29 september: Vredens lovsang

Selv menneskers harme blir til lovsang for deg, harmen ender med høytid.”

Salme 76:11

Salmisten bekrefter her ikke bare Guds suverenitet, men avgrenser også klart grensene (eller grenseløsheten) av Guds styre.

En matematisk ligning blir på en måte satt foran oss. Av alle de mulige handlingene, følelsene, og bestemmelsene som menneskene er i stand til, er en bestemt mengde vrede (raseri, gift) tillatt — bare den mengden som vil bli brukt til å bringe lovprisning til Herren. Resten er holdt tilbake.

Omfanget av Guds styre over menneskeheten inkluderer da ethver potesiell mulighet som vi kan forgifte planeten vår med ved våre gjerninger eller ord eller avgjørelser. De som vil bli overstyrt til å lovprise Herrens navn blir tillatt, alle andre mulige utfall blir holdt tilbake.

Der er intet rom for oss i likningen for giftige gjerninger som blir begått uten at Gud har kjennskap til dem, eller som ikke vil bli overtsyrt til å lovprise Hans navn. Menneskehetens vrede vil enten bringe pris til Herren, eller så vil den bli holdt tilbake.

Plutselig løper flere historiske hendelser opp i minnet, og får oss til å sette spørsmålstegn ved validiteten til salmistens klare uttalelse. Hva med Hitlers vrede mot jødene, og muslimske ekstremister mot kristne? Og likevel proklamerer Guds Ord fremdeles: menneskenes vrede vil prise Herren, og resten av vreden vil avstå.

For en stor trøst det er, midt i menneskehetens mest forferdelige øyeblik, å vite at Gud fremdeles er på tronen Sin, og at Han fremdeles utøver Hans suverene tilbakeholdelse og overstyrende makt til å bringe ære til Hans navn, til tross for menneskehetens største ondskap.


 

%d bloggers like this: