larshaukeland

23 november: Samsons tro

“Da ropte Samson til Herren og sa: «Min Herre og Gud, husk på meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg får hevn over filisterne for det ene øyet mitt.»”

Dommerne 16:28

For en pinlig scene. For et skammelig opptog.

Samson, som hadde vært dommer over Israel i 20 år, hadde blitt velsignet med overnaturlig styrke, og hadde drept tusen filistere med bare et bein i hånden  — den selvsamme Samson stod nå i filisteres stadium, hvor ha ble ydmyket og en grunn for takksigelse til deres hedenske guder.

Og verst av alt var dette: han var der på grunn av sin egen synd, sin egen dumhet. Fordi ha ikke ville si ei til fristerinnen han, Delila, hadde han blitt tatt på sengen, forsvarsløs og hjelpeløs. Øynene hans var blitt stukket ut fordi han hadde vært blind slik at han ikke kunne se hvor farlig synd er.

Hvorfor kan noen bruke Samson som et eksempel på tro? Burde han ikke være et eksempel på hvordan å kaste vekk alt Gud har gitt deg og gjøre et komplett rot av livet ditt igjen og igjen? Vel, han er det også…

Men Samson er også et eksempel på sann tro, Gud-ærende, verdens-overvinnende tro. Gud selv nevner navnet hans blant de få utvalgte som er inkludert i Bibelens “hall of fame” i Hebreerne 11. Fordi, gjennom tro ble Samson “gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt” (11:34).

Selv etter alle tabbene hans, all hans skammelige atferd, alle hans avskyelige syder, så hadde Samson nok tro til å komme tilbake til Gud og be om tilgivelse og helbredelse. Forestill deg frekkheten! Og likevel roser Gud ham for hans tro. Faktum er at de type tro er nevnt som en av de mest  modige og beundringsverdige som finnes.

Du som er troende, dersom livet ditt er et eneste rot, så følg Samson og snu deg mot Gud. Han vil høre deg, og Han vil helbrede deg.