7 oktober

Txt: Salme 19:13-15, Efeserne 4:15-16

RYKTE FRØ

“Der går Magni, den nye jenten,” sa Dina til venne hennes i friminuttet. “Jeg så hennes far hente henne etter skolen i går. Han har et stort arr i ansiktet og ser ut som en kriminell.”

“Hva tror du han har gjort? spurte Guri.

Dina trakk på skuldrene. “Hvem vet? Kanskje ranet en bank?”

Da Dina gled ned på setet sitt hørte hun Guri hviske til Petra “Ikke lek med Magni – faren hennes er bankraner.”

Ryktet spredte seg og vokste seg større til alle hvisket om Magni og unngikk henne. En liten stemme inne i Dinas hjerte sa Dina, hva har du gjort? Men hun forsøkte å ikke høre etter.

Da Dina kom hjem la hun seg på plenen for å nyte solskinnet. Hun så en løvetann som hadde gått i frø, så hun plukket den og blåste på den. Frøene fløt avgårde ut i luften som dusinvis av små fallskjermer. “Å, Dina!” utbrøt mor som hadde kommet ut med et glass saft. “De små frøene vil slå rot og vokse flere plagsomme løvetenner! Du får gå å plukke dem opp.”

“Opps!” sa Dina. “Beklager, men det er umulig. De er forsvunnet for godt!”

Mor satte seg i en hagestol. “Vel, dersom du ikke hadde blåst på dem, så hadde ikke vinden gjort det heller,” sa hun. Hun tok en slurk saft. “De små frøene minner meg alltid om ord. Når et ord har kommet ut av munnen vår, så er de vekke for godt også. De gode ordene bygger opp mennesker, men de dårlige river dem ned.” Dina vred seg på stolen da hun husket hva hun hadde sagt om Magnis far. “Før vi sier noe,” fortsatte mor, “burde vi spørre oss selv ‘Er det jeg skal til å si sant? Er det til hjelp for noen? Ville Gud bli glad når jeg sier det?'”

Den lave masende stemmen til Dinas samvittighet så ut til å rope nå. Ordene hennes om Magnis far var definitivt ikke gode eller noe Gud ville sette pris på. De var ikke en gang sanne! Og selv om hun ikke kunne ta ordene sine tilbake, så visste hun at hun måtte gjøre sitt ytterste for å ordne opp i det. Dina sukket mens hun reiste seg og gikk mot huset. “Jeg går inn,” fortalte hun mor.” Jeg må ta noen telefonsamtaler.”

Hva med deg?

Hvilken type ord snakker du? Er de sanne? Snille? Gleder de Gud? Bygger de opp mennesker, eller river de dem ned? Før du sier noe, så må du tenke deg om om ordene vil hjelpe eller skade andre. Ikke slipp ut alle tankene som kommer inn i hodet ditt. Be istedenfor Gud om å hjelpe deg til bare å snakke snille og hjelpsomme ord.

Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!

Salme 141:3

Dagens nøkkelord: SI SNILLE ORD

Advertisements
%d bloggers like this: