larshaukeland

Dag 2: Vingeklippet?

Les: Jesaja 40:27-31

“Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett»?“

Jesaja 40:27

Av og til hører vi en historie om en ørn som er blitt skadet av jegere eller på en eller annen måte skadet av en miljøfare. Historien beskriver vanligvis en dyrevernsgruppe som forsøker å redde ørnen ved å returnere den til villmarken. Noen ganger vil en veterinær med ekspertise med eksotiske fugler bli involvert. Noen ganer vil dyrevernerne ta til takke med mindre enn det ideelle resultatet – plassering av en helbredet ørn i en lokal zoologisk hage, for eksempel.

Naturen håndterer syke og skadede med røffhet. En ørn som ikke kan sveve? Vel, den er som “en sittende and”!

Når vi sonderer betydningen av Jesajas utstrakte metafor i Jesaja 40:27-31, så burde hjertene våre glede seg over ordbildet som det ender opp med (40:31) – svevende ørner! Men kanskje humøret vårt synker igjen, nesten umiddelbart. Som ørner som blir tvunget til å haike fra by til by finner vi ofte våre hyppige feil i å sveve ydmykende, absolutt skremmende og i verste fall livsfarlig.

Hva holder deg borte fra himmelen?

Vi får en pekepinn om hvem Jesaja opprinnelig skrev til. Gjennom denne profeten stiller Herren et stikkende spørsmål: “Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: Min vei er skjult for Herren?”

Disse menneskene, Guds utvalgte folk, hadde fortalt løgner til seg selv om og om igjen. “Gud vet ikke hvordan dere lider” sa de. “Og om Han vet det, så bryr Han seg ikke. Vi er helt på egen hånd. Enten vil Han ikke hjelpe, eller så kan Han ikke hjelpe.”

Kanskje ikke en gang innser at de har repetert – og trodd – Satans løgner. Men det hadde slått vinden ut av seilene deres; det hadde stoppet oppdriften som de hadde svevd på. Herren i sin dype kjærlighet og bekymring for sitt folk, sonderer mistilliten og tvilen deres.

Vers 27 stiller et stort spørsmål! Kan det være at Herren stiller deg det samme spørsmålet i dag?

TENK PÅ: Hva sier jeg til meg selv – kanskje bare halvbevisst – om min Guds kraft? Om Hans kjærlighet for meg og Hans villighet eller mulighet for å hjelpe meg? Hvilken sannhet burde jeg fortelle meg selv istedenfor – med jevne mellomrom og overlegg?

BØNN: Hellige Ånd, Ordet ditt er sannhet… hele sannheten og intet utenom sannheten… Løft meg opp på de varme strømningene av din tilgivende kjærlighet og styrke – din kjærlighet og styrke for meg personlig… i Jesus min Frelser. Amen.