larshaukeland

18. Sanne disipler

“For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.”

Johannes 15:8

Er da de som ikke bærer mye frukt også disipler? Det kan de nok være, men på et baklengs og umodent nivå. Om de som bærer mye frukt, sier Kristus: “Disse er mine disipler, slik som jeg ønsker at de skal være — disse er mine sanne disipler!” Akkurat som vi sier om noen som viser sann manndom: Dette er en mann! På samme måte forteller Herren hvem som er disipler etter Hans eget hjerte, og verdig av å bære navnet disippel: Dem som bærer mye frukt. Vi finner ofte en dobbel betydning av ordet disippel i evangeliet. Noen ganger brukes det om alle som aksepterer Kristi lære. Andre ganger inkluderer det bare den indre sirkel av dem som fulgte Kristus helt og fullstendig, og ga seg selv opp for trening under Hans tjeneste. Forskjellen har eksistert i alle tidsaldre. Der har alltid eksistert et mindre antall avGuds folk som har søkt å tjene helhjertet sammen med Ham, mens majoriteten har vært fornøyd med den lille mengden kunnskap om Hans nåde og volje.

Og hva er forskjellen mellom denne mindre, indre gruppen og de mange som ikke søker adgang til den? Vi finner det i ordene: mye fukt! Hos mange kristne forblir tanken om personlig sikkerhet, som ved deres første oppvåkning er en legitim tanke, slutten av målet til religionen deres. Ideen om tjeneste og frukt er alltid sekundær og underordnet. Den ærlige lengselen etter mye frukt bekymrer dem ikke. Sjeler som har hørt kallet til å leve helt og holdent for deres Herre, å gi deres liv for Ham slik Han ga Sitt liv for dem, kan aldri bli tilfreds med dette. Deres rop er å bære så mye frukt som de i det hele tatt kan, så mye som deres Herre noensinne kan ønske eller gi til dem.

Bær mye frukt: så skal dere bli mine disipler — La meg be av ehner leser å ta disse ord til betraktning på den mest alvorligste måte. Ikke vær fornøyd med tanken om å gradvis gjøre litt mer eller litt bedre arbeid. På denne måten kommer det kanskje aldri. Ta ordene — mye frukt — som en åpenbaring fra ditt himmelske Vintre om hva du må være — av hva du kan være. Aksepter fullt ut umuligheten, den fullstendige dårskapen av å forsøke dette i din egen styrke. La ordene kalle deg til å se på ny på Vintreet, et foretak om å leve ut dets himmelske fullkommenhet i deg. La dem vekke deg opp på ny med tro og bekjennelse: “Jeg er Vitreets grein, jeg kan bære mye frukt til Hans ære, og Faderens ære.”

Vi trenger ikke dømme andre. Men vi ser i Guds Ord at der over alt finnes to grupper med disipler. La der ikke være noen nøling om hvor vi burde være. La oss spørre Ham om å avsløre for oss hvordan Han spør etter og hevder vi skal ha ett liv fullstendig overgitt til Ham, å være så full av Ånden som Han kan gjøre oss. La vår lyst være intet mer enn perfekt rensing, nærmest fellesskap, rik fruktbarhet — være Vintreets sanne greiner.

Vedren forfaller, kirken feiler, Kristi formål lider, Kristus sørger på grunn av mangel på helhjertede kristne som bærer mye frukt. Selv om du skjelden kan se hva dette innebærer eller hvordan dette skal skje, så si til Ham at du er Hans grein som skal bære mye frukt; at du er klar til å være Hans disippel i Hans egen betydning av ordet.

Å, Herre Far!. Mine disipler: Hvor mye frukt er beviset om at Du, det sanne Vintreet, har en sann grein i meg — en disippel som er fullstendig til Din benyttelse! Gi meg, jeg ber, den barneliknende bevisstheten om at frukten min er tilfredsstillende for Deg, at Du kan telle mye frukt!