Kjempende tro (Markus 14:26-31, 66-72)


Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»

Markus 14:30


EN ADVARSEL OM FORESTÅENDE ILLOJALITET (Markus 14:26-31)

En hymne av tilbedelse (14:26)

Jesus avsluttet Den siste nattverden med å ta, velsigne, bryte og gi brød til hver av disiplene. Han fulgte opp dette med å gi dem et beger med drikke som de skulle dele. Han ga dem en ny mening til disse symbolene, og fortalte dem at det brutte brødet representerte kroppen Hans og drikken blodet Hans, og at de begge snart skulle bli utgytt på vegne av mange mennesker.

Hans siste forutsigelse var at ikke ville ha samvær over et måltid på den måten lengre “før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike” (Markus 14:25). Det som Han stod overfor ville ikke bli enden på alt; de skulle ha håp fordi en sikker fremtid ville komme. Han ville til slutt bli seirende og feire med dem i Hans rike. Der finnes bevis i evangeliene at disiplene ikke forstod all denne sannheten på dette tidspunktet, men gjorde det etterpå etter at de hadde sett Ham oppstått.

Denne uttalelsen ble etterfulgt av sang av salme mens de forberedte seg på å forlate rommet de var i for å gå til Oljeberget. Normalt ville Hallel salmene (Salme 113-118) bli sunget og messet sammen, de første før måltidet, og de resterende ved slutten av måltidet. Det er trolig at det var en av de siste som Jesus og disiplene Hans sang mens de forberedte seg til å gå ut av rommet.

Et sitat fra Skriften (14:27-28)

Mens de gikk kom Jesus med en annen forutsigelse: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren og sauene skal bli spredt. Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea

Disiplene ville bli overrumplet av det som skulle skje og ville ikke være i stand til å håndtere det. Som et resultat av dette ville de løpe fra situasjonen istedenfor å stå imot det – en ganske vanlig måte å reagere på for mange av oss. Ved å løpe oppfylte de profetien fra Sakarja 13:7 som refererte til Hyrden som ble slått og sauene som ble spredd. Det var en beskrivelse av det faktum at de ville flykte og forlate Ham istedenfor å stå lojalt ved siden av Ham.

Så refererte Jesus til Hans oppstandelse og forklarte dem at ville møte dem i Galilea. Alle disse disiplene var fra Galilea (eneste unntak var Judas), så det var et logisk møtested for å møtes etter oppstandelsen. De ser ikke ut til å ha registrert dette poenget etter hva vi leser om den videre samtalen og fra det faktum at en engel måtte minne dem på dette senere (Lukas 24:6-8).

En protest av lojalitet (14:29-31)

Jesus hadde uttalt ganske klart at Gud ville slå Hyrden og få sauene til å spre seg. Men Peter ville ikke godta at han ville forlate Jesus for noen som helst grunn. Selv om de andre forsaket (forlot) Ham, så ville han være unntaket og forbli lojal.

Jesus la vesentlig til uttalelsen Hans når Han adresserte Peter personlig. Han ville ikke bare være illojal, slik som de andre, men han ville gå et stort skritt videre og åpent fornekte Ham tre ganger. Dette ville skje før hanen hadde galt to ganger. Ordet oversatt “fornekte” i Markus 14:30 betyr å nekte å vedkjenne seg noe eller noen. Peters fornektelse ville være ekstrem og skråsikker. Dette var for mye for Peter! Han reagerte heftig og hevdet at han ville heller dø med Jesus enn å gjøre noe slik.

Peters sterke påstand gjorde antakeligvis de andre modigere, for alle løftet stemmene i enighet.

GRUNNEN TIL PETERS FORNEKTELSER (Markus 14:66-72)

Gjenkjennelse av en utenforstående (14:66-67)

Gruppen ankom Gethsemane hvor Jesus var skuffet over at de ikke klarte å holde våken og be for Ham. Snart kom Judas med forsamlingen av prester, skriftlærde og eldre, og Jesus ble ledet bort for å bli forhørt. Peter fulgte etter til høyesteprestens gårdsplass hvor forhørene ble holdt. Han var nær nok til å bevitne rettergangen, men holdt seg på avstand hor han varmet seg ved et bål.

Alle fire evangeliene beskriver hva Peter gjorde. Ifølge Markus startet det hele da høyesteprestens tjenestejente gikk bort til bålet og gjenkjente Peter. Mens hus så på ham, sa hun «Du var også med denne Jesus fra Nasaret» (Markus 14:67). Det var antakeligvis en foraktelig, anklagende uttalelse.

Johannes 18:15-16 informerer oss at Johannes hadde også fulgt etter gruppen og var til stede på denne tiden. Han var på en måte kjent for høyestepresten og hadde fått lov til å komme inn på gårdsplassen mens Peter fremdeles ventet utenfor. Det var Johannes som snakket til jenten som voktet døren og ba om Peter også kunne komme inn. Det var tydelig at denne jenta gjenkjente Peter og snakket til ham på denne måten.

