larshaukeland

Dag 14: Tilhørighet, mer enn noensinne

“…denne hemmeligheten er …Kristus i dere, håpet om kjærlighet.”

Kolosserne 1:27

Forandringer i omstendighetene våre kan gjennom årene bringe med seg plutselig strid i vår indre ånd. Vi føler kanskje at vi har blitt “avkuttet” når ting som har vært en viktig del av livene våre ikke lenger er en realitet lengre – som jobben vi har hatt i alle år, huset vi har bodd i lenge, eller det å ha flere familiemedlemmer under samme tak.

Vi kan føle oss fremmedgjort, avvist, utstøtt eller ignorert.

Men i Gud har vi en tilhørighet som er basert på evig, betingelsesløs kjærlighet – kjærlighet som aksepterer oss uten hensyn for hva vi har eller ikke har oppnådd. Han har ønsket oss velkommen inn i en union med Seg selv som overgår all annen intimitet og permanens. Sammen med alle de troende fra alle tidsaldre er vi barn av Faderen, Sønnens brud, og tempelet som den Hellige Ånd bor i.

Denne tilhørigheten som Gud gir oss betyr at vi også kan fastslå med sikkerhet at vi er Hans venner.

“Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, og Hans pakt skal bli dem kunngjort.”

Salme 25:14

I Kristus kan vi si med sikkerhet og fryd “Slik er min elskede, slik er min venn” (Salomos høysang 5:16).

Jesus lover:

“Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, det har jeg kunngjort dere.”

Johannes 15:14-15

Og så sier Han:

“Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.”

Johannes åpenbaring 3:20

Vår tilhørighet betyr også at vi kan med visshet tenke på oss selv som borgere i Guds himmelske rike. “Det har behaget deres Far å gi dere riket,” sa Jesus i Lukas 12:32. På grunn av Kristus har vi “vårt hjemland i himmelen” (Filipperne 3:20).

“Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til Hans behag, med blygsel og ærefrykt.”

Hebreerne 12:28

“For vi har en blivende stad, men søker den som kommer.”

Hebreerne 13:14

Jeg takker Herren for at jeg aldri trenger å se meg selv som mangelfull eller en utenforstående, eller som mindreverdig til de som ser seg selv som eksklusive eller del av en elite når jeg er i Kristus. Jeg tilhører allerede den spesielle gruppen som er viktigst av alle, og jeg er kvalifisert for den gruppen ganske enkelt fordi Kristus bor i meg (se Kolosserne 1:27).

Nå tilhører jeg Jesus Kristus (se Efeserne 2:13). Jeg tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud (se 1 Korinterbrev 3:23). Gjennom Kristus tilhører jeg universets Gud, den ultimate kilde for tilhørighet. Jeg er nå “kommet nær til ved Kristi blod” (Efeserne 2:13). Jeg “er de helliges medborgere og Guds husfolk” (Efeserne 2:19). Jeg er et fullverdig medlem av “menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene” (Hebreerne 12:23).

Jeg takker Herren for at Han ville ha meg og ledet meg til Ham for sin egen fornøyelse og glede. Jeg er Hans! Jeg tilhører universets allmektige Gud! For en fryd dette er – og for en beroligende middel det er for de gangene jeg er fristet til å føle meg fremmedgjort eller ekskludert eller ignorert av andre. Jeg har alltid Herren, og jeg tilhører alltid Ham.

Jeg priser Herren for Hans rike kjærlighet som har ønsket meg velkommen inn til et fellesskap med Ham, en union som overgår all annen intimitet og permanens. I Hans øyne vil jeg aldri være en utenforstående, men en “innenforstående”.

Jeg takker Herren for at Han har brakt meg inn i sirkelen av Hans kjærlighet og formål. Takk til Herren for kirken som er min evige familie og hushold og nasjon. Jeg fryder meg i den varme omfavnelsen som tilhørigheten til Deg medfører – alt på grunn av Deg!

Jeg takker min underfulle Gud  for Hans intense, personlige kjærlighet. Jeg ønsker spesielt å takke Ham for vårt vennskap, et vennskap hvor Han åpenbarer så mye og deler så mye med meg – så mange planer og ønsker og løfter og forpliktelser… så mye om Seg selv, og så mye om meg.

Jeg takker min kjære, elskede Konge for at Han med glede har ønsket meg velkommen inn til borgerskap i Sitt rike. Hans lovede rike er sannelig mitt sanne og beste hjemland. Må Hans rike komme! Må jeg hver eneste dag finne fryd og glede i den mangfoldige tilhørighet jeg har med Ham.

—