larshaukeland

Takksigelse

Det kan kanskje betraktes som en kuriøs refleksjon i vestlige kultur, men “tusen takk” i vår normale sosiale utveksling har ikke sitt motstykke i Bibelen. Den nedadgående skikken om å skrive takkekort har litt implisert forbindelse til Bibelen, men de sosiale oppførselen er mer relatert til vår sans for gjensidighet enn det er reflektert i Skriften

Misforstå meg ikke. Det er en god skikk å respondere til en gitt gave eller noens hjelp, og vi burde alle uttrykke vår glede for en gave eller noens hjelp, og vi alle burde uttrykke vår glede over det andre har gjort for oss – selv om slipset vi har fått er “rart” eller blomstene får oss til å nyse. Den gamle klisjeen om at det er tanken som gjelder, gjelder enda. Skikken om å gi takk er til hjelp, både som erkjennelse og som oppmuntring. Men vektleggingen i Skriften er mye mer spesifikk og kretser rundt konseptene bekjennelse og lovprisning.

Det hebraiske  ordet “towdah” blir oversatt “lovprisningsoffer” i 3 Mosebok 22:29, og “takkoffer” i 2 Krønikebok 29:31. Ordet “yadah” er oversatt “prise” i Salme 18:50 og Jesaja 25:1. Det første ordet brukes altså i forbindelse med ofring, og det andre med pris. Begge disse ordene er bygd rundt ideen om “bekjennelse”  – som en opplisting eller erkjennelse av begåtte synder og innvilget tilgivelse. Begge ordene er brukt om private så vel som formelle anledninger, og de antyder konsekvent et vokalt uttrykk (høytsnakking), repetert fellesuttrykk (som i felles tilbedelse), og ofte formell feiring rundt begrepene bekjennelse og lovprisning.

I den norske Bibelen er det stor forskjell på hvordan ordet er oversatt. I 1988 oversettelsen leser vi: “Da sa Josva til Akan: “Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Si meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg!“” I 2011 utgaven leser vi:  Da sa”Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære, og takk ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»” (Josva 7:19) Ordet “pris” er i den nyere utgaven byttet ut med “takk”.

Interessant nok er det hebraiske ordet som vanligvis blir oversatt “pris” eller “lovprisning” ordet halal. De første ordene vi så på er nært koblet med hvorfor vi er takknemlige. Ofte er lovprisning sett i sammenheng med sang. Hebraisk poesi buker parallelle fraser for å utheve den sentrale tanken. Dette er ofte sett i Salmenes bok hvor ordene “pris” og “takk” er oversettelser av det samme hebraiske ordet, ofte satt i sammenheng med “syng”.

“Jeg vil prise Herren for hans rettferd og lovsynge navnet til Herren Den høyeste.” (Salme 7:18)

“Spill for Herren, dere hans trofaste, pris hans hellige navn!” (Salme 40:5)

“Rop av fryd for Herren, dere rettferdige! Det er rett at de oppriktige synger lovsang.
 Pris Herren til lyre, spill for ham på tistrenget harpe!
 Syng en ny sang for ham, spill vakkert og rop med jubel!” (Salme 33:1-3)

o.s.v.

Det Nye Testamentet understreker at individet som takker Gud skal være så nær Gud at denne handlingen av takksigelse er i harmoni med det rasjonelle bak takken. I Gamle Testamentet, derimot, fokuseres det på synlige handlinger som bevis på lydighet.

Den historiske natren av Gamle Testamantet og det hebraiske språket er best forstått ved dets vektlegging av fysisk handling – derfor vektleggingen på ofringens lover og lokaliseringen av tabernaklet og tempelet. Den sammenhengen understeker vektleggingen på bekjennelsen  og lovprisning som del av takksigelsen.

Nye Testamentets karakter og det greske språket er lettere forstått gjennom doktriner den intellektuelle oppfyllelse av profetier. De fire evangeliene noterer historiske hendelser som implementerte Messias arbeid. Epistlene som fulgte undersøker teologien av det arbeidet og skisserer de åndelige holdningene som skulle motivere de “gjenfødte” til å etterligne Jesu Kristi rettferdighet. Slik beveger den troendes takksigelse seg fra nasjonens offer bekjennelse og formaliserte aktiviteter til personlig ansvar, avtale med Skriften, og åpen bekjennelse av bibelsk sannhet.

“Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett” (Romerbrevet 6:17-18)

“Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.”  (Kolosserbrevet 1:12-13)

“Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige”  (Efesrbrevet 1:15-16)

“Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere”  (Filipperbrevet 1:3)

“men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. ” (Romerbrevet 15:9)

“Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.”  (Kolosserbrevet 3:17)

Det er åpenbart at holdningen er viktigere enn handlingen når det gjelder takk.Guds evaluering av hjertene våre ar ikke forandret seg siden skapelsen. Når profeten Samuel i Gamle Testamentet ble overrasket over Guds valg av unge David, så sa Gud til Samuel “Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet” (1 Samuel 16:7). Våre instrukser er akkurat de samme. “Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.” (2 Krorinterbrev 4:18).

Den amerikanske “Thanksgiving” og vår egen “høsttakkefest” er en god ide som burde holdes hvert år. Det ber bra for oss og ta en pause og takke Gud for alt Han har gitt oss. På samme måte er det en god ide å takke Gud for maten enten ved bønn eller sang. Selv ennhva du gjør, så er det innstillingen din inne i hjrtet ditt som er avgjørende. Noen ber høyt for maten hver gang de spiser, men det er bare tomme ord eller tradisjon. Noen hverken ber eller synger for maten, men er takknemlig innerst inne for at Gud har gitt dem mat på bordet. Vi skal imidlertid ikke være redd eller skamme oss for å takke Gud for maten eller andre ting. I alt bør vi takke Ham som har gitt oss livet. Hvert åndedrag vi tar er en gave fra Gud…