Den første fornektelsen (14:68)

Jentas observasjon var korrekt, men Peter ville ikke innrømme det. Han benektet straks uttalelsen hennes, og nektet for at han visste noe om det hun hadde sagt.

Markus 14:66 indikerer at Peter var på et lavere nivå av gårdsplassen enn der avhøret av Jesus fant sted. Han var “nede på gårdsplassen“. Det var her at jenta gjenkjente ham og snakket om hans forhold til Jesus. Vi vet at Peter elsket Jesus, ellers hadde han ikke vært tilstede under Jesu avhør. Hans kjærlighet kunne likevel ikke overvinne frykten han følte for å bli identifisert med Jesus og antakelig bli arrestert selv.

Fro å distansere seg litt mer fra Jesus beveget Peter seg fra ilden og bort til portrommet utenfor gårdsplassen, som antakelig var veien som førte ut til gaten. Selv om frykten hans var åpenbar, må vi gi ham ros for å fremdeles holde seg nær isteden for å forsvinne inn i mørket en plass.

Peter la antakelig ikke merke til at hanen gol mens han beveget seg bortover. Men han ville snart huske på den.

Den andre fornektelsen (14:69-70)

Markus sier at den samme tjenestejenta eller en annen så Peter igjen litt senere. Matteus 26:71 og Lukas 22:58 indikerer at der også var andre som gjenkjente ham. Vi kjenner ikke alle detaljene til denne bestemte konfrontasjonen.

Tjenestejenta adresserte ikke Peter direkte, men hun snakket til folkene som stod rundt henne. Hun gjenkjente Peter som en av dem som stadig fulgte etter Jesus. Dersom det var samme tjenestejenta som tidligere, så er det åpenbart at hun var veldig mistenksom på ham til tross for hans tidligere benektelse. Og hun ville ha fulgt etter Peter mens han beveget seg bort fra ilden og bort til portrommet.

Peter benektet for andre gang, og det tok ikke lange tiden før han igjen ble konfrontert med sitt forhold til Jesus. De som snakket påpekte at hans galileiske dialekt avslørte ham. Mistanken spredte seg hurtig blant dem som var til stede.

Den tredje fornektelsen og angeren som fulgte (14:71-72)

Denne gangen bannet Peter og sverget mot det som ble sagt om ham. Det er åpenbart at frustrasjonen hans var på topp, og det er mulig at fryktnivået økte samtidig. Først hadde han benektet at han visste om Jesus; så hadde han nektet at han var en av disiplene; og nå benektet han at han i det hele tatt kjente Jesus. Fornektelsene hans hadde øket i intensitiet. Men utbruddet hans med forbannelser og forsvergelser var antakeligvis annerledes enn det vi tror når vi leser denne uttalelsen.

Det faktum at Peter begynte å kalle ned forbannelser på seg selv og at han forsverget dem betyr ikke at han brukte profaniteter. Istedenfor plasserte han seg selv under Guds forbannelse om han løy for dem og ga en ed, akkurat som i en rettssal, for å bekrefte sannheten i benektelsen hans. Forsiktig med å ikke bruke Jesu navn så benektet Peter ivrig at han kjente denne Mannen.

Når hanen gol igjen, kom Peter igjen til sans og samling, og han innså med ett hva han hadde gjort. Han hadde oppfylt Jesu tidligere advarsel til ham og hadde virkelig fornektet Ham tre ganger. Han angret umiddelbart, og responsen hans var hjertelig. Markus skriver at han brast i gråt, men Lukas sier “Og han gikk ut og gråt bittert” (Lukas 2:62). Kort tid etterpå ble Peter gjenopprettet og ble en av de største kristne lederne noen sinne!


 ORD TIL AVSLUTNING

Peters verden var knust. I den kalde, judeiske natten hadde Frelseren hans blitt arrestert.

Bare noen timer før hadde han feiret påske med sin elskede Frelser og de andre disiplene. Fremdeles oppløftet av Jesu triumferende inntog til Jerusalem hadde Peter full av selvtillit godtatt at denne rabbien, Jesus av Nasaret, virkelig var den Ene som skulle forene jødene med Gud

Så når Jesus snakket nok en gang om døden, så hadde Peter middelbart sverget at han aldri ville forlate sin Messias. Han hadde uttalt «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» (Markus 14:31).

Dette er grunnen til at smerten han følte da han stod i øversteprestens gårdsplass var så akutt. Selv om Jesus hadde advart om at dette ville skje, så kunne ikke Peter tro hva han hadde gjort. Han hadde fornektet Frelseren sin, ikke bare en gang, men tre forskjellige ganger.

Vi vet hva som skjedde videre. Vi vet at Kristus tilga ham og gjenopprettet ham med en spesiell utfordring (Johannes 21:15-19). Vi vet også at denne impulsive disippelen, den som Jesus kalte en “stein” (Matteus 16:18), ville bli en av den tidlige kirkens grunnleggere og en mektig pillar i troen. Han ville skrive to av brevene i Nye Testamentet (1 og 2 Peter) og bli en av de største misjonærene av evangeliet som noensinne hadde eksistert. Han led også martyrdøden for sin Herre.


 

Advertisements
%d bloggers like this: