Vers 9

“Og Gud sa: La vannet under himmelen samles på ett sted, og det tørre land komme til syne. Og det ble slik.”

1 Mosebok 1:9

Nok en gang taler Gud og får ting til å skje. “Vannet” her (“mayim“) er også et flertallsord som får oss til å tenke på verdenshavene. Likevel går det fram av sammenhengen at alt vannet under himmelen var samlet slik at det dekket over jordens overflate. Først i dette verset får Gud det tørre land til stige opp slik at det kom til syne strender og fast grunn. Vi ser igjen at Guds Ord er mektig og kan få hva som helst til å skje. Vi vet ikke sikkert hvilke mekanismer Gud brukte for å gjøre dette, og vi vet heller ikke om det som steg fram var ett stort super-kontinent. Det vi vet med sikkerhet er at jorden nå ikke ser ut som den gjorde da. Det vil jeg komme nærmere inn på senere. Det er imidlertid ikke tvil om at det må ha vært sterke krefter og ekstrem varme til stede.

Dette verset kunne ikke stå alene, men er avhengig av versene som står ovenfor. Gud kunne ikke gjøre noe med vannet under himmelen før Han hadde laget himmelen, noe som Han gjorde i verset før dette. Himmelen er også viktig for å kunne hjelpe med distribusjon av lys, som ble skapt på skapelsens første dag.

Vannet ble nå samlet på “ett sted” slik at “det tørre land” kunne komme til syne, eller bokstavelig “det tørre”. “Hayyabbashah“, som er ordet brukt her, blir av noen kommentatorer oversatt som “kontinenter”. men er vanligvis bare oversatt som “tørr jord”. Det er meget trolig at dette bare var ett super-kontinent som ble oppdelt enten under syndeflommen eller i Pelegs dager da jorden ble delt opp (vil bli tatt opp under 1 Mosebok 10:25).

Igjen ser vi at det Gud ønsket og befalte, det skjedde. Så langt i verdenshistorien var alt fullkomment.


 

Advertisements
%d bloggers like this: