan menneskenes sivilisasjon spredde seg etter syndefloden.

Et bestemt mysterium er en stor gåte for troende. Verdslige vitenskapsmenn gir datoer til de fleste av disse steinbyggene på rundt 2500-3000 f.Kr. Solide datoer basert på flere linjer med bevis er ekstremt sjelden i tiden før Abraham, likevel ser radiokarbon datering i tre og kull ut til å bekrefte disse sene datoene. Det ville plassere disse gjenstandene før syndefloden, selv om den menneskelige sivilisasjonen ikke spredde se før godt etter flommen (2350 f.Kr. ifølge de kronologiske opplysningene i Bibelen). Hvordan kan kristne forene disse tidlige datoene med Bibelen?

Det synes klart at noe er galt med radiokarbon datering, men hva? Som en astronom som analyserer hvordan mennesker markerer tiden ved de vanlige bevegelsene av himmelske legemer, så har jeg lurt på om de forskjellige grenene av vitenskapen kunne arbeide sammen for å øse disse spørsmålene. Dersom vi på en måte kunne finne en pålitelig, uavhengig astronomisk måte å datere steinbyggverkene på, så kunne vi kanskje vise hvordan eldre radiokarbon “dateringer” må bli revidert til å passe disse mer nøyaktige astronomiske datoene som passer me den bibelske tidslinjen.

Hvor fantastisk det ville være! Vi kunne da begynne å revidere de radiometriske datoene i arkeologien slik at de passet de bibelske datoene. Istedenfor datoer som går titusenvis av år, kunne vi begynt å peile inn presist når folk bygde ting mellom tiden for Babels tårn og Abraham.

Problemet er at mesteparten av disse stedene har blitt bearbeidet og forstyrret over århundrene, så vi kan ikke være sikre på om steinene ligger korrekt… med et mulig unntak, Newgrange, i County Meath, Irland.

Jeg var fascinert over at dette stedet hadde et takvindu over inngangen, kalt en takboks, som kommer på linje under vintersolverv. Siden soloppgangen under vintersolverv forandres langsomt men forutsigbart over århundrene, så kan astronomer regne ut hvor den stod opp i fortiden. Dersom vi kunne beregne den faktiske datoen som den tidlige post-Babylon bosettelsen bygde den megalittiske takboksen, så kunne vi vise hvordan den varierer fra radiokarbon datoene.

Men som med all vitenskap er det ikke så lett som det høres ut. Vitenskapen samler hele tiden ny informasjon som ser ut til å komme nærmere svaret men reiser nye spørsmål. Og det er også tilfellet her. Likevel får hvert skritt oss nærmere til en mulig løsning, så strevet er absolutt verdt det.

FANTASTISK INGENIØRFAG

Bru na Broinne (“Palace of the Boyne” på engelsk, “Boynes palass” på norsk) er et kompleks med megalitter rundt en sving av Boyne elven i County Meath i Irland. Den mest berømte bygningen er Newgrange. Newgrange er en menneskebygd jordhaug bygget på en bakketopp for å gi den en prominent plassering i landskapet. Jordhaugen, som er dannet av skiftende lag av jord og stein, er 67 m i viddde og 12 m høy.

En 19 m lang passasje ender opp i et kammer med et hvelv som er 6 m høyt. Tre mindre alkover er plassert like ved hovedkammeret, og lager et smalt, kors-liknende plan.

Overraskende nok er passasjen, kammeret og alkovene tørre etter alle disse årene. Kanskje en grunn til dette er fordypningene skjært ut direkte i steinene i taket for å omdirigere grunnvannet. I tillegg er forbindelsene mellom steinene tettet med brent jord og sand.

Jordhaugen er ringet inn med store steiner, inkludert en stor stein foran inngangen inngravert med et distinktivt spiral-mønster. Spiraler og andre figurer pynter noen av de platede veggene innover passasjen, og noen få graveringer dukker opp på veggene i kammeret og alkovene.

Newgrange er trodd å være flere hundre år eldre enn Stonehenge og Egypts store pyramider. Til forandring fra disse stedene, så ser ikke steinene i Newgrange ut til å blitt kuttet ut i et steinbrudd, men er laget av naturlige steiner som ble transportert over lange distanser – og i oppoverbakke. Noen av de større steinene veier mer enn fem tonn. Den totale vekten av transporterte steiner overgår 200.000 tonn. Det synes klart at Newgrange krevde god organisering og anstrengelse.

Inngangspartiet ser ut til å vært blokkert ikke lenge etter byggingen, antakelig av nedfalt gjørme men kanskje med vilje. Til slutt dekket gjørme også den ytre ringen  av steiner. Jordhaugen har vært kjent siden den romerske tiden, men inngangen forble gjemt til 1699 da arbeidere som samlet byggesteiner avdekket inngangen. Over de neste to århundrene kom nysgjerrige folk fra hele Europa for å besøke Newgrange og kjørte av sted et ukjent antall gjenstander og etterlot seg grafitti.

FORMÅLET MED NEWGRANGE

I 1890 begynte den britiske regjeringen å beskytte stedet, og seriøse arkeologiske undersøkelser begynte. Den største undersøkelsen ble gjort av Michael J. O’Kelly fra 1962 til 1975. Han fant brente beinrester fra fem mennesker foran alkovene. Det viktigste funnet hans var kanskje takboksen over den indre kammeret. Tildligere hadde det vært fylt med jord og stein.

Han la merke til at passasjen gikk vekk fra inngangen slik at lyset ikke kunne komme inn til det indre kammeret. Men det relativt lille vinduet i takboksen lot lyset nå inn til kammeret. Selv dette var begrenset. Det eneste direkte sollyset som noensinne når kammeret er kort tid etter soloppgang på årets korteste dag, vintersolverv.

Basert på dette har noen arkeologer foreslått at formålet med Newgrange er å være et observatorium for å markere ankomsten av vintersolverv. Andre tror at de menneskelige levningene betyr at Newgrange var en gravplass. Kanskje Newgrange var begge deler? Det er mye spekulasjon om disse spørsmålene, men vi vil kanskje aldri vite dette med sikkerhet.

NÅR BLE NEWGRANGE BYGGET?

Radiokarbon metoden har datert datoen i forkullingen i jordhaugene til å være åa 3150 f.Kr., pluss eller minus 100 år. Men en slik tidlig dato plasserer Newgrange før syndefloden. Dessuten bygger disse datoene på mange tvilsomme antakelser. Interessant nok er den grunnleggende datoen for Newgrange ca. 700 år yngre enn 3150 f.Kr. – mye nærmere tiden da spredningen fra Babel skal ha skjedd. Men verdslige arkeologer har grunnleggende datoene til å passe med deres regler for beregninger som er basert på ikke-bibelske antakelser, slik som raten av radiokarbon produksjon i fortiden. Det synes klart at reglene deres for beregningene trenger mer beregning.

Det ville være spennende dersom vi kunne bekrefte alderen til Newgrange plassen ved å sammenlikne justeringen av passasjen og takboksen til vintersolverv. Noen har allerede prøvd dette, selv om analysene hans er basert på noen ubevisbare antakelser.

Den irske astrofysikeren Tom Ray fant at lyset fra vintersolverv flommer inn i kammeret fire minutter etter soloppgang. Denne forsinkelsen tilskrives en liten forandring i tilten på jordens akse over de siste få tusen år. Ray tror at jordens akse i 3150 f.Kr. ville gi maksimum lys ved soloppgang ved vintersolverv. Det ville t.o.m. direkte opplyse et spiralmønster i et av de mindre kammerveggene. Derfor trodde Ray at han hadde bekreftet radiokarbon datoen.

Ved første øyekast ser beregningene hans fornuftige ut, men andre faktorer ville forandre utregningene. For eksempel har minst en av steinene i linjeringen sklidd og hindrer litt av innsynet til takboksen. Den originale innstillingen av den steinen er usikker. I tillegg kan andre steiner også ha sklidd nedover. En liknende studie bare noen få år før Rays foreslo en mye videre ramme av datoer. Så en presis dato er fremdeles usikker.

En annen bekymring er byggernes originale formål med innstillingen. Ray foreslo at de mente å opplyse mønsteret på veggen. Hva med en lokalisering på golvet? Siden vi ikke er sikre, så kan andre konklusjoner være mulige. Hovedgrunnen til at folk har godtatt Rays konklusjon er antakeligvis at den passer med den generelt aksepterte radiometriske datoen, men som jeg har antydet er disse full av antakelser som ikke kan bevises.

ADVARSEL

Når rapporter sier at astronomiske datoer ser ut til å underbygge radiokarbon datoer, så må vi være forsiktige. Fortolkningen avhenger av mange antakelser. Dersom datoene motsier Skriftene, så trenger vi å undersøke disse antakelsene på ny. Det krever tålmodighet og videre undersøkelser av mulighetene. Det er slik vitenskapen og arkeologien fungerer.

Noen ganger må vi vente på utvikling av ny høyteknologiske verktøyer. (Infrarød termografi, for eksempel, tillot arkeologene å finne skjulte kammer bak kong Tuts grav i 2015.)

Kunne takboksens lys tjene et bredere formål enn å markere et punkt på veggen, slik som Rays teorier sier? Dersom kreasjonister kan identifisere en mer fornuftig vitenskapelig fortolkning av den beste innstillingen, så kunne arkeologer bruke dette til å finne den virkelige datoen og bedre beregne radiokarbon datering.

Kristne burde fortsette å vise en aktiv interesse i å avdekke fortiden vår og tenke originalt om måter å overkomme grensene til menneskelig kunnskap. Vi ønsker å male et klarere bilde av verdenshistorien og vise at den virkelig passer med Bibelen og ærer Gud. Vi burde aldri frykte hva vi kan finne. Vi vet at vi har mye mer å lære. Ved å starte med øyenvitner til verdenshistorien, Bibelen, kan vi ta et viktig skritt i riktig retning som andre ignorerer.


 

Advertisements
%d bloggers like this: